Uten disse grepene ville ikke Arendalsuka fungert
20 august, 2024
KOMMENTAR: I løpet av fem dager i august har sentrum i Arendal besøk av noe rundt 150.000 mennesker. Det er som et permanent 17. mai – folksomt, tett og hyggelig. Hvordan er det mulig?
Tekst: Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og førsteamanuensis II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)Â
URBANISME: Arendal med sine drøye 46.000 innbyggere er en middels stor norsk kommune. Så kan man spørre seg: Hva har byen egentlig vært kjent for?
Inntil nå, ikke så veldig mye. Bortsett fra historien, da. På 1700- og 1800-tallet var det Norges fremste sjøfartsby. Men rederne maktet ikke overgangen fra seil til damp, en lokal bank gikk konkurs, og så startet en lang rekke nederlag.
Da Kristiansand fosset forbi Arendal i de første etterkrigstiårene og etter hvert også fikk universitet, var det ikke mye stolthet igjen.
Men nå, mens gatene er fulle av folk som valfarter dit noen dager i august, er arendalitten lykkelig igjen.
Start 2025 med kompetanseløft: Videreutdanningsmaster i urbanisme
Elitistisk og folkelig
Arendalsuka kler byen veldig godt. Arrangementet som startet opp i 2012, ble drevet frem av sørlendinger som ville lage en norsk versjon av Almedalsveckan – stedet der det politiske Sverige i mer enn 50 år har samlet seg.
Den norske versjonen har fullt opp av profesjonelle lobbyister, du kjenner dem igjen på at talene blir glattere og fullere av floskler.
Men hvis man ikke ønsker å fordype seg i hvorfor norsk næringsliv skal få flere subsidier, er menyen enorm. Amcar-entusiaster, Norges Kristne Råd, interessegrupper for folk med ulike medisinske og mentale lidelser, aktivister innen integrering og idrett, kunst og kultur og rusfeltet er alle godt representert.
Det er arrangementer som ikke bare handler om de store sakene, men alle de små, som sammen lager et samfunn. Arrangementene er gratis, og de er stort sett åpne for alle.
Les også: Fem grep for strategisk ledelse av byer
Trang og trivelig
Arendalsuka er samtidig en demonstrasjon av hva en god bystruktur er i stand til å bære. Siden byen er presset inn mellom fjorden og knausene rundt, er den – som så mange andre norske kystbyer – en trang affære.
Alle som snakker om italienske middelalderbyers magi, vil finne noe av det samme i sørlandsbyene. Bygningene er presset inn, nesten naturstridig. Når de da fylles opp med folk, blir det rent sydlandsk stemming.
Men hvordan er dette mulig?
- For det første skaper kvartalsstrukturen i sentrum et finmasket nett av gater som gjør at hvert gatekryss blir en møteplass.
- For det andre har Arendal to torg som kan ta unna tusenvis av mennesker.
- For det tredje har byen Pollen, en havnebukt omkranset av promenader og hus, et vakkert og attraktivt visuelt og funksjonelt sentrum i byen.
- For det fjerde er store deler av sentrum blokkert for biltrafikk, det betyr at gatene får ta ut sitt potensial som fotgjengerarenaer.
Det betyr ikke at det er vanskelig å komme seg til byen med bil. Selv om mange av dem som kommer til Arendalsuka, tar toget eller bussen, finnes det 2600 parkeringsplasser fordelt på fire parkeringshus inne i fjellet. Uten dette grepet ville ikke Arendalsuka vært mulig.
Gode planleggere, gode politikere
Mange av de gode grepene som gjør at Arendal fungerer så godt under Arendalsuka, ble tatt allerede på 1990-tallet. Gode planleggere i kommunen har gjennom mange tiår fremmet tiltak som stryker bylivet.
Siste ledd i utviklingen er en genial glassheis. Den går fra torget nede i byen og opp til det som heter Fløyheia – byens tak, så å si. Glassheisen strekker sentrum ut i høyden og gjør byen større både fysisk og mentalt.
Siste ledd i utviklingen er en genial glassheis. Den går fra torget nede i byen og opp til det som heter Fløyheia – byens tak, så å si. Glassheisen strekker sentrum ut i høyden og gjør byen større både fysisk og mentalt.
Glassheisen åpner også for det uplanlagte. Under det overveldende snøfallet i vinter tok folk heisen opp med ski og snowboard og cruiset så ned gjennom gatene.
Selv om politiske flertall og konstellasjoner varierer over tid, har byutviklerne maktet å holde fokus på sentrum. Det skyldes ikke minst et levende lokalsamfunn, der kommunen og frivillig sektor samarbeider godt.
Det trengs, for Arendal har, som det meste av Agder, dårlige tall å vise frem på en rekke felt. Sysselsettingen er lav, mange er ikke bare utenfor arbeidslivet, men har også problemer med rus og psykisk uhelse.
Vekst på sin måte
Arendal vokser, ikke mye, men litt år for år. Den store drømmen om megavekst som den nye batterifabrikken Morrow Batteries skulle gi, er blitt moderert.
Det som derimot gir håndfast vekst for flere av Arendals innbyggere, er utleie av eget hus under Arendalsuka. Mange tjener helt legalt og skattefritt mellom 50.000 og 100.000 kroner denne uken. I løpet av disse dagene legger også serveringsbransjen på seg, så den overlever glissent besøk når novembermørket senker seg.
Arendal har dessuten fått et bedre rykte, både nasjonalt og internt, på Sørlandet. Kanskje mest plaget – rent mentalt – har byens innbyggere tidligere vært over Grimstad og alt ved denne naboen. Det er der redermilliardærene holder til. Nå fryder arendalittene seg når bedrifter flytter fra Grimstad og til Arendal, som det faktisk finnes noen eksempler på.
Arendalsuka gjør ikke Arendal til verdens beste by. Men den viser at kombinasjonen av driftig lokalpatrioter, progressive byråkrater, fornuftige politikere og en tett klassisk bystruktur gir resultater.
Referanse:Â
Artikkelen ble først publisert som kommentarartikkel i Aftenpostens nettutgave 15. august 2024 (bak betalingsmur) og i papiravisen dagen etter.Â