Viktigere med bredere fortau enn egne sykkelfelt i bysentrum

Tekst: Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur ved Institutt for Urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), og partner i Bokemo.

BYUTVIKLING: Noe av det herligste i Oslo er å trille på sykkel ned til byen uten omtrent å tråkke på pedalene en eneste gang. 

Jeg bor på Galgeberg i Gamlebyen på kote 60, mens jobben ligger i Kirkegata i Kvadraturen på kote 3. Så jeg bare ruller ned på jobben på egne sykkelfelt på én-to-tre.

Men jeg sykler bare når det er tørt, pent, lyst og mildt, for når det det mørkt, vått, glatt og eller kaldt fra november til mars, tar jeg bussen eller trikken, ellers så spaserer jeg siden det går ofte omtrent like fort som det å vente på trikken eller bussen. 

Dessuten er Oslo ganske bratt, og det er tungt å tråkke hjem og oppover med varer og stæsj.

Les også: – Vi må ha trær i byene, ellers hæler vi ikke å bo her

Oslos satsing på sykkel

I et stort avisoppslag mandag den 11. november oppsummerer Aftenposten Oslos satsning på sykkel de siste 10 åra. Det er bygd over 107 km nye sykkelveier og 48 km sykkelvei er oppgradert. 

Andelen bilreiser er redusert fra 35 til 26 % siden 2013.

Mens bilen representerer friheten på bygda, er bilen nesten bare heft i byen. Dessuten koster det i gjennomsnitt over 100 000 kroner per år å eie og drifte en bil, og vi vil gjerne bruke pengene på noe annet enn på kjerra, som jo er et stort tapsprosjekt. Etter utgifter til bolig, er utgifter til bil den desidert største kostnaden i norske husholdninger.

Les også: Fem grep for strategisk ledelse av byer

Staseligste gaten

Tusenvis av parkeringsplasser i Oslo er fordufta. Ofte er det rett og slett kjempebra at gatene ikke bare blir parkeringsplasser: Ei av de aller staseligste gatene i landet er Gyldenløves gate, som er utforma som en esplanade, det vil si med en allébeplantning av lindetrær midt i gatesnittet.

Det var her Dronning Maud kunne ri i det grønne fra Slottsparken til Frognerparken. Det brede gatesnittet var fylt opp av parkerte biler, som gjorde denne parkgate til en parkeringsplass.

Nå er de nye sykkelstiene malt som røde løpere over de tidligere parkeringsplassene, og det er som om Vestkanten har kommi til seg sjøl igjen. De vakre gatene i de historiske bydelene kler dårlig bilismen.

Les også: Olympisk feiring av bykultur

Vi er 100 prosent fotgjengere

De syklende er blitt flere: men de utgjør bare faktisk 8,6 % av hverdagsreisene, som tross alt er en fordobling på 10 år. Og risikoen for sykkelulykker er halvert. Undersøkelsen viser også at hele 39 % av alle reiser foregår til fots. 

Jeg vil også hevde at vi er 100 % fotgjengere, siden vi blir det når vi går av sykkelen, bussen eller trikken eller ut av bilen eller toget, går vi jo uansett det siste stykket.

Men sykkel eller ei, det viktigste er å lage ordentlige gode, breie, beplanta fortau. 

Les også: Kan Kvadraturen bli Oslos nye boligsentrum? Ja, det er fullt mulig.

Kongen som satte spor etter seg

Christiania (Kvadraturen i Oslo) ble grunnlagt av kong Christan IV AV Danmark-Norge for akkurat 400 år siden. Ingen av våre konger har satt så store spor etter seg. 

Formelt var Christian IV konge i 60 år, men han utøvet regjeringsmyndighet i 52 år. Han stod for hele syv byplaner.

Spesielt var han fornøyd med den nye byen Christiansand (Kristiansand), som er den perfekte renessanseplan med sju ganger ti gater i stramt rutenett med vann på tre sider. Både i Kvadraturen i Oslo og i Kristiansand er gatene bygd med 24 alens bredde, dvs. 15 m. Alle disse gatene eksistere i dag.

Kvalitet fremfor kvantitet

Kvadraturen er et eneste stort arkitekturmuseum med bygninger av høy kvalitet fra hver eneste epoke siden middelalderen, om man tar med Akershus festing. Men flere av disse sentrale hovedstadsgater er utforma som trafikk-korridorer, som Skippergaten og Tollbugate.

Og Schweigaards gate på andre sida av jernbanen, må være Europas styggeste gate med oseaner av asfalt til de kjørende og trange fortau for de gående. Disse elendige, treløse gatene fører til forslumming der ingen vil bo eller ingen vil investere.

I sentrum blir det viktigere med bredere fortau enn egne sykkelfelt, så kan får syklene dele plassene med bilene i 30 km/t slik det nå er i Rådhusgata.

Den nye samferdselsbyråden melder om at det skal satses på mer kvalitet enn kvantitet. Mitt råd til byrådet i Oslo, og til alle andre byer i Norge; start med å lage breie, beplanta fortau, siden vi alle er 100 prosent fotgjengere.

Referanse: 

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i fagtidsskriftet Arkitektur 14. november 2024 med overskriften «– Sykkel eller ei, det viktigste er å lage ordentlige gode, breie, beplanta fortau».

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no