fbpx Kan teater gjøre barnevernet bedre? | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

Kan teater gjøre barnevernet bedre?

Gjennom teater kan vi få frem hvordan barnevernet oppleves av de som har relasjoner til tjenesten. Det gir grunnlag for nye samtaler om hvordan vi kan forbedre den. Foto: Jonatan A. Quintero/Kristiania.

Kan teater gjøre barnevernet bedre?

KUNNSKAP FRA AHO: Skal vi skape et bedre barnevern, må vi forstå hvordan tjenesten oppleves av de som har relasjoner til den. Teater og design kan hjelpe oss med det.

DESIGN: Hvordan kan vi forme velferdstjenestene våre slik at de blir bærekraftige og oppleves som verdige? Det er et spørsmål som blir stadig mer aktuelt i en fremtid med flere eldre, strammere offentlige budsjetter og innføring av ny teknologi. 

Når beslutninger som påvirker velferdstjenester skal tas, har folks opplevelser av tjenestene en tendens til å forsvinne. Vesentlig innsikt drukner i rapporter, statistikk, og øvrig beslutningsgrunnlag. 

- For å forstå hvordan systemene faktisk fungerer, er det viktig å forstå hvordan brukere, pårørende, fagfolk, ledere og andre opplever dem. Det er nødvendig for å gjøre dem bedre, fremholder Audun Formo Hay. Han er psykologspesialist i samfunnspsykologi og doktorgradsstipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Les også: Forskningsprojektet Re:Structure får 16 millioner fra Forskningsrådet for å forebygge ungt utenforskap

Vil vise mangfoldet av opplevelser

Hay har sammen med Bærum kommune, designstudenter ved AHO og scenekunststudenter ved Kristiania utforsket hvordan kompleksiteten i barnevernet kan fremstilles. Studien viser at det er viktig å fremheve mangfoldet av opplevelser folk har i systemet fremfor å redusere dem. 

Barnevernet er en velferdstjeneste som både støtter barn og familiene deres, men har også makt til å gjennomføre svært inngripende tiltak. 

- Vi ønsket å fange hvordan dette ofte gjør relasjonene mellom folk emosjonelt ladet på en måte man vanligvis ikke får frem i rapporter og statistikk, forteller Hay.  

Les også: Dyrk mulighetene du ikke planla for

Artikkelen fortsetter etter bildet.
Mer enn 800 har sett forestillingen om hvordan barnevernet oppleves. Forestillingen inspirerte til  nye samtaler om hvordan barnevernet er, hvorfor det er slik og hvordan det kan bli bedre, Foto: Jonatan A. Quintero/Kristiania.

Viser kompleksitet gjennom teater

Mer enn 100 aktører i barnevernet, inkludert ungdom, foreldre, fosterfamilier, sosialarbeidere, byråkrater og politikere, medvirket i forskningsprosjektet. Studien ble gjennomført over en periode på fire måneder.

Målet var altså å fange opp hvordan barnevern oppleves av alle de ulike aktørene. 

For å få til det, kombinerte forskerne systemorientert design, som handler om å forstå komplekse systemer, med ulike metoder fra teater.

Deltakerne eksperimenterte med ulike måter å fremstille barnevernssystemet på, og hvordan systemet ble opplevd, både i samtaler, verksteder (workshops), og teaterøvelser. 

Les også: – Vi skal bli best på design for havindustrien 
 

Nye tanker om hvordan barnevernet kan bli

Resultater av studien ble presentert gjennom en samskapt, interaktiv teaterforestilling med 800 besøkende. Forestillingen baserte seg på et omfattende empirisk materiale.

- Målet med forestillingen var skape nye samtaler om barnevernet gjennom å levendegjøre hvordan det oppleves fra ulike aktørers perspektiv, forteller Audun Formo Hay.

Forestillingen ble fulgt opp av en serie med dialoger.

– Levendegjøringen inspirerte til verdifulle samtaler blant aktørene om hvordan barnevernet er, hvorfor det er slik, og ikke minst, hvordan det kan bli bedre. Disse spørsmålene ble mer viktige for folk, fortsetter han.

Resultatene av studien er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Contexts—The Systemic Design Journal. Prosjektet er en del av et større doktorgradsprosjekt der Hay, som er ansatt i Bærum barneverntjeneste, forsker på hvordan ulike dialoger kan bidra til endring i komplekse velferdstjenester. 
 

Handler om folks liv

- Velferdstjenester handler om folks liv. Når vi skal forme disse tjenestene kan vi ikke utelukkende redusere folks opplevelser til tekst, tall og figurer. Da risikerer vi å forme fremtidens velferdstjenester på måter som på ulike måter oppleves som uverdige, advarer Hay.

Ifølge Hay kan vi både forbedre eksisterende systemer og samtidig skape nye og mer fleksible tjenester for fremtiden gjennom å fokusere på hvordan vi opplever og forstår hverandre. - Edruelige utredninger, analyser og statistikk skal naturligvis være sentrale i utforming av velferdstjenester, sier Hay

- Denne studien indikerer at slik informasjon bør suppleres med mer autentiske fremstillinger av hvordan folk opplever disse systemene. Det gir andre perspektiver som også er viktige, melder designforskeren. 

 

Råd til beslutningstakere 

Audun Formo Hay gir med bakgrunn i studien to råd til beslutningstakere, forskere, byråkrater og designere som jobber med å forme fremtidens velferdssystemer. 
  1. Fokusér på mangfoldet av opplevelser for å forstå velferdstjenester bedre. Disse opplevelsene er helt sentrale for hvordan tjenestene fungerer, de er ikke bare et resultat av dem. 
  2. Ta i bruk ulike tilnærminger til å representere folks opplevelser, gjerne gjennom kreative og interaktive metoder. Disse vil ofte vise bedre hvordan systemene virker i folks levde liv. Teater er her brukt som et eksempel.
- Vi kan bidra til å engasjere flere til å ta initiativ til viktige og riktige endringer i tjenestene om vi legger til rette for dialog som inkluderer ulike aktørers opplevelse av tjenestene, konkluderer han. 

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 
 

Referanser:  

 

Fakta om studien 

  • Studien «Acting on Emotions: Designing with the relational dramas in welfare systems» er gjennomført i samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Bærum kommune.
  • Studien er en del av Audun Formo Hays doktorgradsprosjekt ved AHO. 
  • Hovedforfatter: Audun Formo Hay.
  • Medforfattere: Jonathan Romm, Simen Formo Hay, Hobbe Mikae, Jenny Holm, Bjørgum, Lara van der Poel, Yijuan Wang, Anna Kristine Aarø Halvorsen, og Per Roppestad Christensen, masterstudenter ved AHO og Kristiania.