Er det mulig å puste nytt liv i de forfalne låvene på Jæren?

ARKITEKTUR: 1900-talls-låvene på Jæren er ikke som låver andre steder. De er utformet med utpreget følsomhet for vindretninger og mye friskt vær. 

Låvene preger landskapet med sine rare tak, karakteristiske siloer og lappeteppe av ulike materialer. Bygningene er tydelig forankret i lokale byggetradisjoner. 

– 1900-talls-låvene er viktige for Jærens landskap, arkitektur og identitet. De er en umistelig del av den jærske kulturarven, fremholder Frida Dahl Obrestad, som er nyutdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

Obrestad kommer fra Jæren, og legger ikke skjul på at hun er fascinert av arkitekturen som disse 1900-talls-låvene representerer.

Les også: Arkitektur som løser samfunnsutfordringer: Én av seks tendenser i diplomprosjektene til nyutdannede arkitekter

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Frida Dahl Obrestad har i sitt diplomprosjekt ved AHO utforsket hvordan vi kan revitalisere Jærens karakteristiske løer.

Truet kulturarv

På tross av den sentrale rollen de fyller, er låvene truet fra flere hold.

Først og fremst av ny lovgivning med krav om løsdrift av kyr fra 2034, som betyr at dyrene ikke lenger kan stå i båser. Hver av kuene trenger mer plass enn låvene opprinnelig ble tegnet for. Samtidig endres landbruket gjennom automatisering, robotisering og innføring av øvrig ny teknologi. 

For å møte utviklingen, velger flere bønder å bygge nye, moderne produksjonsanlegg med forhåndsproduserte materialer fremfor å tilpasse de eksisterende låvene til nye krav. Dette er pregløse bygninger uten røtter på Jæren.

Resultatet er et sørgelig syn. Når 1900-talls-låvene ikke lenger brukes og står tomme, setter forfallet inn og risser gradvis inn stadig tydeligere spor etter seg i bygningsmassen.

Les også: Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad

Vil revitalisere låvene 

Frida Dahl Obrestad har i sitt diplomprosjekt ved AHO utforsket hvordan låvene på Jæren kan få lov til å fortsette å være det de alltid har vært. 

Hun har vært opptatt av å finne svar på hvordan vi kan ta vare på de særpregede kvalitetene og ånden til denne bygningstypen, og samtidig revitalisere dem til å møte nye krav og ny teknologi.

Frida Dahl Obrestad valgte seg ut gården Sør-Reime, som ligger i nærheten av Nærbø i Hå kommune i Rogaland. Dette er en typisk representant for denne bygningstypen, i en sliten og forfallen tilstand. 

– Målet har vært å skape et program for revitalisering som kan være en modell og strategi til inspirasjon også for andre gårder på Jæren, erklærer hun. 

Utforsk diplomprosjekter på AHO: Diplomprosjekter i arkitektur, design og landskapsarkitektur

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Slik kan den karakteristiske låven Sør-Reime på Jæren revitaliseres. Foto: Frida Dahl Obrestad.

Arkitektur for bønder og for kyr

Frida Dahl Obrestad gjennomførte feltstudier på den utvalgte gården for å bli kjent med og forstå de bygningsmessige strukturene. 

– Den største utfordringen i prosjektet har vært å forstå hvordan ting henger sammen strukturelt, sier hun. Det er helt nødvendig innsikt for å vite hva du må ta vare på, hva du kan endre på og hvordan du best kan legge til noe.

Obrestad har ønsket å beholde så mye som mulig av eksisterende materialer og strukturer, og samtidig gjøre nødvendige endringer inne på låven. Hun har eksperimentert med nye løsninger på nødvendige funksjoner, blant annet et nytt foringssystem. Så har hun skjønnsomt lappet videre på den eksisterende låven med utvidelser basert på lokal byggeskikk. 

Jærbuen har samtidig vært opptatt av å skjønne kuen så langt det er mulig, og skape arkitektur som er bra både for bønder og kuer. – Jeg ønsket å optimalisere låven både for bønder og for kuer.

Gjennom diplomprosjektet demonstrerer Obrestad hvordan det er mulig å revitalisere den opprinnelige låvebygningen til å møte nye krav om løsdrift av kyr og ny teknologi.

Den nyutdannede arkitekten har gitt kyrne mer plass enn det som kreves, og gitt dyrene bedre lysforhold og økt frihet. De kan når som helst velge å gå ut av låven for å tråkke rundt i det vakre landskapet sommer som vinter gjennom en nytegnet rampe. 

– Det ville være utrolig kjekt om prosjektet kan sette spor etter seg i praksis, avslutter Frida Dahl Obrestad. Og dermed bidra til å redde en truet kulturarv. 

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 

Referanse: 

Frida Dahl Obrestad (2024): Løå: Revitalizing the 20th-Century Barn of Jæren. Diplomprosjekt i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

Vi vil gjerne høre hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no