Nye Tøyenbadet: Mageplask eller rent nedslag?

Tekst: Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og førsteamanuensis II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

ARKITEKTUR: Det nye Tøyenbadet ligger på samme plass som det gamle, i skråningen i Tøyenparken, og er det naturlige midtpunktet i Oslo mest uformelle og brukte park. 

Det er 2,5 ganger så stort som det gamle badet, men størrelsen er håndtert elegant. Badet går inn i terrenget og virker selvsagt der det ligger.

Dette badet er i motsetning til sin brutalistiske forgjenger ikke interessert i å lukke seg inn. Det er – som andre gode moderne bad – tegnet slik at man fra utsiden kan bivåne mye av aktivitetene inne i badet. 

Les også: Kunstsilo er helt spektakulær. Dette er en triumf!

Bidra til bedre folkehelse

Det lover bra, for folkebadene har i norsk historie en lang tradisjon for å være ambisiøse på fellesskapets vegne. De skal bidra til bedre folkehelse, ikke bare fysisk, men også psykisk. Den som mosjonerer, lever som kjent ikke bare lengre, men også bedre.

I Oslo ble det satset på folkebad fra begynnelsen av 1900-tallet med Sagene Bad og Torgata Bad, og i etterkrigstiden med bad som ble bygget som en del av drabantbyutviklingen – Romsås, Bøler, Manglerud, Mortensrud med flere. 

Tøyenbadet som stod ferdig i 1976, var like fullt i en særklasse, det var Oslos største innendørsbad og hadde to bassenger, ikke minst ett med 50 meters lengde.

Les også: Fra stengt fort til hellig rom for publikum

En katedral for de svømmende

Imidlertid var det gamle Tøyenbadet i indre oppløsning, og det var ingen vei utenom riving i 2019. Asplan Viak vant oppdraget om å lage et nytt bad og har gjort en svært god jobb. Innendørs er dette badet en opplevelse.

Det store 50-meters bassenget er badets definerende rom. Dette bassenget med sine 10 baner er selvsagt en stor gave til den organiserte svømmeidretten, men like mye til alle oss andre som vil besøke badet. 

Det er høyt under taket, det er vakker utsikt til vinteren utenfor, det blå klare vannet skaper en nesten antiseptisk ro, og tretaket er båret opp av søyler i tre. Samspillet mellom trematerialet og betongen preger flere av løsningene på Tøyenbadet, og assosiasjonene til en myk nordisk modernisme er åpenbare.

Det finnes også et eget stupebasseng, et familiebasseng med flere soner, og et såkalt helse- og terapibasseng der vannet er varmere enn i de andre bassengene.

Les også: Hvorfor blir noen hus så fine? Det handler om kvalitet, ikke om stil.

Drømmeoppgave for arkitekter

Stupetårnene som akkompagnerer stupebassenget, er verdt en titt, for å si det forsiktig. Blant arkitekter er det en drømmeoppgave å få tegne et stupetårn, da kan man ta frem sitt talent for det grasiøse og tegne en slank og symmetrisk konstruksjon. Slik er de ikke her. 

Stupetårnene – et 5-meters tårn og et mindre – i grå betong er demonstrativt ujålete. Det er mulig å tenke at dette er en god løsning, men det krever at man undertrykker den kanskje konvensjonelle oppfatningen om at verdens mest elegante idrett bør akkompagneres av stupetårn med tilsvarende egenskaper.

Garderobene er derimot preget av å være tegnet med estetisk innlevelse. Fargepaletten er variasjoner i rødt og oransje, hentet fra nærmiljøet. Utføringen og materialkvalitetene understøtter kvalitetsfølelsen, og de gamle sjabre garderobene er det ingen som vil savne.

Det nye Tøyenbadet er også mye mer av et sted enn det gamle. Det byr ikke bare på vann, men også en flerbrukshall med en 20 ganger 40 meters bane. Dessuten vil espressomaskinene gå for fullt. Et samfunn som lever på kafé, vil føle seg hjemme.

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?
 

Bærekraft, en teknisk disiplin?

Det nye Tøyenbadet er ikke bare mye større enn det forrige, det har også flere funksjoner og er mer avansert. Oppvarming av store mengder vann er dyrt, og derfor må et nytt bad ha ambisiøse energikrav. Dessuten har det store taket fått i oppgave å fordøye regnvann og slik dempe presset på avløpssystemet. Vannet blir tatt rett inn i Tøyenbadet. Det regner som kjent stadig mer, og slike grep sparer samfunnet for store beløp. Dette er en unik nyvinning.

Ikke minst er det nye Tøyenbadet også et gjenbruksprosjekt. Deler av den gamle betongen er brukt på nytt.

Til sommeren åpner også tre utendørsbassenger, og da begynner Tøyenbadet å fungere som et anlegg med en helt annen rekkevidde. Frognerbadet er et slikt sted, og når Tøyenbadet også får denne dimensjonen, er svært mye på plass.

Men like fullt: mye av det som skaper et godt folkebad, er at det bygger lokalsamfunn. En tredjedel av barna på Tøyen vokser opp i fattigdom og trangboddhet. Først når badet blir organisert med også denne gruppen i fokus, kan vi kalle Tøyenbadet for et ordentlig folkebad.

Hvis lav politisk interesse for de med minst ressurser får råde, får vi et badeland. Det er noe helt annet.

Referanse: 

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 6. januar 2025. 
 

Vi vil gjerne høre hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no