Var Sverre Fehn virkelig et ensomt geni som arbeidet alene?

ARKITEKTUR: Høsten har for alvor meldt sin ankomst på Domkirkeodden på Hamar, et av mesterverkene til Sverre Fehn, Norges mest kjente og anerkjente arkitekt både i og utenfor Norges grenser. Tilblivelsen av Domkirkeodden var avgjørende for at Sverre Fehn i 1997 ble tildelt Pritzker-prisen, en pris som gjerne omtales som arkitekturens nobelpris. 

Nettopp Domkirkeodden var den naturlige arena og ramme for årets Sverre Fehn-symposium «Fehn Among Others», som ble arrangert 9. oktober 2024 i 100-års-jubileumet for Sverre Fehns fødsel i Kongsberg en augustdag i 1924. Teori- og historiemiljøet på AHO arrangerte det første Fehn-symposium på Domkirkeodden i 2006.

 – Tiden er moden for å se nærmere på Sverre Fehns mangslungne samarbeid med andre. På den måten ønsker vi å utfordre forestillingen om Fehn som en slags solitær skikkelse som arbeidet alene, sier Thomas McQuillan, som er professor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

Les også: Kaster nytt lys over Sverre Fehns verden

Dypdykk i arkivene  

McQuillan ledet seminaret «Fehn 100» våren 2024, der han sammen med kollegaer og masterstudenter gjennomgikk Fehn-arkivet ved Nasjonalmuseet for å studere Fehns mange personlige, profesjonelle og institusjonelle samarbeid. 

Beskrivelsen av Sverre Fehns arbeid har inntil nylig i stor grad vært poetisk innrettet og basert på minnene og oppfatningene til dem som kjente og arbeidet med Fehn. 

Fagmiljøet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har gjennom de siste årene gått systematisk til verks for å fremskaffe en mer faktuell forståelse av Fehns innsats ved å dykke ned i og granske relevante arkiver etter Fehn. 

– I spennet fra skissebøker til kvitteringer og brev, har arkivmaterialet en poetisk skjønnhet som utvider vår forståelse av og kunnskap om fenomenet Sverre Fehn, fremholder Mari Lending, som er professor i arkitekturhistorie ved AHO. – Og det er tydelig at det gjenstår mye arbeid for enda bedre å forstå Fehns betydning i inn- og utland, fortsetter hun. 

AHOs jubileumsutstilling «Professor Sverre Fehn» som åpnet 1. oktober, og vises frem til 6. desember 2024, er et av de synlige resultatene av arkivjakten gjennom seminaret «Fehn 100». 

Utstillingen gir en arkivbasert fremstilling med mye nytt materiale av Fehns virke som lærer, professor og rektor ved skolen fra 1960-tallet til han gikk av i 1997. Her får vi blant annet dokumentert hvordan Fehn kontinuerlig insisterte på betydningen av internasjonal kontakt og samarbeid. 

Les også: Fullt hus på åpningen av jubileumsutstilling om Sverre Fehn

Symposium til å bli klokere av

I forkant av årets Sverre Fehn-symposium gikk arrangørene selv internasjonalt til verks. 

– Det er ikke mange utenfor Norge som er i stand til å snakke reflektert og kunnskapsbasert om Fehn, sier Mari Lending. For å kunne arbeide seriøst med kildene, bør du helst beherske et nordisk språk, mener hun.

– Vi var ikke interessert i å sementere de utallige mytene som preger oppfatningen og mottakelsen av Fehn verden over. Mytene gjør det vanskelig å skille mellom beundring og fantasier om nordisk lys på den ene siden og seriøse fortolkninger av liv og verk på den annen, fremholder Lending.

Hør Byggekunst podcast med Mari Lending og Erik Langdalen: Hvordan vet vi egentlig det vi vet om Norges mest kjente og inflytelsesrike arkitekt? Om arkitekturforskning

Smakebiter fra programmet

Professor Eeva-Liisa Pelkonen ved Yale School of Architecture lykkes i sin forelesning om “Families of Forms and Families of Minds: Fehn among Finns” å gi en dyptpløyende, forrykkende og filosofisk fremstilling av en nordisk formverden som bergtok publikum på Hamar forrige uke.

Pelkonen er en ledende ekspert på arkitektene Aalto og Saarinen, og har også studert den finske avantgarden gjennom miljøet rundt det finske tidsskriftet Le Carre Bleu, som grunnlagt i 1958 – der også Fehn var involvert. 

Professor Tom Avermaete ved ETH Zürich belyste de eksistensielle og geopolitiske implikasjonene ved virksomheten til arkitekter som Sverre Fehn og Jørn Utzon i Midøsten, Nord-Afrika og sub-Sahara Afrika gjennom forelesningen “Fehn in the World: The Politics and Practices of Nordic Architecture Abroad».

Hamish Loergan ved Universitetet i Melbourne presenterte ny kunnskap om Fehns og AHOs bidrag til International Laboratory of Architecture and Urban Design (ILAUD), en gruppe av europeiske arkitekter. Dette er en institusjon som har vært av stor betydning for AHOs lærere og studenter gjennom flere tiår.

Professor Espen Johnsen ved Universitetet i Oslo (UiO) kastet nytt lys over Fehns betydning i den norske og internasjonale avantgarden, med vekt på hans tidlige samarbeid med Geir Grung. Johnsen utga nylig boken PAGON. Scandinavian Avant-garde Architecture 1945–1965.

Erik Langdalen, som sammen med Mari Lending er forfatter av boken Sverre Fehn, Nordic Pavilion, Venice. Voices from the Archives (2021), viet sitt foredrag til Fehns samarbeid med sine ingeniører – helt sentrale i Fehn arkitekturproduksjon og fullstendig oversett i arkitekturhistorien, sier Langdalen. 

Mari Lending snakket om Fehns mye refererte opphold hos den banebrytende metallingeniøren Jean Prouvé i Paris i 1953/54. – Fehn og Prouvé var åpenbart nære venner over tiår, sier Lending, og etter et Oslo-besøk i 1975 priste Prouvé besøket ved AHO som et høydepunkt på reisen. – Det er likevel ikke helt lett å forstå hvordan Fehn skulle ha arbeidet eller studert hos Prouvé i Paris vinteren 1953/54, legger hun til, ettersom Prouvé ikke hadde kontor i Paris på den tiden. 

Basert på nye arkivfunn snakket Thomas McQuillan om Fehns amerikanske samarbeid, med vekt på John Hejduk ved Cooper Union i New York.

Symposiet på Domkirkeodden ble avsluttet ved at Per Olaf Fjeld, som jobbet sammen med Fehn på skolen i mange tiår, fortalte om tilblivelsen av hans egen bok The Thought of Construction fra 1983. Neven Fuchs-Mikac, som også arbeidet med Fehn i en årrekke, snakket om Fehn-boken han har arbeidet med lenge og som snart skal publiseres. 

Kurator Joakim Skajaa ved Nasjonalmuseet presenterte Fehns to mindre kjente prototyper i leire og halm, mens arkitekt og lydkunstner Gisle Nataas bidro med en versjon av verket «Lyden av Sverre Fehn».

Flere av bidragene fra årets Sverre Fehn-symposium vil materialisere seg i en temautgave av fagtidsskriftet Arkitektur.

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
 

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no

PÅ PLAKATEN: "Fehn Among Others" var tema for Sverre Fehn-symposiet 2024. Symposiet var en del av 100-års-jubileumsfeiring av Fehns fødsel i 1924.