Tegneskolen i Christiania – Norges første arkitekturskole
Det er en klar oppfatning i arkitekturhistorien at norske arkitekter på 1800-tallet ble utdannet i Tyskland på grunn av mangel på kunstakademier i hjemlandet. En ny avhandling viser at Tegneskolen i Christiania utdannet mange flere arkitekter enn tidligere antatt.
På 1800-tallet ble en norsk arkitektstand etablert. Nasjonsdannelsen, industrialismen og en stadig økende bybefolkning førte med seg mange byggeoppgaver, og antallet arkitekter økte.
På linje med andre europeiske land var det ønske om et kunstakademi, en norsk skole for utdannelse av håndverkere, kunstnere og arkitekter. Dermed ble Tegneskolen i Christiania opprettet i 1818. Denne inngår i dag i Kunsthøgskolen i Oslo. Tegneskolen oppnådde imidlertid aldri status som et fullverdig kunstakademi. På papiret var hovedoppgaven å undervise håndverkere i tegning.
– Dette var først og fremst en skole for håndverkere. Tegneskolen var likevel den eneste offentlige skolen for estetisk utdannelse, det var dette som var muligheten her til lands. Overraskende mange norske arkitekter ble utdannet her – skolen er å regne som Norges første arkitekturskole, sier Mathilde Sprovin ved AHOs Institutt for form, teori og historie.
Hun har skrevet doktoravhandling om Tegneskolen i Christiania og skolens arkitekturundervisning, og med det tatt et dypdykk i skolens undervisningsmateriale, historie og statistikk.
I arkitekturhistorien er den tyske påvirkningen på norsk arkitektur viden kjent, og forklart med at norske arkitekter dro til Tyskland for studier. De norske forhold for arkitekturutdannelse er i liten grad studert.
– 343 norske arkitekter ble utdannet før 1910. 176 av disse var elever ved Tegneskolen, og 75 av dem hadde skolen som eneste studiested. Det er mange flere enn vi hadde trodd som kun har bakgrunn fra Norge. Tegneskolen trer med dette fram i historien som en etablert utdannelsesinstitusjon for norske arkitekter, sier Sprovin.
Tyskland kom til Norge
Norges historiske bebyggelse, slik vi blant annet finner den i bymiljøer som 1800-tallets murgårdskvartaler (leiegårdsbebyggelsen), setter sitt tydelige preg også på nåtidsomgivelsene. Leiegårdsbebyggelsen blir gjerne omtalt som «Berliner-arkitektur», og er spesielt konsentrert om den nyrenessanse og nybarokke stil. Betegnelsen indikerer at mange av arkitektene var utdannet i Tyskland.
– Dette kan ses fra flere vinkler. Jeg har funnet mye tysk undervisningsmateriale fra den norske Tegneskolen. Berliner-arkitekturen var altså ikke nødvendigvis et resultat av norske arkitekter som dro til Tyskland, men også at Tyskland kom til Norge – i form av undervisningsmateriell, forklarer Sprovin.
En omstilling av AHOs historie
For arkitekturutdannelsens del medførte oppstarten av Norges Tekniske Høgskole i 1910 en avvikling av arkitekturundervisningen ved Tegneskolen.
Etter krigen var et skrikende behov for arkitekter bakgrunnen for at det sommeren 1946 ble opprettet Krisekurs for krigsrammede arkitekter ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SKHS). Dette kurset ledet til opprettelsen av Statens Arkitektskole i Oslo i 1961, som skiftet navn til Arkitekthøgskolen i Oslo i 1969, og siden til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 2005.
– Det hevdes at AHO hadde sin oppstart i 1961. Men det hadde ikke vært mulig å opprette Statens arkitektskole hvis det ikke hadde vært lange tradisjoner for arkitektutdanning ved SKHS, som igjen hadde bakgrunn fra Tegneskolen. AHO er dermed del av en 200 år gammel historie som spenner tilbake til de sentrale tiårene for nasjonsbyggingen omkring grunnlovsåret 1814, hevder Sprovin.
Mathilde Sprovin (f. 1978) er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet ved Drammens Museum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Byantikvaren i Oslo og hos Fortidsminneforeningen.
Hun disputerte for doktorgraden ved AHO den 1. desember.