Må endre synet på 3D-printing

3D-printing, også kjent som Additive Manufacturing, blir av enkelte sett på som en del av en ny industriell revolusjon der «hvem som helst kan lage hva som helst».

Men hva skal vi med designere når vi har algoritmer til å gjøre samme jobben?
 

Møter motstand

- Det er en viss motstand i designmiljøet mot 3D-printing for allmennheten. Det har vært benyttet i flere tiår som et modellverktøy, men er nå på god vei til å bli en produksjonsmetode. Problemet er at det råder en tro om at teknologier styrer sin egen utvikling. En bekymring om at det skal erstatte designeren og eksisterende produksjonsmetoder, sier William Kempton.

Det er kanskje ikke så rart. På få år brukes 3D-printing stadig mer, til for eksempel flymotorer, i legemiddelindustrien eller til å lage møbler. Selv bilindustrien ser ut til å omfavne teknologien, der store aktører som Ford nå har opprettet såkalte ‘Advanced Manufacturing Centres’ i Statene. Med en prislapp på over 45 millioner dollar er det ingen tvil om at ny produksjonsteknologi er av betydelig interesse.

Ingen erstatning               

Selv om det blir brukt i flere industrier, mener Kempton at det fortsatt er mer enn nok plass til at både printere og mennesker lager bruksgjenstander.

- Mange har en blind holdning om at nyere er bedre, og vi må benytte oss av ny teknologi. Det er problematisk fordi det gir for stor verdi til denne teknologien fremfor hva vi kan bidra med som mennesker, sier han.

- En 3D-printer kan aldri erstatte individualiteten til en designer. Den har ikke samme allsidighet som en designer og vil kun utvikle et produkt basert på samme måte, med samme verktøy. Å ha tilgang til et slikt verktøy betyr heller ikke at man blir en bedre designer.
 

Viktig i designutdanningen

Kempton mener det er viktig at fremtidens designere ser annerledes på bruken av 3D-printing. Som en del av sin doktorgrad har han utviklet et program der designstudenter skal reflektere rundt 3D-printing ved å bruke skaperglede som utgangspunkt for å oppdage teknologien på nytt. 

- Ved å eksperimentere, stille spørsmål ved og utfordre nåværende bruksmåter av 3D-printere er vi også med på å utvikle teknologien. Kreative metoder er designeres måte å drive vitenskapelig forskning på. Det å skape ting gir oss muligheten til å gjøre ulike observasjoner og fortolkninger av ideene vi ønsker å utforske. Vi ønsker å skape en debatt om hvor langt teknologien kan gå, i stedet for å se det som en trussel mot designeres tradisjonelle måte å arbeide på, sier Kempton.

Modellen viser ulike tilnærming til hvordan man kan lære om 3D printing. Den spenner seg mellom aktiv eksperimentering der teknisk forståelse er i fokus, og observasjon i sosial kontekst.