Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad

ARKITEKTUR: To lærere og ni masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har høsten 2024 dykket ned i arkivene på Henie Onstad Kunstsenter. 

Samtidig har de undersøkt bygningen helt ned i dens aller minste detaljer og hatt samtaler med nøkkelinformanter blant nåværende og tidligere ansatte på kunstsenteret på Høvikodden i Bærum.

- Vi studerer arkitekturen gjennom å granske materialene og komponentene som er brukt. Ved å fokusere på de små bestanddelene, avdekker vi fascinerende historier som både komplementerer og utfordrer det vi vet fra før, sier universitetslektor Nicholas Ryan Coates ved Institutt for arkitektur ved AHO. 

– Som detektiver utvikler vi hypoteser, og jakter etter bevis, supplerer Erik Langdalen, som er professor i arkitektur ved AHO. 

Resultater fra kurset vises i en utstilling i vestibylen på Henie Onstad frem til 15. desember 2024. 

Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst 

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Fra arkivene: Medieomtale av kunstsenteret på Høvikodden. Foto: Nicholas Ryan Coates.

Radikalt og innovativt kunstsenter

Henie Onstad Kunstsenter ble tegnet av de unge norske arkitektene Jon Eikvar og Svein-Erik Engebretsen og innviet 23. august 1968. 

Senteret bærer navn etter skøyteløperen og Hollywood-filmstjernen Sonja Henie og hennes ektemann, skipsreder Niels Onstad, som tok initiativ til og finansierte kunstsenteret.

Henie Onstad Kunstsenter var radikalt for sin tid, både når det gjelder kuratoriske ideer og den innovative arkitekturen. Kunstsenteret siktet inn mot en ny definisjon av kunst, med fokus på samspillet mellom samtidsmusikk, dans, performance, film og fotografi ved siden av maleri, tegning og skulptur – som engasjerte publikum på nye måter.

Relativt nyutdannede Eikvar og Engebretsen fra Staten arkitektskole ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (en forløper til dagens AHO) gikk seirende ut av finalerunden i arkitektkonkurransen i 1965 med sitt innovative forslag inspirert av tidens idéstrømninger. 

Prosjektutviklingen og byggeprosessen utviklet seg i tråd med det radikale museumskonseptet, inkludert eksperimentering med nye materialer. Resultatet ble en toppmoderne kulturinstitusjon –inspirert av Moderna Museet, Stedelijk Museum og Louisiana Museum of Modern Art.

Siden 1968 har bygget blitt utvidet, endret og restaurert flere ganger, og kunstsenteret har fått rennommé som en av de ledende kunstinstitusjonene i Skandinavia.

Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter 

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Bli kjent med arkitekturen på Henie Onstad. Fra utstillingen i nedre vestibyle. Foto: Nicholas Ryan Coates.

Granskning på åstedet

Erik Langdalen og Nicholas Ryan Coates gjennomførte høsten 2024 seminarkurset «The Provenance of an Art Center. Re-Store: Høvikodden» med ni masterstudenter på arkitekturprogrammet. 

Undervisningen og utforskningen har foregått på selve åstedet for granskingene, én dag i uken fra slutten av august til begynnelsen av november. 

– Vi ble møtt med komplett åpne dører, og fikk tilgang til alt og alle på Kunstsenteret. Her har vi følt oss hjemme, fastslår Nicholas Ryan Coates.

Ifølge Langdalen er det viktig for kommende arkitekter å være ute i verden, og studere innovative eksempler og hente ut kunnskap som ligger i skjæringspunkter mellom arkitektur, håndverk og industri. 

– Vi må være der det skjer, i bygningene og ute på byggeplassene, understreker han.

Skaper arkitekturhistorie gjennom materialene

Hver av studentene fikk tildelt et eget fokusområde for sin utforsking, slik at granskingene omfatter både tak, vegger, dører og vinduer, gulv trapper, heiser og ramper, belysning, møbler og gjenstander, tekniske systemer så vel som drift og vedlikehold. Altså mye mer enn fasaden.

Gjennom grundige undersøkelser av arkivene, og gjennom befaringer i bygget, har studenter og undervisere ved AHO blant annet kartlagt eierskapshistorikk, produksjonshistorikk, økonomi, opprinnelse, bruk og endringshistorikk for dets komponenter og materialer. 

Granskningene har blant annet avdekket at Widerøe, som tok luftfoto av byggeprosessen, og holdt til et steinkast unna på Fornebu, hadde et søsterselskap som leverte aluminiumsplater til himlingene og fasaden på kunstsenteret.

- Ved å konstruere en alternativ historie om bygget utfordrer vi måten vi forstår og vurderer bygg på – og kan kanskje endre måten vi transformerer dem på i fremtiden, fremholder Langdalen og Coates.

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig? 

Må tenke nytt om arkitektur 

– Vi må forberede kommende arkitekter på en tid der den akselerende klimakrisen gjør at vi i større grad må bruke eksisterende bygg til nye formål, fremholder Erik Langdalen. 

Da trenger vi flere arkitekter som evner å tenke annerledes om arkitektur, at det ikke bare handler om å bygge nytt. Skal vi transformere eksisterende bygninger, må vi forstå de materielle sidene ved et bygg. 

- Kunnskapen om materialenes opprinnelse (proveniens) kan hjelpe oss til å finne en balanse mellom bevaring av bygningens historiske verdier og  potensialene for gjenbruk og transformasjon, sier Erik Langdalen.

Gjennom seminarkurset på Henie Onstad har studentene fått førstehånds innsikt i hvordan de kan gå inn i transformasjons- og endringsprosjekter. 

Kafeen på Henie Onstad har nylig fått nye restauratører. Kanskje kan de hente inspirasjon fra hvordan kafeen så ut i tidligere tider gjennom å studere studentenes utstilling?

Studenter som medforskere 

Seminarkurset om opprinnelsen til et kunstsenter kan også betraktes som et krasjkurs i forskning der studentene blir medforskere i et større pågående forskningsprosjekt.

Hvilke fordeler og ulemper ligger i å engasjere masterstudenter som medforskere?
– Vi utvikler ny kunnskap side om side og sammen med studentene. Vi får opp volumet på arkivarbeidet. Studentene kommer inn med friske øyne og skaper nye hypoteser de kan utforske på sine respektive materialområder, svarer Coates. 

-  De finner mange ting vi ellers ikke hadde funnet. Vi får masse nytt materiale, nye tanker og ideer, supplerer Langdalen. - Og det er absolutt ingen ulemper ved å gjør det, understreker han.

Etter hvert som utforskingen av arkitekturen på Henie Onstad materialiserte seg i håndfaste resultater, åpnet Henie Onstad et rom i nedre vestibyle for en egen utstilling om arkitekturen på Henie Onstad, som vises fra 8. november til 15. desember 2024. 

Seminarkurset og utstillingen er en del av forskningsprosjektet Provenance Projected. Architecture Past and Future in the Era of Circularity ved AHO, ledet av Mari Lending og Erik Langdalen.

Materialet vil også bli brukt i en bok Erik Langdalen skal skrive om arkitekturen på Henie Onstad, med planlagt utgivelse til kunstsenterets 60-årsjubileum.

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no