Ulik oppfatning av arkitektens rolle

Barbro Grude Eikseth har sett på hvordan arkitektstudenter står rustet for arbeidslivet når det gjelder kommunikasjon og samarbeid med oppdragsgivere, brukere og samarbeidspartnere. 23. august disputerte hun for doktorgraden ved AHO.

Hun mener at de tre arkitektutdanningene i Norge – AHO, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Bergen arkitekthøgskole (BAS) – har forskjellige syn på hva arkitektur er.

– Ved AHO betraktes gjerne arkitektur som en del av et større estetisk og kulturelt felt, der det legges vekt på originalitet og arkitekten som et unikt, skapende individ. Ved NTNU finnes et mangfold av uttrykk og tilnærmingsmåter i spennet mellom kunst, teknikk og samfunn. Men utdanningen her har et noe mer praksisnært utgangspunkt med større vektlegging av teamarbeid, ”live studios” og muligheter for fordypning i blant annet prosjektledelse, eiendomsutvikling og forvaltning. På BAS kombineres kunstneriske og samfunnsorienterte tilnærminger. Her står verdier som demokrati, inkludering og kollektiv deltakelse sterkt, sier Eikseth.

Hun mener det er uproblematisk at studenter stiller ulikt etter endt utdanning.

– I det store og det hele får studentene mye av den samme kunnskapen og ferdighetene på de ulike skolene. De ulikhetene som finnes er kanskje bra ­– det trengs ulike arkitekter i samfunnet.

Kommunikasjon og samarbeid

Mange studenter opplever en stor overgang når de skal ut i yrkeslivet. Eikseth mener gode kommunikasjonsferdigheter må komme sterkere og mer systematisk inn i utdanningen.

– Arkitektur er så komplekst, og det er mange involvert i dannelsen av arkitektur. Det krever mer av arkitekten enn å være en god formgiver. Man må også kunne skape noe sammen med andre. En student som har med seg en åpen innstilling og konkrete kommunikasjonsverktøy fra utdanningen får kanskje til mer enn en som ikke har det, sier hun.

Hva er arkitektur?

Utgangspunktet for Eikseths avhandling var et ønske om å åpne opp og sette ord på noe av det uhåndgripelige ved faget. Hva innebærer det å være arkitekt? Hvordan blir man arkitekt? Hun oppdaget at studentene på de tre skolene gradvis utviklet et nytt repertoar av eksempler på ”god arkitektur" gjennom undervisningen, akkurat som da hun selv var arkitektstudent.

– Da jeg studerte på 90-tallet ble jeg oppmerksom på at det vi lærte var god arkitektur ikke nødvendigvis samsvarte med omverdenens vurdering. At vi vurderer arkitektur ulikt kan komme av at vi har forskjellig kunnskap og erfaring knyttet til arkitektur, og individuell forståelse av hva en bygning ”er”. En bygning kan nemlig ses både som en ”funksjonell innretning”, ”arkitektonisk verk” eller ”økonomisk investering”. Ulike forståelser av arkitektur kan dermed gjøre kommunikasjon vanskeligere, sier Eikseth.