Fra Arendal til Steinkjer: Diplomstudenter får medieoppslag over hele landet
Mange av diplomoppgavene ved AHO i år engasjerte seg i viktige debatter i store og små lokalsamfunn. I hele sommer har det dukket opp lokalavis-artikler om AHO-studenter.
Arkitekt Ingeborg Mull ville bruke diplomoppgaven til å fremme sin stemme i debatten om nødboligene for rusmisbrukere på Torbjørnsbu i Arendal. Det plukket Agderposten opp, og Mull kunne fortelle avisa hva hun mener om dårlige boforhold og utilstrekkelige midlertidige løsninger.
– Det føles viktig at jeg bruker stemmen min og belyser dette, sier Ingeborg Mull til Agderposten, og forklarer hvordan hun har lagt vekt på at nødboligene skal føles som et hjem, og ikke en institusjon.
Lokalavisa har skrevet mye om rusmisbrukernes boforhold ved Torbjørnsbu bofellesskap i Arendal.
For Mull var det enkelt å velge tema for diplomoppgaven ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
– Slik nødboligene står nå, har det stått i flere år, tilsynelatende uten at noen tar ansvar, og nå ser det ut som at saken gjemmes bort. De som holder til der, og er avhengig av tilbudet, fortjener verdige liv, sier hun til lokalavisa.
Diplomoppgaven består av et forslag til nye boliger på Torbjørnsbu, med særlig fokus på kvinner i aktiv rus.
– Ønsket mitt går først og fremst på å øke bevisstheten rundt temaet, og vise at arkitekter har en plass i debatten, sier hun til Agderposten.
Varaordfører Inger Brokka de Ruiter (SV) sier til avisa at hun er imponert.
– Det er noe av det mest rørende jeg har møtt. At noen ønsker å ta tak i denne typen problemstilling står det veldig stor respekt av, sier politikeren til Agderposten.
Konstituert kommunalsjef for sektoren kultur og inkludering, Lena Halvorsen, er også intervjuet i artikkelen og må svare på kommunens videre planer for nødboliger.
Ingeborg Mull avslutter intervjuet med Agderposten med å si at hun ser fram til å jobbe mer med å fremme forslaget sitt videre etter sommeren.
For abonnenter av Agderavisa kan hele saken leses her: «Tar saken i egne hender. Nå har hun skissert løsning for nødboligene» (agderavisa.no).
Landskapsarkitekt Kaveh Kawousi har laget en plan for drabantbyen Bjørndal i Søndre Nordstrand i sin diplomoppgave. Han har laget en ny modell for byvekst, klima- og naturtilpasning og sosiale møteplasser i drabantbyer og andre perifere bystrøk.
Det vekket lokalavisa VårtOslos interesse, og de møtte Kawousi i begynnelsen av juli. I intervjuet skriver avisa om hvordan Kawousi har tatt utgangspunkt i egen oppvekst på Bjørndal og utdannelsen som landskapsarkitekt, for å finne en vei ut av uføret området befinner seg i.
– Klimakrise, naturkrise og ulikhetskrise rammer en allerede presset befolkning hardt. Det er nødvendig å skape langsiktige framtidsvisjoner. Jeg har arbeidet fram én mulig visjon, sier han til lokalavisa.
VårtOslo skriver om hvordan Kawousi har brukt gamle flyfoto til å kartlegge hvor det var jordbruksland under gårdene Bjørndal og Slime. På den dyrkbare jorda som er igjen, foreslår han at det plasseres parsellhager.
– Andre steder i bydelen har parsellhager vist seg som gode steder for naboer å treffes, særlig for de eldre, sier landskapsarkitekten til avisa.
Les mer om Kawousis oppgave her.
For abonnenter av VårtOslo kan hele saken leses her: «Landskapsarkitekt Kaveh (27) bodde selv på Bjørndal. Her er hans plan for å gjøre området til et bedre sted å bo og holde Slimeveien åpen» (vartoslo.no).
Arkitekt Edvard A. Rølvaag arbeidet med utvikling av Carlsentomta i diplomoppgaven sin. Tomta ligger i hjertet av Sandefjord sentrum, og Rølvaag har laget et forslag som åpner opp og gjør stedet mer offentlig tilgjengelig enn det kommunen og utbyggere har ønsket hittil.
Sandefjord blad intervjuet Rølvaag i midten av juli. «En arkitektstudent fra Bærum kan ha løsningen», slår avisa fast, og intervjuer Rølvaag om tomta som kan bli et viktig sted for Sandefjords befolkning.
AHO-arkitekten sier til avisa at Carlsentomta har potensiale til å gi mer tilbake til byen. Han foreslår et mangfoldig og engasjerende bymiljø med varierte publikumsrettede funksjoner på tomta.
I det siste forslaget fra lokale eiendomsutviklere og Sandefjord kommune, skal alle byggene på tomta rives. Rølvaag påpeker overfor avisa at dette ikke er god klimapolitikk.
– Med tanke på at vi står overfor en klimakrise der byggebransjen er ansvarlig for omtrent 40 prosent av globale karbonutslipp, bør bevaring og transformasjon i det minste vurderes som et alternativ verdt å utforske, sier han.
Saken kan leses i sin helhet i Sandefjords Blad her: «Arkitektstudent med forslag for Carlsentomta: – Vi må bevare Sandefjords fineste solvegg!» (sb.no).
Arkitekt Lise Benum Kjeldseth brukte diplomoppgaven fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo til å foreslå ny bruk av en sentral bygning i Steinkjer. Kjeldseth er fra Beitstad, et tettsted nord for Steinkjer, og hadde gode minner fra Dampsaga kulturhus. Nå er bygningen tom, og det er ikke heldig, sier Kjeldseth til Steinkjer-Avisa:
– Jeg har mange gode minner fra Dampsaga og ser på det som en av byens viktigste møteplasser opp gjennom min oppvekst. Stillheten kler ikke bygningene og jeg har dedikert min diplomoppgave til bringe livet tilbake til eiendommen, sier hun til lokalavisa.
Arkitekten har laget et forslag til hvordan Dampsaga folkehøgskole kan se ut. Hun ser for seg hvordan 90 elever kan bringe nytt liv til sentrum og studere fag med nordtrøndersk identitet, som tømmerdrift, skogbruk, jakt og fiske.
Kjeldseth har tenkt utradisjonelt og vil gjøre de tre tidligere kinosalene i det gamle kulturhuset til boliger.
– I årene som kommer blir det viktigere og viktigere å bruke de bygninger som allerede står der. Det er gjort beregninger som sier at rundt 80 prosent av de bygningene vi har i 2050 allerede er bygget og at framtiden mye handler om å ta vare på, og å gjenbruke det vi allerede har, sier Lise Benum Kjeldseth til Steinkjer-Avisa.
Saken kan leses i sin helhet i Steinkjer-Avisa her: «Slik ser arkitekten Lise for seg Dampsaga: – Spennende å tenke utradisjonelt« (steinkjeravisa.no).
Kjeldseths diplomoppgave ble også omtalt i Trønder-Avisa. For abonnenter kan saken leses her: «Nyutdannet arkitekt med sprekt forslag for etterbruk av Dampsaga» (t-a.no).
– Det føles viktig at jeg bruker stemmen min og belyser dette, sier Ingeborg Mull til Agderposten, og forklarer hvordan hun har lagt vekt på at nødboligene skal føles som et hjem, og ikke en institusjon.
Lokalavisa har skrevet mye om rusmisbrukernes boforhold ved Torbjørnsbu bofellesskap i Arendal.
– Saken gjemmes bort
For Mull var det enkelt å velge tema for diplomoppgaven ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.– Slik nødboligene står nå, har det stått i flere år, tilsynelatende uten at noen tar ansvar, og nå ser det ut som at saken gjemmes bort. De som holder til der, og er avhengig av tilbudet, fortjener verdige liv, sier hun til lokalavisa.
Diplomoppgaven består av et forslag til nye boliger på Torbjørnsbu, med særlig fokus på kvinner i aktiv rus.
– Ønsket mitt går først og fremst på å øke bevisstheten rundt temaet, og vise at arkitekter har en plass i debatten, sier hun til Agderposten.
Varaordfører Inger Brokka de Ruiter (SV) sier til avisa at hun er imponert.
– Det er noe av det mest rørende jeg har møtt. At noen ønsker å ta tak i denne typen problemstilling står det veldig stor respekt av, sier politikeren til Agderposten.
Konstituert kommunalsjef for sektoren kultur og inkludering, Lena Halvorsen, er også intervjuet i artikkelen og må svare på kommunens videre planer for nødboliger.
Ingeborg Mull avslutter intervjuet med Agderposten med å si at hun ser fram til å jobbe mer med å fremme forslaget sitt videre etter sommeren.
For abonnenter av Agderavisa kan hele saken leses her: «Tar saken i egne hender. Nå har hun skissert løsning for nødboligene» (agderavisa.no).
VårtOslo intervjuet Kawousi
Landskapsarkitekt Kaveh Kawousi har laget en plan for drabantbyen Bjørndal i Søndre Nordstrand i sin diplomoppgave. Han har laget en ny modell for byvekst, klima- og naturtilpasning og sosiale møteplasser i drabantbyer og andre perifere bystrøk. Det vekket lokalavisa VårtOslos interesse, og de møtte Kawousi i begynnelsen av juli. I intervjuet skriver avisa om hvordan Kawousi har tatt utgangspunkt i egen oppvekst på Bjørndal og utdannelsen som landskapsarkitekt, for å finne en vei ut av uføret området befinner seg i.
– Klimakrise, naturkrise og ulikhetskrise rammer en allerede presset befolkning hardt. Det er nødvendig å skape langsiktige framtidsvisjoner. Jeg har arbeidet fram én mulig visjon, sier han til lokalavisa.
Dyrkbar jord kan skape møteplasser
VårtOslo skriver om hvordan Kawousi har brukt gamle flyfoto til å kartlegge hvor det var jordbruksland under gårdene Bjørndal og Slime. På den dyrkbare jorda som er igjen, foreslår han at det plasseres parsellhager.– Andre steder i bydelen har parsellhager vist seg som gode steder for naboer å treffes, særlig for de eldre, sier landskapsarkitekten til avisa.
Les mer om Kawousis oppgave her.
For abonnenter av VårtOslo kan hele saken leses her: «Landskapsarkitekt Kaveh (27) bodde selv på Bjørndal. Her er hans plan for å gjøre området til et bedre sted å bo og holde Slimeveien åpen» (vartoslo.no).
For bevaring og lokal verdi i Sandefjord
Arkitekt Edvard A. Rølvaag arbeidet med utvikling av Carlsentomta i diplomoppgaven sin. Tomta ligger i hjertet av Sandefjord sentrum, og Rølvaag har laget et forslag som åpner opp og gjør stedet mer offentlig tilgjengelig enn det kommunen og utbyggere har ønsket hittil. Sandefjord blad intervjuet Rølvaag i midten av juli. «En arkitektstudent fra Bærum kan ha løsningen», slår avisa fast, og intervjuer Rølvaag om tomta som kan bli et viktig sted for Sandefjords befolkning.
AHO-arkitekten sier til avisa at Carlsentomta har potensiale til å gi mer tilbake til byen. Han foreslår et mangfoldig og engasjerende bymiljø med varierte publikumsrettede funksjoner på tomta.
Oppfordrer til å bevare
I det siste forslaget fra lokale eiendomsutviklere og Sandefjord kommune, skal alle byggene på tomta rives. Rølvaag påpeker overfor avisa at dette ikke er god klimapolitikk. – Med tanke på at vi står overfor en klimakrise der byggebransjen er ansvarlig for omtrent 40 prosent av globale karbonutslipp, bør bevaring og transformasjon i det minste vurderes som et alternativ verdt å utforske, sier han.
Saken kan leses i sin helhet i Sandefjords Blad her: «Arkitektstudent med forslag for Carlsentomta: – Vi må bevare Sandefjords fineste solvegg!» (sb.no).
Nytt liv til gammelt kulturhus
Arkitekt Lise Benum Kjeldseth brukte diplomoppgaven fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo til å foreslå ny bruk av en sentral bygning i Steinkjer. Kjeldseth er fra Beitstad, et tettsted nord for Steinkjer, og hadde gode minner fra Dampsaga kulturhus. Nå er bygningen tom, og det er ikke heldig, sier Kjeldseth til Steinkjer-Avisa: – Jeg har mange gode minner fra Dampsaga og ser på det som en av byens viktigste møteplasser opp gjennom min oppvekst. Stillheten kler ikke bygningene og jeg har dedikert min diplomoppgave til bringe livet tilbake til eiendommen, sier hun til lokalavisa.
Arkitekten har laget et forslag til hvordan Dampsaga folkehøgskole kan se ut. Hun ser for seg hvordan 90 elever kan bringe nytt liv til sentrum og studere fag med nordtrøndersk identitet, som tømmerdrift, skogbruk, jakt og fiske.
Vil bevare og vise fram gamle bygg
Kjeldseth har tenkt utradisjonelt og vil gjøre de tre tidligere kinosalene i det gamle kulturhuset til boliger. – I årene som kommer blir det viktigere og viktigere å bruke de bygninger som allerede står der. Det er gjort beregninger som sier at rundt 80 prosent av de bygningene vi har i 2050 allerede er bygget og at framtiden mye handler om å ta vare på, og å gjenbruke det vi allerede har, sier Lise Benum Kjeldseth til Steinkjer-Avisa.
Saken kan leses i sin helhet i Steinkjer-Avisa her: «Slik ser arkitekten Lise for seg Dampsaga: – Spennende å tenke utradisjonelt« (steinkjeravisa.no).
Kjeldseths diplomoppgave ble også omtalt i Trønder-Avisa. For abonnenter kan saken leses her: «Nyutdannet arkitekt med sprekt forslag for etterbruk av Dampsaga» (t-a.no).
