Skal flere unge trives i offentlige rom, må de få være med å skape dem
23 januar, 2025
SAMFUNNSFORBEDRINGER: Hvordan kan vi designe offentlige rom der unge kan være seg selv, uansett bakgrunn? – La de unge få være med på å skape dem, anbefaler Mira Beichmann Krogh og Trine Truchs Erga.
Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
DESIGN: Unge jenter bruker offentlige rom 80 prosent mindre enn gutter gjør. Og de føler seg langt mer ukomfortable når de gjør det, viser en undersøkelse som arkitektfirmaet White Arkitekter gjorde for noen år siden i Sverige.
– Vi ønsker å vise hvordan designmetodikk og digitale verktøy kan bidra til å skape mer inkluderende offentlige rom, sier Mira Beichmann Krogh og Trine Truchs Erga, nyutdannede designere fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Etter å ha gjort egne undersøkelser og innsiktsarbeid på norske forhold, oppdaget de at kjønn ikke var den egentlige årsaken, rot-årsaken, til at mange unge ikke fant seg til rette i offentlige rom.
– Den egentlige årsaken består i at unge, uavhengig av kjønn og øvrig bakgrunn, ikke føler seg hørt når offentlige rom skal utformes. Og det til tross for lovpålegg om at det skal legges til rette for unges medvirkning når offentlige rom og møteplasser skal utvikles, sier de to.
Tiltak for ungdom blir ofte bestemt av gruppe voksne, uten å lytte til de unges stemmer. Gjennom å involvere de unge i planleggingen, kan vi skape mer likestilte og mangfoldige urbane miljøer som i større grad møter ungdoms faktiske behov.
Les også: Kan teater gjøre barnevernet bedre?
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Trine Truchs Erga og Mira Beichmann har utviklet fire ulike verktøy og løsninger som kan bidra til å skape en bedre fremtid for unge. Det har de gjort sammen med 92 interessenter.
Design for medvirkning
Krogh og Erga har i sitt diplomprosjekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) utforsket hvordan vi kan designe digitale verktøy og løsninger som sikrer reell medvirkning fra unge i alderen 16 – 20 år.
Nøkkelen til å skape mer inkluderende offentlige rom ligger i å få unge som ønsker det, til å bli en aktiv ressurs for samfunnet.
- Vi ser på de unge som ressurssterke medborgere, og er opptatt av at hvilken plass og verdi de har i samfunnet. Vi ønsker å bidra til å skape løsninger som sikrer at unge stemmer påvirker handling og tas hensyn til når beslutninger fattes. Vi er opptatt av at alle unge skal kunne være den de ønsker å være i samfunnet, fremholder Krogh og Erga.
Mira Beichmann Krogh og Trine Truchs Erga har involvert 92 interessenter i intervjuer og verksteder (workshops) i to ulike bydeler i Oslo. Drøyt halvparten av de involverte er unge i alderen fra 16 til 20 år. Øvrige deltakere har vært arkitekter, landskapsarkitekter, kommunalt ansatte og andre aktører innenfor samfunnsutvikling.
De ferske designerne har vært opptatt av å forankre diplomprosjektet og forslag til løsninger i offentlige lover, utredninger og strategier, som pålegg om medvirkning og regjeringens digitaliseringsstrategi.
Les også: Forskningsprojektet Re:Structure får 16 millioner fra Forskningsrådet for å forebygge ungt utenforskap
Nøkkelen til å skape mer inkluderende offentlige rom ligger i å få unge som ønsker det, til å bli en aktiv ressurs for samfunnet.
- Vi ser på de unge som ressurssterke medborgere, og er opptatt av at hvilken plass og verdi de har i samfunnet. Vi ønsker å bidra til å skape løsninger som sikrer at unge stemmer påvirker handling og tas hensyn til når beslutninger fattes. Vi er opptatt av at alle unge skal kunne være den de ønsker å være i samfunnet, fremholder Krogh og Erga.
Mira Beichmann Krogh og Trine Truchs Erga har involvert 92 interessenter i intervjuer og verksteder (workshops) i to ulike bydeler i Oslo. Drøyt halvparten av de involverte er unge i alderen fra 16 til 20 år. Øvrige deltakere har vært arkitekter, landskapsarkitekter, kommunalt ansatte og andre aktører innenfor samfunnsutvikling.
De ferske designerne har vært opptatt av å forankre diplomprosjektet og forslag til løsninger i offentlige lover, utredninger og strategier, som pålegg om medvirkning og regjeringens digitaliseringsstrategi.
Les også: Forskningsprojektet Re:Structure får 16 millioner fra Forskningsrådet for å forebygge ungt utenforskap
Fire verktøy og løsninger
De nyutdannede designerne har utviklet ikke mindre enn fire ulike verktøy og løsninger som kan bidra til å skape en bedre fremtid for unge.
- Medvirkningsinstruksen: Krogh og Erga har utviklet et rammeverk som kan brukes for å sikre reell medvirkning fra unge i offentlige prosjekter.
- Digitale tjenester på unges premisser: Designerne har utviklet en liten bok som beskriver hvordan digitale tjenester på unges premisser kan se ut. De har involvert 47 unge med ulik bakgrunn i verksteder for å få inspirasjon, drive idéutvikling og diskutere hvordan vi kan utforme digitale tjenester som møter unges behov.
- Kompass til unges stemmer: Krogh og Erga har utviklet et digitalt verktøy som skal bidra til å ta vare på og dele de unges bidrag inn i medvirkningsprosesser. Det vil kunne gi økt transparens og økt samarbeid på tvers av kommunale og offentlige enheter, og gjøre innsikten fra de unge mer verdifull for samfunnet. – Det er ikke bare lurt, men også etisk og moralsk riktig, fremholder Krogh og Erga. I denne tjenesten har de også sett for seg bruk av kunstig intelligens for å søke etter innsikt på tvers av relevante prosjekter.
- Fleks - Ansette unge som sosiale entreprenører: Krogh og Erga foreslår å ansette unge som sosiale entreprenører i offentlige prosjekter. – Vi ønsker ikke å tvinge alle unge til å engasjere seg, men gi de som har lyst en mulighet til å se på prosjekter i utvikling eller også aktivt engasjere seg i arbeidet med å skape nye, offentlige rom, sier de to. De ser for seg å tilby unge åremålsstillinger på inntil et år. Hvis vi skal skape gode offentlig rom for spesifikk gruppe mennesker, vil det være klokt å ansette mennesker fra denne gruppen. - Å tilby unge åremålsstillinger på inntil ett år kan fungere som en "trojansk hest" for å skape inkluderende rom for ungdom som er forankret i unges eget engasjement og identitet, skapt av dem selv snarere enn definert av voksne, fremholder Mira Beichmann Krogh og Trine Truchs Erga.
Les også: Dyrk mulighetene du ikke planla for
Håper å se løsningene i bruk
- Vi håper vi gjennom dette prosjektet kan bidra til nye samtaler om hvordan vi kan skape mer inkluderende offentlige rom, sier Mira Beichmann Krogh og Trine Truchs Erga.
De vil mer enn gjerne dele og presentere prosjektet for de som kan tenkes å være interessert i og dra nytte av det.
De vil mer enn gjerne dele og presentere prosjektet for de som kan tenkes å være interessert i og dra nytte av det.
Og ja, de legger ikke skjul på at det hadde vært morsomt å se en eller flere av de foreslåtte prototypene bli videreutviklet og realisert. – Den jobben blir vi gjerne med på.
Referanse:
Trine Truchs Erga og Mira Beichmann Krogh (2024): From Voices to Action: Embracing Youth for Inclusive Futures. Diplomprosjekt ved Institutt for design, Arkitektur og designhøgskolen I Oslo (AHO).
Vi vil gjerne høre hva du synes:
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.noFakta:
Tittel: From Voices to Action: Embracing Youth for Inclusive FuturesForfattere: Mira Beichmann Krogh og Trine Truchs Erga
Diploma with Honours, Institutt for design ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Fullført høsten 2024. Godkjent januar 2025.
Veileder: Einar Sneve Martinussen