Landskapene i Vardø blir varmere. Likevel består fortellingene om den kalde, arktiske byen.

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

LANDSKAPSARKITEKTUR: Kystsamfunnet Vardø i Finnmark ligger omtrent 2000 kilometer nord for Oslo. Byen (og kommunen) ligger på samme breddegrad som Alaskas nordligste områder og på samme lengdegrad som Kyiv i Ukraina – altså både ganske langt nord og ganske langt øst på kloden vår. 

Vardø er et sted som er fylt av spennende historier. Hekseprosesser, russehandel og nedbrenningen av Finnmark er bare noen få av de historiske begivenhetene som har preget byen.

Vardø er også et sted med svært lite åkerjord. Det har ikke hindret Vardøværingene i å dyrke jorden på deres egen måte. Potetene dyrkes i kasser som legges over jorden, mens melkekartonger brukes til å isolere gulrøttene fra kulden.

Nå skaper klimaendringene nye historier, som ikke umiddelbart er synlige for det blotte øyet. Det er historier om endringer i landskapene, og alle de mange artene av dyr og planter som lever der.

Les også: Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv

Inntil for bare noen få somre siden lå Vardø i en arktisk klimasone hvor gjennomsnittstemperaturen i juli ikke kom over 10 grader celsius. Med stigende temperaturer er det vi engang kalte for Arktis i forandring, og kan nå beskrives som etter-Arktis (post-arktisk), selv om det fortsatt ligger langt, langt nord for polarsirkelen.

Likevel brukes fortsatt historiene om Vardøs særegne arktiske klima i markedsføringen av byen. Dermed har det oppstått en slående forskjell mellom fortellingene om Vardø og de faktiske realitetene. 

- Landskapene forandrer seg, men fortellingene om stedet følger ikke alltid med på endringene, fremholder Ida Højlund Rasmussen, som er doktorgradsstipendiat ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

Hun er opptatt av hvordan vi forholder oss til mulighetene som åpner seg som er resultat av klimaendringer, uten å fornekte de katastrofale utfordringene de fører med seg.

Les også: Skal bruke lokalkunnskap til å sikre verden vann

Ida Højlund Rasmussen har som del av sitt doktorgradsprosjekt fulgt en gruppe vardøværinger som har satt i gang med å dyrke økologiske grønnsaker i et fellesskapsdrivhus som de har bygget sammen med studenter og lærere fra AHO. 

Gruppen kaller seg «Dyrk Varanger» og kler seg med trøyer med slagordet «Vi dyrker lokalmat, fellesskap og fremtid». Dermed viser de hvordan kortreist matproduksjon kan se ut 400 kilometer nord for polarsirkelen. Samtidig ønsker de å definere hva lokal matproduksjon kan bety for et samfunn som tradisjonelt ikke har dyrket jorden i særlig grad, først og fremst på grunn av lite gunstige værforhold.

Når klimaendringer forårsaker varmere vær, er muligheten for å dyrke jorden i ferd med å endre seg. 

Les også: Ti kjennetegn på gode, attraktive nabolag

Etter å ha brukt en sommer på å vandre rundt i landskapene i og omkring Vardø, ble Ida Højlund Rasmussen inspirert til å dykke ned i de mange historiene om de ulike artene hun støter på i landskapene.

Rasmussen forteller blant annet om hvordan kreklingen sprer seg med lynets hastighet over den arktiske tundraen. Hun deler historien om hvordan kongekrabben, som er en delikatesse i Øst-Finnmark, også er blitt en økologisk trussel. Hun tar også for seg historiene om høydekonkurranse for trær i en treløs by, om projisering av jordbruksidealer sørfra, om statens ”bureisningsprosjekt” og dets iboende kolonialistiske komponenter og møter med myggen en  sommeraften under midnattssolen. 

De mange historiene bidrar til å belyse omfattende endringer i det som inntil for noen få somre siden var et arktisk landskap klimamessig. 

Nye grenser for artene oppstår, nye tilpasninger og endringer skjer, og det i et aksellerende tempo.

Resultatene av feltarbeidet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Landscape Research. Artikkelen er nylig tildelt tidsskriftets pris for beste artikkel fra forskere som er tidlig i karrieren.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Fortellingene om Vardø har frosset fast til øyeblikksbilder av en svunnen tid. De stemmer ikke lenger med virkeligheten vi kan observere i landskapene i og rundt Vardø. 

- Fortellingene fra tidligere tider er likevel med på å skape et livsgrunnlag for deler av befolkningen, fremholder Rasmussen. Det er særlig viktig på steder, som preges av befolkningsnedgang og som ligger langt fra beslutningstakere.  

- Gjennom nye historier kan vi løfte frem det som ikke umiddelbart åpenbarer seg for det menneskelige øye, fremholder Ida Højlund Rasmussen. Med det ønsker hun å bidra til å utvide repertoaret av fortellinger om Vardø.

Hun mener beretningene er viktige av flere årsaker. – Vi må tørre å bringe det vi observerer i landskapene inn i større diskusjoner om konsekvensene av klimaendringer, konkluderer hun.

Så vil det også være viktig å utforske hvordan fortellinger om et sted kan bidra til å skape nytt livsgrunnlag for mennesker på nettopp dette stedet. Det indikerer blant annet historien om en gruppe idealistiske Vardøværinger som satser på økologisk landbruk i Varanger på fritiden. 

For hotellet og andre som lever av turisme, vil det fortsatt være viktig å kunne markedsføre Vardø som en klimatisk Arktisk by.

– Jeg ønsker å belyse samspillet mellom mennesker og det det som går ut over menneskene. Vi må både løfte frem nye fortellinger om artene i landskapet, men samtidig ivareta hensyn til narrativene som fortsatt spiller en viktig rolle for sårbare lokalsamfunn, avslutter Rasmussen.