Master i arkitektur
Master i Arkitektur (kull 2024)
| Emne | 24 H | 25 V | 25 H | 26 v | 26 H | 27 V | 27 H | 28 V | 28 H | 29 V | 30 H |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 24 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 12 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | 24 | 24 | 24 | ||||||||
| 6 | 6 | 6 | |||||||||
| 6 | |||||||||||
| 30 | |||||||||||
| Sum | 30 | 30 | 24 | 36 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Master i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er et 5 ½ års profesjonsstudium med 330 studiepoeng. Utdanningen er studiobasert og prosjektorientert. De tre første årene utgjør grunnundervisningen som er studiets felles faglige base, og består av obligatoriske kurs. De to påfølgende årene velger studenten mellom ulike 24 sp studiokurs innenfor feltene arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. I tillegg velger de ett 6 sp fordypningskurs per semester. Disse to årene gir hver student muligheten til å definere en faglig retning og fordypning. Studiet avsluttes med ett semesters selvprogrammert diplomarbeid. Arkitekter utdannet ved AHO evner å etablere et selvstendig faglig virkefelt med et høyt internasjonalt nivå, og kan fungere i ulike samfunnsroller.
Etter fullført studium skal studenten:
KUNNSKAP
- Ha kunnskap om arkitekturfaget som disiplin ved å kjenne fagets vitenskapelige og kunstneriske aspekter, dets historie, teori, metoder og medier.
- Beherske arkitekturprosjektering, det vil si å skape en fysisk løsning i form av bygninger, bygningsmiljøer eller bystrukturer, forankret i kunnskap om relevante forhold som:
- natur- og menneskeskapte omgivelser
- program- og samfunnsbehov
- arkitektonisk kvalitet og romlig forståelse
- materialer, konstruksjon og teknologi
- Beherske en kreativ og kunstnerisk arbeidsprosess basert på romlige studier.
- Ha kunnskap om den rollen byggeteknisk regelverk spiller i arkitekturprosjekter.
- Ha kunnskap om, og forholde seg til, etiske problemstillinger i praktisering av faget.
FERDIGHETER
- Kunne utvikle arkitekturprosjekter på en selvstendig måte.
- Kunne drive vitenskapelig og kunstnerisk kunnskapsproduksjon i faget, med spesiell vekt på arkitektens hovedarbeidsform; prosjektering.
- Beherske fagrelevante verktøy, både digitale og analoge.
- Kunne arbeide fram arkitektoniske løsninger på komplekse bygge- og planprosjekter ved hjelp av arkitektfaglige metoder og framstillingsformer:
- utvikling og visualisering gjennom tegning
- utvikling og visualisering gjennom modell
- skriftlig og muntlig redegjørelse og presentasjon
- Kunne bidra med arkitektfaglig kompetanse og innsikt i tverrfaglige team.
- Kunne analysere og diskutere hvordan arkitekturen påvirker omgivelsene på kort og lang sikt, og i stor og liten skala.
GENERELL KOMPETANSE
- Kunne bidra til nyskapning og videreutvikling av arkitekturfaget.
- Kunne anvende sin fagspesifikke kompetanse i ulike prosesser og arbeidsoppgaver i et samfunn i stadig endring.
- Kunne benytte forskningsbasert kunnskap som grunnlag for arkitekturpraksis og arkitekturkritikk.
- Kunne bidra til opprettholdelse og utvikling av etiske standarder i arkitekturfaget.
- Kunne ta fagbasert lederskap for en bærekraftig samfunnsutvikling.
- Kunne kommunisere og formidle arkitekturfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten.
Undervisningsform
- Utdanningen har Problembasert Læring (PB) gjennom prosjektering som en viktig arbeidsform.
- Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff.
- I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige oppgaver i teoretiske studier. I tillegg benyttes diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid.
- All undervisning er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Enkelte kurs er direkte knyttet opp til AHOs forskningsprosjekter. Forskningsprosess, -etikk og resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. AHOs vitenskapelige ansatte driver FoU-arbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.
Studiet er inndelt i to nivå. Grunnundervisningen er lagt opp som et obligatorisk løp over de første seks semestrene, 180 studiepoeng (sp). Denne delen av studiet foregår på norsk.
Masterundervisningen går over fem semestre, som tilsvarer 150 sp. Denne delen av studiet foregår på engelsk og består av et studiokurs per semester (24 sp) og et fordypningskurs (6 sp). Studentene velger blant et bredt spekter av kurs. Det siste semesteret brukes til diplomoppgaven, en selvstendig og selvvalgt oppgave som en avslutning på studiet (30 sp).
For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy og tilgang til egen bærbar PC/MAC. Det blir gitt opplæring i bruk av programmer som benyttes i studiet og studenter får tilgang til lisenser og oppgraderinger.
AHO benytter den digitale læringsplattformen Moodle. Her finnes informasjon om studiet, timeplaner, forelesningsnotater, innleveringer og annet.
Utveksling ved AHO skjer etter fullført grunnundervisning. AHO har en rekke utvekslingsavtaler studenten kan benytte seg av gjennom Erasmus+-programmet og bilaterale avtaler AHO har inngått. Det er også mulighet for utveksling utenom avtalenettet. Slik utveksling må forhåndsgodkjennes av Opptaks- og godkjenningsutvalget om det skal inngå som del av studiet.
Studiet passer for deg som er interessert i hvordan man utformer rom og bygninger, bysentrum og parker eller har interesse for byggetradisjoner og restaurering av gamle bygninger. Studiet krever både kreativt fokus og faglig kunnskap, samt forståelse for kulturelle og samfunnsmessige forhold.