fbpx Rektor ved AHO: DOGA ser det vi ønsker at kunnskapsministeren skal se | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

Rektor ved AHO: DOGA ser det vi ønsker at kunnskapsministeren skal se

Rektor ved AHO: DOGA ser det vi ønsker at kunnskapsministeren skal se

To av fem nominerte til DOGA Hedersmerket er diplomprosjekter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslos designinstitutt. Dette studiet rammes av et kutt på 30 av 60 studieplasser i forslaget til statsbudsjett. – Kunnskapsministeren ser visst ikke studiets samfunnsnytte, men det ser heldigvis DOGA, sier rektor ved AHO, Irene Alma Lønne

I forslaget til statsbudsjett ble Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) rammet av en nedskjæring på 30 av 60 studieplasser på design.
 
Rektor Irene Alma Lønne påpeker at AHOs designstudenter er ettertraktete, og at næringslivet har behov for flere enn man klarer å utdanne.

– 71 prosent av designstudentene våre går rett ut i jobb etter siste studiedag, poengterer Lønne.

– AHO-studenter jobber med å løse framtidens utfordringer. De har kompetanse som både offentlige og private arbeidsgivere skriker etter. Derfor gir ikke kuttet mening for oss. Studentene opplever det som dypt urettferdig at ingen ser hvor stor etterspørsel det er etter dem i arbeidsmarkedet. De føler seg verken sett eller hørt, sier Lønne.
 
Nå ser hun med stor glede på at DOGA (Design og arkitektur Norge) ser og setter pris på designstudentene ved AHO, ved tre av dem.

glenn_saestad_nyhetssak_aho.no.jpg


Tunge navn er nominert

Da nominasjonene til DOGAs høythengende Hedersmerket ble offentliggjort i går, utgjorde studenter på design ved AHO hele 40 prosent av de nominerte. Det vil si to av fem prosjekter.
 
En fagtung jury har plukket ut fem av 31 mottakere av DOGA-merket til den gjeve DOGA Hedersmerket.
 
De to studentprosjektene konkurrerer med stjernearkitektkontoret Bjarke Ingels Group (BIG), anerkjente Brendeland & Kristoffersen arkitekter og det landsdekkende, multidisiplinære arkitektur- og rådgivningskontoret Asplan Viak. 
 


Bærekraft i digitale penger

Glenn Sæstad er nominert for prosjektet og diplomoppgaven DSP for SDG hvor han utforsker hvordan digitale sentralbankpenger (DSP) kan brukes til å nå bærekraftsmålene (SDG). 

Sæstad har brukt designmetodikk for å utforske hvordan offentlig sektor kan utvikle nye former for penger for å legge til rette for en mer bærekraftig økonomi. 
 
Oppgavens poeng er å utfordre Norges Bank og verdens sentralbanker ved å tenke helhetlig på innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling.
 
– Det er en stor ære å være nominert sammen med erfarne designere og arkitekter. Jeg ønsker å vise hva designfaget kan bidra med i Norges Banks arbeid med digitale sentralbankpenger, som er en kompleks og strukturell innovasjonsprosess. Å finne nye måter å løse sånne komplekse samfunnsutfordringer på, er kjernen i designfaget. Det er derfor vi trenger flere designere i det grønne skiftet, sier Sæstad.
 
Å forankre DSP i bærekraftmålene vil skape stor verdi utover Norges Bank, mener han.

web_tina_mee_johnsen_og_kristin_marie_brudeseth.jpg


Inkluderende undervisning 

I Tina Mee Johnsen og Kristin Marie Brudeseths diplomoppgave har de laget tjenesten Lydstyrke, et undervisningsopplegg som styrker lærere og elevers forståelse for hørsel gjennom øvelser og kunnskap. 

– Vi er veldig glade og stolte over å få tildelt DOGA-merket nykommer og bli nominert til Hedersmerket! Det betyr veldig mye for oss å få den annerkjennelsen av DOGA. Vi håper også at denne prisen kan sette lys på hørselshemmedes erfaringer og viktigheten av inkluderende design, sier Johnsen og Brudeseth.
           
Om lag 2500 elever i grunnskolen har nedsatt hørsel. Mange, særlig de som bruker talespråk, får ikke god nok tilrettelegging og oppfølging. Det kan gi problemer både faglig og sosialt.   
 


– Vi har ingen studieplasser å kutte

Rektor Irene Alma Lønne og instituttleder ved Institutt for design, Steinar Killi, er først og fremst utrolig stolte over de tre avgangsstudentene og prosjektene de er nominert for.
 
Men de vil også gjerne benytte anledningen til å minne kunnskapsminister Ola Borten Moe, som jobber med revidert nasjonalbudsjettet i disse dager, om viktigheten av mange nok og gode nok studieplasser for arkitekter, landskapsarkitekter og ikke minst designere.
 
DOGA-nominasjonene stiller Ola Borten Moes uttalelser om plasskuttene i et nytt lys. 15. november sa kunnskapsministeren på Dagsnytt Atten at kuttene ikke skal komme på teknologifagene:
«Min forventing til sektoren vil være at kuttene kommer, ikke på de fagene som vi vet samfunn trenger, men at de kommer på de plassene som vi kanskje ikke trenger. Og det er en av de viktigste jobbene våre universiteter og høgskoler har, det er å tilpasse studietilbudet til det behovet som samfunnet har og det kommer jeg selvsagt til å følge opp med dem at de gjennomfører.»

– AHO har kun fag som samfunnet trenger. Vi er en liten høgskole og har ingen studieplasser å kutte. Det ville vært fint om kunnskapsministeren hadde sett samfunnsrelevansen og ikke gjort kuttene så raskt. Det gjør det vanskelig for oss å gjennomføre denne viktige jobben han ber oss om å gjøre, sier rektor Lønne.
 


– Stor etterspørsel og liten kapasitet

Instituttleder Steinar Killi ved Institutt for design minner om at designmetodikk er anerkjent som en vesentlig kompetanse for omstilling og innovasjon i både offentlig og privat sektor.

– Vårt fag spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen. Det er stor etterspørsel og liten utdanningskapasitet, sier Killi.
 
– Prosjektene har høy relevans og høy kvalitet. Det er spennende at AHO-studenter har så stor slagkraft og gjør seg så tydelige gjeldende i det voksende designfeltet. Vi utdanner designere som påvirker samfunnet i større grad enn størrelsen på skolen skulle tilsi, sier han.
 


Får konsekvenser utenfor AHO

Dersom revidert nasjonalbudsjett opprettholder kuttet på 30 av 60 studieplasser ved AHO, får det ikke bare dramatiske konsekvenser for designstudiet ved AHO, men også for kvaliteten og kapasiteten Norge trenger for å løse samfunnets komplekse utfordringer fremover, mener rektor Lønne.  
 
Hun vil også gjerne minne om hva Ola Borten Moe sa i sin tale om langtidsplanen for høyere utdanning 6. oktober i fjor:
«Vi skal løse akutte samfunnsproblemer og kompetansebehov, men vi skal også bygge opp en kunnskapsberedskap for en framtid vi ikke kjenner, og det gjør vi i en tro på at kunnskapen trengs for å utvikle både samfunnet og enkeltmennesket.»