Arkitekten som ble minister på Island

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

ARKITEKTUR: Islands nye regjering har plassert kultur inn i nytt departement sammen med forskning, innovasjon og høyere utdanning. Arkitekt Logi Már Einarsson tiltrådte 21. desember 2024 som ny minister for kultur, innovasjon og høyere utdanning i den islandske regjeringen.

Island har i løpet av noen ganske få tiår lykkes i å omstille seg fra fattigdom til å bli en velstående nasjon 

- Vi har vært heldige med rikelige naturressurser og har utnyttet dem ganske godt. Imidlertid er alle ressurser begrensede, fremholder Einarsson. Med ett viktig unntak. - Oppfinnsomhet er den eneste naturressursen som ikke er begrenset. Oppfinnsomhet har dessuten en bemerkelsesverdig evne til å vokse jo mer vi bruker, fremholder han. 

Einarsson har som mål å styrke universitetene og stimulere til innovasjon for å øke landets verdiskaping og maksimere potensialet i landets naturressurser. – I tillegg har jeg som mål å skape verdier basert på kunstnerisk kreativitet og design, erklærer den nyutnevnte ministeren. 

Les også: Arkitektur som løser samfunnsutfordringer: Én av seks tendenser i diplomprosjektene til nyutdannede arkitekter

Arkitektutdanning som superkraft i politikk

Islendingen Logi Már Einarsson er utdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) der han studerte fra 1986 til 1992, da institusjonen holdt hus i St. Olavs gate. 

– Da jeg gikk inn i politikken opplevde jeg at jeg gikk inn i aktuelle saker med et annet perspektiv enn mange av mine kolleger, som gjerne hadde sin bakgrunn i jus, økonomi eller statsvitenskap, sier Einarsson. 

Selv om både jus, økonomi og statsvitenskap er utmerkede utdanninger, mener han det er ønskelig at politikere har et variert spekter av bakgrunner, både i utdanning og i sin livserfaring. 

- På hvilke måter kan din arkitektutdanning være foredelaktig for deg i din nye rolle som minister?  

- Gjennom arkitektutdanningen får vi trening i å transformere ideer til virkelighet, samtidig som vi må ta hensyn til ulike krav fra brukernes behov, landskap, omkringliggende strukturer, historisk kontekst, reguleringsplaner, bygningskoder og budsjettbegrensninger, svarer Einarsson. 

- Det er en svært verdifull erfaring og kompetanse når vi skal få gjennomslag for og iverksette politiske ideer i beslutninger, understreker han.

Som arkitekt utvikler du dessuten forståelse for at suksessen til et byggeprosjekt avhenger av effektivt samarbeid med ulike interessenter. Dette inkluderer å jobbe godt sammen med utbyggere, ingeniører og håndverkere. 

- Det betyr blant annet at du må være åpen for å utnytte andres ekspertise og løsninger, men likevel være bestemt nok til å opprettholde visjonen eller drømmen slik at resultatet ikke blir for utvannet, fremholder Einarsson. Dette er uvurderlige ferdigheter også i politikken, fastslår han.

Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst

Arkitektur for å løse samfunnsutfordringer

Logi Már Einarsson fremhever arkitektur som et sentralt verktøy i å forme samfunn. I den raske urbaniseringen etter den første industrielle revolusjonen var boliger og offentlige bygninger et hovedfokus for arkitekter. 

– Siden har arkitekturen og arkitektene vært opptatt av å adressere sosiale utfordringer og forbedre livskvaliteten for folk. Dette gjenspeiler seg også i byplanlegging, sier Einarsson.

Togstasjoner, biblioteker og offentlige rom har med det blitt like viktige i bylandskapet som palasser og herregårder, som tidligere hadde dominert arkitektenes fokus. 

- Noen ganger møtes disse forskjellige verdenene i bylandskapet, slik tilfellet er for Karl Johans gate. Oslos paradegate kulminerer med et palass i den ene enden og en togstasjon i den andre, flankert av teatre, universiteter, parlamentsbygninger og fritidstilbud mellom ytterpunktene, sier han. 

Einarsson understreket at arkitektur ikke bare har vært til det gode. - 1900-tallets byutvikling med fokus på privat bilbruk har for eksempel skapt betydelige problemer som det i dag er utfordrende å reversere. Det førte også til lite innbydende byer basert på segregering og separasjon, i stedet for den integrerte europeiske bymodellen, fremholder han.

I dag, i en tid med global oppvarming, hvor det bygde miljøet er den største bidragsyteren til klimagassutslipp, bærer vi arkitekter på et enormt ansvar, understreker Einarsson. 

- Vi må revurdere alle aspekter av planlegging og konstruksjon med en miljømessig bærekraftig tilnærming for å sikre menneskehetens velvære, utfordrer han.

Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Studentliv på AHO: Logi Már Einarsson (nummer to fra høyre i blå genser) deltar engasjert i samtalene på en klassefest i 1986. Foto: Privat.

Formet av AHO og Norge 

- Jeg har mange gode minner fra AHO. Jeg studerte der fra 1986 til 1992, da skolen lå i St. Olavs gate. Det var et lite samfunn hvor alle kjente hverandre, og det sosiale livet var livlig, mimrer Logi Már Einarsson om sin studietid ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

Selvfølgelig var studieturene livlige og minneverdige, like mye som mange av professorene. Men like uforglemmelige var ølene, det franske brødet og de grillede rekene på takterrassene om våren, fortsetter han. 

- Det jeg imidlertid er mest takknemlig for, er de livslange vennskapene jeg knyttet og det faktum at tiden min som student i Norge formet meg til å bli en sosialdemokrat, avrunder AHO-arkitekten som ble minister på Island. 

Arkitekter må ned fra pidestallen

Arkitekt og universitetslektor Dagur Eggertsson ved AHO studerte sammen med Logi Einarsson. Han sier dette om kullkameraten og vennen Einarsson: 

- Logi Már Einarsson er en stor personlighet, han er folkelig og morsom person, og har et stort engasjement for arkitekturen. Det er ikke slett alle som kan skryte av å ha blitt kalt for "Genius Logi" av Christian Norberg-Schulz. 

Eggertsson sier videre: - Logi har alltid sett på arkitektur som en av de mest grunnleggende samfunnsoppdragene fordi det ikke bare handler om hva vi bygger, hvor mye og hvor stort, men også hvordan vi gjør det. Han var samtidig veldig opptatt av at vår yrkesgruppe måtte komme ned fra pidestallen og kommunisere bedre med publikum - og ikke alltid ta seg selv for seriøst.  Det er et aktuelt tema også i dagens arkitekturdebatt.

Logi Már Einarsson var med på å starte performance-gruppen Galleri Anthon Berg som samlet hele skolen med ulike og ofte litt absurde arrangementer for å lyse opp studentlivet. 

Så får vi se hvordan arkitektur og kultur kan bidra til å løfte oppfinnsomhet, innovasjon og skaperkraft på Island.

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no