Skaper fast grunn for samarbeid på toppen av Oslo

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

ARKITEKTUR: Voksenåsen, beliggende på toppen av Oslo, er Norges nasjonalgave til Sverige som takk for den humanitære hjelpen vi fikk under andre verdenskrig. Voksenåsen har siden åpningen i 1960 engasjert seg i kontaktskapende virksomhet mellom Norge og Sverige innen samfunnsliv, språk og kultur. 

Voksenåsens arkitektur og historie gjør den ypperlig som arena for å lære sammen og utvikle ideer til å skape rom og steder som stimulerer til samtaler og kunnskapsutveksling. 

– Det skjer noe med mennesker som møtes her, konstaterer Maria af Klinteberg Herresthal, administrerende direktør for Voksenåsen. 

Behovet nettopp for inviterende plasser for gode møter mellom mennesker har aldri vært større enn nå. Voksenåsen ønsket derfor å utvikle en lærings- og samarbeidsarbeidsarena for fremtidens arkitekter som skulle styrke og utvikle relasjonene mellom Sverige og Norge. 

Les også: Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad

Artikkelen fortsetter etter bildet.

På toppen av Oslo troner Voksenåsen, Norges nasjonalgave til Sverige. Foto: Hanna Birkeland Bergh.


Reelt oppdrag 

Voksenåsen utviklet sammen med Pernilla Glaser, erfaren prosessleder og fasilitator i det svenske arkitekturmiljøet, en prosjektidé for et reelt arkitektoppdrag som skulle løses av arkitektstudenter.

De kontaktet arkitektutdanningene ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) for å engasjere studenter ved de to institusjonene til å løse et reelt arkitektoppdrag i løpet av tre dager sammen med sine lærere. 

En langhelg i oktober møttes åtte andreårsstudenter ved AHO for aller første gang åtte femteårsstudenter fra KTH for sammen å løse et oppdrag,

De fikk blinket ut en fysisk plass på fem ganger fem meter der de sammen skulle skape en installasjon som reflekterte Voksensåsens historie og mål om samarbeid og demokrati. 

Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter 

Artikkelen fortsetter etter bildet. 

Her skal det bygges en møteplass for gode samtaler for å skape en bedre fremtid. Foto: Hanna Birkeland Bergh.

Bygger med kassert stein

Lærerne, Hanna Birkeland Bergh fra AHO og Michela Barone Lumaga fra KTH, hadde bestemt at studentene skulle arbeide med kassert stein fra containerne til steinbedriften Ellingard. 

Studentene startet byggeprosjektet en torsdag ettermiddag med et verksted (workshop) som introduserte oppdraget, stedet og materialet, for så å designe og realisere prosjektet gjennom helgen.

– Det er første gang jeg har jobbet med et prosjekt med så kort tidsramme og så mange mennesker som ikke hadde møtt hverandre tidligere. Det var lærerikt å tvinges til å ta raske beslutninger og med en gang gå i gang med å utvikle og produsere løsninger, sier Saga Sjöö, arkitektstudent ved KTH. 

Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst 

Fullskala, permanent installasjon på toppen av Oslo 

– Dette ble et vinn-vinn-prosjekt. Studentene utviklet nye ferdigheter, byggebransjen fikk introdusert et forslag til hvordan de kan bruke sine restmaterialer og Voksenåsen fikk et nytt, vakkert sted, sier universitetslektor Hanna Birkeland Bergh ved AHO. 

Arkitekstudentenes læringsutbytte kan oppsummeres i fem hovedpunkter:

• De fikk brynt seg på et reelt oppdrag i full skala (1:1) som skulle bli til en permanent installasjon og møteplass.
• De fikk  lære å jobbe med stein som materiale, med kyndig veiledning fra murere fra samarbeidspartner Ellingard AS.
• Samtidig fikk de trening i å samarbeide med andre, både håndverkere og studentene fra et annet studiested.
• Og det hele skulle fullføres innenfor ekstremt korte tidsfrister.
• De fikk også erfare at det skjer noe på byggeplassen som de kanskje ikke forutså i design- og planleggingsfasen. 

– Studentene fikk oppleve at det er mulig å bygge noe vakkert med kasserte materialer. Rest- og gjenbruksmaterialer har sin egen estetikk, - de er ikke perfekte. Da må vi skape et system, eller design, som får frem det beste i materialene, fremholder Bergh. 

– Jeg ble gledelig overrasket over hvor raskt vi kom opp med en bærende idé og hvor enkelt vi traff beslutninger sammen, selv med så mange involverte, sier arkitektstudent Sofia Walter ved KTH. 

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig? 

Artikkelen fortsetter etter bildet. 

Kasserte steiner ble hentet ut av containerne til steinhandleren Ellingard. Her sorteres de får å få nytt liv i installasjonen "Fast Grunn".
Foto: Hanna Birkeland Bergh.

Fast grunn for samarbeid 

Den ferdige installasjonen har fått navnet «Fast grunn». Navnet har dobbel bunn. Det henspiller på stein som et solid, jordnært materiale. Men er også knyttet til fast grunn og fysisk møteplass for samarbeid som gir håp om en bedre fremtid. 

Hele 843 steiner har fått nytt liv i installasjonen, som offisielt åpnes våren/forsommeren 2025. 

– Det er blitt en fantastisk vakker plass, sier oppdragsgiver Maria af Klinteberg Herresthal ved Voksenåsen kultursenter. – «Fast grunn» forteller historien om hva Voksenåsen kan bidra til, og arkitektenes rolle i å skape gode møteplasser på tvers av land og kulturer, fortsetter hun.  

– Vi lærere og studentene er veldig stolte av det vakre prosjektet de har bygget, av materialer som ellers skulle kastes, konkluderer lærer Hanna Birkeland Bergh.

Arkitektstudent Sophie Egervari ved KTH fremhever erfaringene i å samarbeide med studenter fra AHO. – Det kan virke som de to utdanningene har ulike tilnærminger til å undervise arkitektur. På AHO er praktiske verksteder i større grad integrert i studiene enn på KTH. Det var storartet å utveksle erfaringer, fremholder Egervari. 

Ifølge Linh Tran, også arkitektstudent ved KTH, er det mulig å gjenkjenne mønstre fra personlighetene til hver enkelt av studentene som sammen skapte «Fast grunn». – Det er poetisk, avrunder hun.
 

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no