Hvorfor blir noen hus så fine? Det handler om kvalitet, ikke om stil.

Tekst: Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og førsteamanuensis II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

ARKITEKTUR: Det er vanskelig å ikke la seg berøre av den bølgende mursteinsfasaden, av balkongene som kurver ut, av vindusinnrammingen, av 1.-etasjene der eik dominerer, av detaljene og det utsøkte håndverket.

Som de fleste andre ser jeg hver dag bygninger jeg ikke skjønner hvorfor er oppført, men her i småbyen Asker er virkeligheten en annen.

Wesselkvartalet er tegnet av Wigsnæs + Korsberg Arkitekter. Bygningen sto ferdig for snart tre år siden.

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?

Vakker og nett konstruksjon

Kvartalet er på hele 21.000 kvadratmeter, som består av tre volumer som elegant er smeltet sammen, og varier mellom fire og syv etasjer. På papiret er dette massive saker, men for våre øyne trer Wesselkvartalet frem som en vakker og nett konstruksjon.

Det har ornamenter, men ikke slike vi kjenner fra Oscarsgate i Oslo. Ornamentene er derimot å finne i balkongenes murverk, og i andre deler av fasaden. Wesselkvartalet føyer sammen former vi forbinder med organisk arkitektur, med fasademateriale som gir assosiasjoner til industribygg fra 1800-tallet. Og selve plangrepet – hvordan bygningen disponerer tomten – virker så selvsagt og avslappet.

Med andre ord ligger det mye originalt tankearbeid bak. 

Ideen vi måtte ha om hva som er «moderne» og hva som er «tradisjonelt» kommer til kort i møte med Wesselkvartalet. Det overskrider dette skillet.

Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst 

Hvordan har dette vært mulig?

Det spørsmålet alle stiller seg er hvorfor og hvordan dette har vært mulig?

Det er tre aktører som avgjør hva slags arkitektonisk kvalitet et slikt prosjekt får: Arkitektene, utbyggerne og kommunen. I tillegg påvirkes arkitektur også av regelverk, naboer, veier og vannledninger.

Da Wesselkvartalet sto ferdig uttalte prosjektleder Henrik Nore at de ikke hadde « ... profittmaksimert, da hadde vi heller bygget en firkantet kloss. Det ville åpenbart gitt oss flere kvadratmeter og langt bedre økonomi.»

Så langt så godt, men hvorfor profittmaksimerte de ikke det? 

Les også: Fra stengt fort til hellig rom for publikum

Ambisiøs bruk av arkitekter

Svaret ligger ikke minst i hvem utbyggeren er, og hvem kommunen er. Tandberg Eiendom har i flere tiår vært sentral i å omforme og utvikle Asker. De vil selvsagt tjene penger, men de vil også være stolte av det de gjør. De er typiske eksponenter for det vi kan kalle patriotisk kapital. De bor i området og lojaliteten til lokalsamfunnet er ikke kun en plikt, men også en drivkraft.

Tandberg Eiendom har bare blitt flinkere og flinkere til å utvikle eiendom gjennom ambisiøs bruk av arkitekter. De knytter til seg arkitekter som både er gode formgivere og gode lagspillere, og lar dem ha stor påvirkning på alle deler av et prosjekt.

Dette kommer godt frem i en bok som nettopp er viet Wesselkvartalet. Her skriver Børre Skodvin at mange store boligutviklere aktivt arbeider med å svekke arkitektenes rolle, og at det naturlig nok reduserer den arkitektoniske kvaliteten. Tandberg Eiendom representer noe helt annet.

Et annet poeng Skodvin trekker frem er kvaliteten på den kommunale planleggingen og saksbehandlingen. 

Askers plansjef Tor Arne Midtbø har i 40 år arbeidet med å forandre Asker sentrum fra et gudsforlatt sted til en vital småby. Han er faglig sterk, flink med relasjoner og hardt arbeidende. Slikt gir resultater.

Les også: Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad

Heggedal blir aldri mer det samme

Fem kilometer sør for Asker ligger Heggedal, et gammelt industristed som sårt har lengtet etter en ny vår, og som av alle gode ting faktisk har et lokaltog og vakker beliggenhet ved Gjellumvannet. Her er Heggedal Torg oppført, i alt 120 leiligheter pluss handel, bibliotek og serveringstilbud i 1. etasjene.

Symptomatisk nok er det samme trekløveret på plass. Arkitektene er Wigsnæs + Korsberg, eiendomsutvikleren er Tandberg Eiendom, og kommunen er Asker med Tor Arne Midtbø og hans stab. 

Heggedal Torg er noe helt annet enn Wesselkvartalet, men ambisjonene er like høye. Resultatet er en original, men gjenkjennelig byform, detaljene og materialbruken er utsøkt. Ikke minst imponerer måten et nytt torg og ett nytt sentrum blir skapt på. Heggedal blir aldri mer det samme, og det er et kompliment.

Kjetil Rolness hevdet i Aftenposten at det er arkitektene som er problemet bak mye av det dårlige som bygges: «Ingen har større makt til å påtvinge andre sin egen smak enn arkitekter.»

En oppskrift på vakker og interessant arkitektur

Arkitekturopprøret synger den samme sangen: Arkitektene er en smakselite og påtvinger folk sin private modernistiske smak. De har rett i at det finnes dårlige arkitekter. 

Samtidig er det neppe mulig å være god arkitekt hvis du har en kjip oppdragsgiver. Derimot er det mulig å skape vakker og interessant arkitektur hvis gode arkitekter blir gitt tillit og frihet – iallfall hvis man tror på frihet som et prinsipp også innen kreative disipliner.

Jeg tror at både Heggedal Torg og Wesselkvartalet er blitt så vellykket fordi arkitektene har fått gjennomslag for sine metoder og arkitektoniske preferanser. De har altså fått litt «makt til å påtvinge andre sin egen smak».

Heggedal Torg – akkurat som Wesselkvartalet – setter strek over debatten om tradisjonell versus moderne arkitektur. Det handler om kvalitet, ikke om stil.

Referanse: 

Artikkelen er tidligere publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 14. desember 2023.  

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no