Tegner dragscene på Majorstua og designer tiltak mot klimaangst

Dragscenen og klimaangst-tiltakene er bare to av 60 diplomoppgaver som står utstilt på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo denne uka. Det er stor bredde i utstillingen, som viser avgangselevenes arbeider både i arkitektur, design og landskapsarkitektur. Søndag er det siste sjanse til å få sett utstillingen. 

Teamtikken spenner bredt dette semesteret: Hvordan skape byliv i et dødt sentrum; reparasjon av landskap etter naturødeleggelser; krypto som fenomenet som redder den digitale revolusjonen og frir oss fra de store nettgigantene; hvordan omskape de kjedelige, grå byrommene til steder hvor naboer møtes, radikal bevaring av Økernsenteret, hva hvis småhusplanen i Oslo eller sentrumsbydelene hadde rom for bofellesskap med god bokvalitet, og mye mer.

Se alle diplomprosjekter studentenes prosjekter digitalt.

Norges første dragqueen

For eksempel Simen Gloppens prosjekt Molly House. Det er et aktivitetshus som er tenkt oppført på parkeringsplassen foran Chateau Neuf på Majorstua i Oslo. Ideen fikk Gloppen da han fant ut hvem som var Norges første dragartist.
 

Skuespiller Peter Munch Wang, født i 1792, jobbet på Strømbergs Teater, senere Nationaltheatret. Han startet Studentersamfundet og var kjent for å arrangere populære teselskaper. Men skuespilleren ble også straffet for legningen sin, og tvunget til å holde deler av livet sitt hemmelig.

Arkitektstudent Simen Gloppen har villet utfordre arkitekturvirkeligheten med prosjektet sitt. 

– Mens Oslos befolkning blir mer og mer mangfoldig, følger ikke arkitekturen rundt oss utviklingen. Min hypotese er at arkitektur som tar utgangspunkt i noe som har vært ekskludert og skjult, kan ende opp som noe mye mer inkluderende enn nøytral, tradisjonell arkitektur, sier diplomstudenten.

Foreslår en ny typologi

Gloppens diplomoppgave ble dermed å lage et prosjekt som speilet livet og interessene til Peter Munch Wang. Den tenkte byggetomten ligger på plassen utenfor Chateau Neuf på Majorstua i Oslo, symbolsk nok plassert mellom Teologisk fakultet og Politihøgskolen. 

På dagtid er det tenkt som et undervisningslokale, og på kveldstid skal det være et åpent oppholdssted for alle, både de som er nysgjerrige på skeiv kultur og de som ikke er det, forklarer Gloppen. 

– Dette er også et forslag til en ny typologi i byarkitekturen. Man kan se for seg å lage åpne hus med utgangspunkt i skjulte stemmer, for eksempel en hardtarbeidende bilmekaniker fra Tøyen eller en flyktning som nettopp har bosatt seg i Oslo. Jeg mener samfunnets skjulte stemmer fortjener å både høres og synes. Denne typologien kan kanskje bidra til en mer mangfoldig arkitektur og en by der fler føler seg hjemme, sier diplomstudenten.

Les mer om prosjektet her. 

Vil styrke den truete Markagrensa

I sitt prosjekt «Retracing the Marka Boorder» vil landskapsarkitektstudent Amanda Ellisif Arnesen rette ny oppmerksomheten mot Markagrensen i Oslo.



Hun mener grensen er i varierende tilstand fordi stier, veier og annen bygde strukturer har påvirket den. Hun introduserer en strategi for å veve sammen de stiene som ligger tettest til rensen og lage et nettverk av kortere ruter som kan bskytte Marka.

– Ved å gjenskape Markagrensen sikrer kommunen tilgjengelighet, økologisk bærekraft og Markas kulturelle betydning for alle Oslos borgere, skriver Arnesen i prosjektbeskrivelsen sin.

Les mer om prosjektet her. 

Hva gjør vi med følelsen av klimakrisen?

«Stille før stormen» er en oppgave i strategisk design som undersøker hvordan mennesker følelsesmessig skal navigere gjennom klimakrisen. Diplomstudent på design, Tetiana Dubovenko har undersøkt hvordan kan design kan være til hjelp i å utforske nye muligheter for å opprettholde håp i klimakrisen.

– Oppgaven er en serie konsepter og strategiske forslag som viser muligheter og oppmuntrer til diskusjoner om hvordan samfunnet bør forberede seg på klimakriser, forklarer Dubovenko.