Tips og råd til opptaksprøven!

I «rådet» møter vi landskapsarkitekturlærer, og tidligere medlem av opptakskomitéen, Mattias Fredrik og Kjersti fra opptakskontoret. Vi møter også landskapsarkitektstudent Kaveh og arkitektstudenter Nora og Mathias, som selv har søkt AHO og kommet inn. 
 

Hvordan jobbet du med opptaksprøven da du søkte? 

– Jeg husker jeg brukte god tid på å lese oppgaveteksten nøye, og noterte meg alle de formelle kravene til selve innleveringen. Det vil si tidsfrister og hva som helt konkret skulle leveres, forteller arkitektstudent Nora.

Kjersti jobber på opptakskontoret ved AHO, og er enig i at søkeren må følge de gitte innleveringskravene. På den andre siden oppfordrer hun til å tenke utenfor boksen. 

– Det er fort gjort å oppfatte kriteriene i oppgaven som begrensende når en arbeider kreativt. Min oppfordring er å se på de som rammer, og heller fokuser på hvilke muligheter det finnes i alt som ikke er spesifisert i oppgaveteksten, tipser hun.

Se presentasjonen om opptaksprøven fra Åpen dag 2024 (youtube.com), for flere tips fra opptakskontoret.
 

Dette gjør du hvis du sliter med å komme i gang 

– Ikke bli rådvill hvis du ikke får en idé med én gang, eller setter deg fast i ønsket om å komme på noe helt unikt. Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt, idéen du har er bra nok. Ofte vil den utvikle seg og bli bedre mens du jobber med den, så vær snill med deg selv og gi det et ærlig forsøk, oppmuntrer Nora. 

Arkitektstudent Mathias sitt beste tips for å komme i gang er å ta sjanser. 

– Ikke vær redd for å ta sjanser. Gå for noe du selv synes er spennende og får glede av å jobbe med. Arbeidsgleden din kommer til å synes i det du leverer! 

Mattias Fredrik er først og fremst en del av lærerteamet til landskapsarkitektstudentene på førsteåret. Tidligere har han også vært en del av komitéen som ser, leser og vurderer de innsendte opptaksprøvene. Han tipser om en tankegang som kan gjøre det lettere å komme i gang.

– Ikke tenk så mye på hva vi vil se. Snu heller på det og tenk på hva du har lyst til å vise. Da tror jeg originaliteten kommer frem. 

Har du en idé du har jobbet med, men synes det er vanskelig å komme i mål? Nora har muligens løsningen. 

– Jeg satte meg milepæler for når jeg skulle være ferdig med de ulike delene av oppgaven. Slik sørget jeg for at jeg ikke stod fast for lenge uten å komme meg videre. Med oversikt og rammer på plass, ble det mer rom for kreativitet!
 

«Tre egne arbeider» – hva menes egentlig med et arbeid? 

I del 1 skal du levere tre egne arbeider, som du mener er relevante for din søknad til AHO. Del 1 har vært ute siden 1. mars, og skal i løpet av april og mai leveres sammen med del 2. Hvis du fortsatt er i tvil om hva du skal levere, har rådet noen oppmuntrende ord som kan sette tankene i gang. 

– Jeg ville brukt tre egne arbeider som en mulighet til å vise opptakskomitéen hvem du er og hvilke egenskaper og ferdigheter du har, begynner Nora. 

Men sånn helt konkret ... hva er et arbeid?  

– Kan du strikke, sy, brodere, hekle eller veve? Har du vært med på å sette opp en revy eller forestilling? Kanskje du har laget en blomsteroppsats til en familiefeiring, eller skrevet et dikt? Arrangert skoleball eller malt et bilde? Bakt og pyntet en flott kake eller bygget en trehytten foreslår Nora.

– Du kan for eksempel ta bilde av et hageområde du har hjulpet et familiemedlem med å fikse, eller fra en utenlandsreise hvor du møtte en kultur som ga deg nye perspektiver. Noen har kanskje gått på forskole og jobbet med spesifikke prosjekter som de ble fornøyde med, men det kan like gjerne være et bilde av skihoppet du og kameratene dine bygde i vinter, legger Mattias Fredrik til. 

– Hva enn du velger å vise er det viktig at du har en god begrunnelse på hvorfor du ønsker å vise nettopp disse arbeidene. Hva er det som gjør at du tenker de er relevant for studieprogrammet du har søkt, eller for ditt bidrag som fremdig AHO-student, spør Kjersti.

Det er altså stor sannsynlighet for at du har eller kan noe som komitéen ønsker å se. Ikke overtenk eller vær for kritisk. Vis en opplevelse som gjorde inntrykk på deg, eller noe du har laget som du er fornøyd med. Brukt teksten til å begrunne hvorfor du valgte å vise nettopp disse arbeidene. Klarer du det er du allerede på rett vei.
 

Hva er den beste måten å vise et arbeid på?

Et arbeid kan være så mangt, og det er ikke alltid så lett å vite hvordan det best mulig kan gjengis digitalt. Også her har rådet noen tips.

– Hvis du har mye forskjellig du ønsker å vise er det lett å bli fristet til å legge inn mye på hver side. Dessverre kan dette føre til at oppgaven blir uoversiktlig og rotete. Mitt beste tips er å være selektiv, og gi god plass til det du velger. På den måten får alle elementene oppmerksomheten de fortjener, forteller Nora. 

Hun foreslår samtidig flere helt konkrete forslag til det visuelle oppsettet. 

– Lag godt med mellomrom mellom tekst, skisser og bilder. Prøv å formulere teksten din med få ord (maks 150). Om du fotograferer et objekt er det lurt å ha nøytral bakgrunn. Sørg for godt lys og fjern alt som kan distrahere og trekke oppmerksomheten vekk fra det du prøver å vise. 

Mattias Fredrik bekrefter at fremstillingen av arbeidene dine er en viktig del av oppgaven.  

– Sett av god tid til å fotografere, skanne eller lage et digitalt oppsett av det du skal levere. Ettersom det er innholdet i oppgaven som virkelig teller, er det like viktig at vi klart og tydelig kan se og forstå hva du prøver å vise. 

Landskapsarkitektstudent Kaveh tipser om en smart metode som raskt kan gi svar på om du har gjort en god jobb med oppgaveformidlingen. 

– En god test kan være å vise oppgaveteksten og opptaksprøven din til en annen person, uten å gi noen ytterligere forklaring på det du har laget. Forstår vedkommende hva du har prøvd på?

Se eksempler på hvordan en oppgavebesvarelse kan se ut på AHO Studenthjelpen (facebook.com).
 

Går det an å gjøre noe feil? 

– Nei, sier Nora bestemt. 

– Det finnes ikke kun ett riktig svar, og ingen svar er feil. Så lenge du leverer noe innen tidsfristen og stoler på deg selv, har du gjort alt riktig. 

Mattias Fredrik er enig. 

– Ikke tvil på deg selv og det du har å tilby. Uansett hva bakgrunnen din er og hva du har av egenskaper og ferdigheter, så har du med stor sannsynlighet en eller annen evne som vi ser etter. 

Arkitektstudent Mathias kommer med en viktig oppfordring. 

– Den største «feilen» er å ikke levere. Det er lett å tvile på om det du har laget er bra nok, men mot deg opp og lever likevel! 

Blant alle som søker studieplass på AHO i Samordna opptak er det mange som velger å ikke levere opptaksprøven. Du har med andre ord kommet lengre enn mange bare ved å levere.
 

Hvordan ses del 1 i sammenheng med del 2? 

I motsetning til del 1, som er lik for alle, er del 2 spesifikk for studieprogrammet du har søkt. 

– Tenk på del 1 som en mulighet til å vise at du har andre ferdigheter enn de som kreves for å løse del 2. I del 2 skal du gjøre ditt beste for å vise at du har det som skal til for å komme inn på nettopp det studieprogrammet du har søkt, avslutter Nora. 

Mattias Fredrik bekrefter. 

– Det er riktig at du har muligheten til å vise en større bredde av ferdigheter i del 1 enn i del 2. Samtidig er det del 2 som er hoveddelen av opptaksprøven, så jeg vil anbefale at du legger en ekstra innsats i den. 

Med det sagt, gjenstår det bare å ønske deg masse lykke til med opptaksprøven! Vi heier på deg, og gleder oss til å se hva du har jobbet med.

---

Nyttige lenker

• ​Forberedelser til opptaksprøve del 2
• Se tidligere opptaksprøver her