Foto: Jeppe Sophus Lai.
Arkitektur-teater: Livet er et hvitt bånd
En lyd-arkitektonisk opplevelse
Da klokken slo seks onsdag kveld, stod det en kø av forventningsfulle gjester i høgskolens bakgård. Ryktet om et slags arkitektur-teater hadde spredt seg, med instrukser om å ha mobil og hodetelefoner klart ved oppmøte. Pulje for pulje ble de sluset inn, for en lyd-arkitektonisk opplevelse.
Forventningsfulle gjester i AHOs bakgård. Foto: Jeppe Sophus Lai.
Hva om vi påstår at livet er et hvitt bånd, dette båndet holder vi opp mot lyset og når vi holder det sånn ser vi at på flere steder er stoffet slitt, på flere steder er det som om veven er i ferd med å gå i oppløsning. Og om vi trekker litt ekstra i dette båndet akkurat der hvor der ser ut til å være svakest, ja da vil det ryke. Kan det gi mening å betrakte overgangene i livet som slike litt svake punkter?
Slik starter det performative verket.
Refleksjoner rundt trygghet
De 14 rommene har fått titlene bibliotek, kjøkken, gymsal, tribune, bil, trikk, mormors kjøkken, kott, foreldrenes værelse, byrom, bad, galleri, soverom og t-bane. Hvert rom har sin særegne atmosfære, og gjennom en QR-kode har rommene fått sitt eget lydspor, som kan spilles av mens en er i de ulike rommene. Lydene beveger seg fra rom til rom.Ut fra refleksjoner om utrygghet og trygghet knyttet til forskjellige typer rom og livets ulike faser, har studentene bygget og undersøkt arkitektoniske ideer, scenekunstteknikker, konstruksjoner, lys, materialmøter og atmosfære.
Toril Goksøyr og Camilla Martens har snakket med studentene om trygge og utrygge rom. Kunstnerduoens håp er at studentene skal erfare at dype personlige opplevelser er en uslåelig ressurs, og at disse opplevelsene alltid er knyttet til en spesifikk livsfase.
Den modige kunne bevege seg i flere etasjer. Foto: Jeppe Sophus Lai.
Et bærekraftig samarbeid
Det er 58 arkitekturstudenter, et lærerteam bestående av syv arkitekter og kunstnerduoen som har samarbeidet om prosjektet. I tillegg har verksmestrene ved AHO medvirket til gjennomføringen.Størsteparten av materialene er gjenbruksmaterialer fra prosjektets sponsorer. Stillaset kan naturligvis samles og brukes på nytt.
Lærerne og studentene er takknemlige for prosjektets sponsorer, som er Nasjonalmuseet, OBOS, Moelven, HC Thauglands Trælastforretning, Essve, Doserne AS og CC Tekstilservice.
Tekst: Jeppe Sophus Lai. Seniorrådgiver, kommunikasjonsenheten ved AHO.
Ta med mobiltelefon og høretelefoner for å oppleve det performative verket.
