Trenger bedre design når sekundene teller

Se for deg at alarmen går på et oljerigg, i et flyveledertårn eller ombord i en båt. Den ansvarlige operatøren har maks to minutter på å ta riktig beslutning, for eksempel om en eventuell evakuering.
 
Hva slags informasjon bør brukeren ha for å unngå feil? Hvordan beveger kroppen seg når sekundene teller, hvor ser øynene først? Hvilke systemer er tilgjengelig innen umiddelbar rekkevidde?
 
– Systemet bør følge operatørens naturlige arbeidsflyt og arbeidsplassen må være tilrettelagt for dette. Hvis systemet er for krevende til at den operatøren klarer å ta riktig valg i en krisesituasjon kan det få enorme konsekvenser, enten ved at liv går tapt eller ved at det fører til omfattende kostbare skader på materiell eller miljø, sier Jan Fredrik Schønheyder.

Trenger bedre design     

Schønheyder har skrevet doktoravhandling om bruk av design i sikkerhetskritiske systemer i ingeniørtunge miljøer. Han har besøkt oljerigg, vært med i fly på jakt etter tyvfiskere, inn i operasjonsstuer og på ubåter, og fått en unik forståelse av utfordringene disse høyrisiko-miljøene står ovenfor.
 
– Selv om det blir stadig mer vanlig å benytte seg av design og konseptutvikling i utviklingsfasen, er det viktig at enda flere får en annen tilnærming til systemene, sier ph.d-kandidaten.

Design kan redde liv

Han viser til ulykker der dårlig designet system har fått katastrofale konsekvenser. 11 menneskeliv gikk tap og enorme mengder olje strømmet ut i Mexicogulfen da BPs oljeplattform Deepwater Horizon eksploderte i 2010. Det er konkludert med at en av grunnene var at operasjonssystemet var for dårlig designet og at det begrenset operatørenes mulighet til å respondere i en stresset situasjon.
 
– Det er et stort og viktig samfunnsansvar å designe systemene på best mulig måte, sier Schønheyder.
 
Forståelse for situasjon og prosesser som foregår i hjerne og fysiologi er også viktig.
 
– Kjedsomhet og stress er vesentlige faktorer for at ulykker skjer. Systemer bør være utviklet for å ta høyde for at brukerne kan miste fokus.


Schønheyder har utviklet en metode der man bruker "situation awareness theory" til å validere konseptdesign av sikkerhetskritiske systemer.

Designmodenhet

Organisasjoner Schønheyder har jobbet med har sett verdien av interaksjonsdesign, både med tanke på sikkerhet og økonomisk gevinst.
 
– Tung industri er moden for å bruke design og de siste 10 årene har det skjedd mye. Likevel må enda flere tørre å stole på viktigheten av design.
 
– Hvis interaksjonsdesign er med tidlig i konseptfasen vil de sørge for et brukersentrert system der teknologien avgjøres etter en forståelse av selve situasjonen. Får vi justert og validert designet tidlig, kan valg av teknologi komme etterpå. Det er operatørens ønskede handlinger som avgjør prosessen i en krise, sier han.

Begrensninger inn i studiet

Schønheyder mener denne type ingeniørtung praksis må inn i undervisningen i større grad.
 
– Studentene vil ha stor nytte av å se de begrensingene som finnes i forskjellige miljøer. Designmetoden dikteres etter type jobb. På en ubåt eller oljerigg vil man ikke kunne bruke macen eller mobiltelefonen på grunn av eksplosjonsfare. Hvordan skal du da designe et sikkerhetskritisk system? Du må tenke og jobbe annerledes. Praksis er noe annet enn et trygt klasserom, og dette bør studentene trene på, sier han.