Kan Kvadraturen bli Oslos nye boligsentrum? Ja, det er fullt mulig.

Tekst: Marianne Borge, universitetslektor ved Institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

BYUTVIKLING: Det er i dag stor boligmangel i Oslo. Det jobber mange i sentrum som bør få mulighet til å bo der de jobber. Dagens knutepunktstrategi handler om at folk skal komme seg til jobben med kollektivtrafikk. Men det ville jo ha vært mye bedre om de kunne gå eller sykle til jobben.
Hva har vi av uutnyttede arealer til boligformål i sentrum? Tenk deg om Kvadraturen, Oslos gamle historiske sentrum, igjen kunne brukes til boligformål.

Les også: Fem grep for strategisk ledelse av byer
 

529 beboere

Det er i år 400 år siden kong Christian IV i 1624 skal ha pekt på kartet og sagt «her skal byen ligge». Resultatet ble det vi i dag omtaler som Kvadraturen i Oslo.

Kvadraturen er en vakker bydel som binder sammen det nye Bjørvika, Karl Johans gate, Rådhusplassen, Vika og Aker brygge med Tjuvholmen og snart Filipstad og Grønlikaia.

Ved folketellingen i 1825 bodde det 5688 mennesker i «Kvarterene» – Kvadraturen. I dag bor det ikke mer enn 529 mennesker her.

Les også: Olympisk feiring av bykultur
 

Byens hjerte

Hva med å markere 400-årsjubileet med å starte jobben med å gjenskape Kvadraturen som et boligområde og virkeliggjøre den opprinnelige intensjonen – nemlig at folk skulle bo i den planlagte byen?

I et større perspektiv vil boliger i Kvadraturen bidra til å skape et større sentrum sentralt i Oslo, der det gamle sentrum kan bli hjertet i et mye større sentrum.

Kvadraturen fremstår som det naturlige sentrum og navet i den nye fjordbyen Oslo. Med boligutvikling her vil Oslo få et sammenhengende boligbelte mot fjorden der allerede transformerte havneområder knyttes sammen med byens eldste sentrum med Akershus festning i front.
 

Sentrum ble forskjøvet

Kvadraturen ble planlagt som en by med boliger og næring i 1624, med en renessansebyplan med brede gater tegnet ut fra festningsanlegget på Akershus. Festningen skulle beskytte byen, og byen skulle beskytte festningen. Kvartalene var store, med mindre boliggårder og store bakgårder.

I dag er det de brede gatene og noen få bygninger som er igjen fra 1600- og 1700-tallet. Kvadraturen forble byens sentrum frem til midten av 1800-tallet, da sentrum ble forskjøvet til Karl Johan med Slottet, Universitetet og Stortinget. Innbyggerne flyttet til nye bydeler.
 

Boliger ble erstattet med forretning

Kvadraturen ble en bydel med næring og kontor, og boligene ble erstattet av rene forretningsgårder. Store offentlige institusjoner som dekket hele eller halve kvartaler, ble reist – som Telegrafen, Posten og flere banker.

Fra å være en bydel med brede gater, lave boligbygninger og store bakgårder endret Kvadraturen seg til å bli en forretningsbydel bestående av store forretningsgårder med små bakgårder og eiendommer som fyller hele kvartaler.

I hvilken grad er det praktisk og teknisk mulig å transformere Kvadraturen tilbake til boligformål? Kvartalene er allerede kompakte og tett utbygget. Området har i stor grad bevaringsstatus. Ifølge byantikvaren er det uaktuelt å bygge i høyden. Transformasjon av eksisterende bygninger i Kvadraturen fremstår som det mest aktuelle.
 

Fullt mulig å transformere til boliger

Kvadraturen består av bygninger fra fire perioder: de få bygningene som gjenstår fra 1600-tallet, murgårdene med leiligheter og forretninger (1624-1890), klassiske forretningsgårder (1890–1920) og moderne forretningsgårder (1930 til i dag).

De opprinnelige murgårdene fra 1800-tallet er bygget som boliger og lar seg enkelt tilbakeføre til boligformål. Dette er karakteristiske boliggårder som noe senere ble bygget mange steder i Oslo – på Frogner, Bislett og Grünerløkka.

Disse bygårdene har massiv murkonstruksjon av tegl og trebjelkelag. Bebyggelsen er lite egnet for endring siden både fasaden og rommene her er definerte av bærende konstruksjon. Bevaring/tilbakeføring av boligene er den åpenbare løsningen.
At leilighetene er store og gjennomlyste med eget gårdsrom som en «lunge» i et tett, urbant område, gjør dem til attraktive boliger. Forretninger på bakkeplan svarer ut ønsket om «åpne førsteetasjer» som gir liv til gatene. God takhøyde og nærhet til fellesarealer knyttet til Bjørvika, Festningen og fjorden veier opp for mangel på eget uteoppholdsareal.
 

Leilighetene bør være dype og store

De klassiske forretningsgårdene ble oppført da bydelen i stor grad var fraflyttet. De fineste gårdene har påkostede fasader for å markere vellykket forretningsdrift.

Konstruksjonssystemet for de klassiske forretningsgårdene er stort sett betongdekker på stålsøyler. Planene er fleksible og gir frihet til ny utforming. Takhøyden i gårdene er sjenerøs og egner seg godt til bolig.
En utfordring er de små bakgårdene som gir lite lys. Leilighetene bør derfor være dype og store, slik at de oppnår lys og luft fra både fra gate og gårdsrom. Gårdene egner seg godt for en transformasjon til bolig, men med premiss å bevare de påkostede fasadene og lage store leiligheter.

De moderne forretningsgårdene fra 1930-tallet er oppført med søyler/dekkekonstruksjon i stål og betong og tilhører tidlig funksjonalisme. Konstruksjonssystemet ga en fri plan og mulighet for fritt utformede fasader, gjerne med vindusbånd. Etasjehøyden er økt til seks-syv etasjer.

Disse gårdene er svært egnet for omdanning til bolig. Gårdene har ofte en generell arkitektonisk utførelse som tåler tillegg og endringer i større grad enn de eldre gårdene.
 

Midtpunkt i fjordbyen

Bygningsmessig ligger altså forholdene til rette for å transformere Kvadraturen til boliger. Bydelen vil få̊ en blandet bruk av boliger, kontorer og forretninger, som er dagens byideal.

Bydelen feirer i år sitt 400-årsjubileum (1624-2024). Renessanseplanen, de eldre murgårdene og de klassiske forretningsgårdene, Kvadraturens sentrale plassering i byen og kobling til festningen ved fjorden gjør området unikt, særpreget og godt egnet for beboelse.

Kvadraturen vil kunne bli det naturlige midtpunktet i en sammenhengende fjordby.
 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 27. september 2024 (og i Aftenpostens nettavis dagen før).