Storparten av modulen er viet norsk og internasjonal arkitekturhistorie, blant annet om hvordan ideologiske forankringer, produksjonsforhold og andre drivkrefter påvirker arkitekturen. Første seminar er i sin helhet viet eldre arkitekturhistorie, fra antikken til midten av 1800-tallet. Andre seminar handler om nyere arkitekturhistorie, fra midten av 1800-tallet frem til i dag. Hovedpoenget er å bli kjent med ulike perioder, stilistiske ideal, byggeskikker og sentrale begrep i arkitekturhistorien, samt å forholde seg kritisk til arkitekturhistorieskriving gjennom historiografiske innsikter.
Første dag av seminar II er felles med urbanisme, under tittelen «urbaniserte landskap», som dreier seg om mangfoldet av urbaniserte landskap og byforståelsesmodellene som beskriver disse. Det handler om suburbane og periurbane landskap, storbyregioner, småbyer og bygdebyer, med utgangspunkt i norske bylandskap.
Studentene kjenner viktige deler av vestlig arkitekturhistorie og kan et stykke på vei problematisere historieskrivingen og de teorier, idealer og prinsipper som er brukt i utforming av arkitektur til ulike tider. De har fått et innblikk i ulike byggeskikker, materialutvikling og estetiske ideal.
Studentene skal kunne forholde seg analytisk og kritisk reflekterende til arkitekturhistorie, og kan se sammenhenger mellom økonomiske drivkrefter, ideologiske forankringer, arkitekturstrategier og fysisk utvikling. De skal også få et visst innblikk i hvordan store arkitekturprosjekt påvirker urbane landskap.
Modulen består av to seminarer og en avsluttende muntlig presentasjon.
Seminar I:
Seminar II:
Muntlig:
Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
---|---|---|---|
Hjemmeeksamen | Individuell | Bestått / ikke bestått | Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er to dager før seminaret med muntlige presentasjoner. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelse av neste modul. |