UTSTILLING PÅ AHO: Blikjent med Sverre Fehn som professor gjennom 195 utstillingsobjekter. Her vises modell av den nordiske paviljongen i Venezia. Foto: Marian Jade
Fullt hus på åpningen av jubileumsutstilling om Sverre Fehn
2 oktober, 2024
UTSTILLING: Det var fullt hus da jubileumsutstillingen «Professor Sverre Fehn» åpnet dørene for publikum. – Det er mitt håp at vi kaster nytt lys over Fehn, sa Nicholas Coates, kurator for utstillingen, i sin åpningstale.
ARKITEKTUR: Det er i år 100 år siden Sverre Fehn, Norges mest kjente og anerkjente arkitekt, ble født på Kongsberg 14. august 1924.
- Det gir grunn til å feire alt det vakre han skapte, men også til å stille oss spørsmål om hva arven etter Fehn betyr for oss i dag, og hva vi skal ta med oss videre, sa universlektor Nicholas Coates da han åpnet jubileumsutstillingen «Professor Sverre Fehn» i galleriet på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 1. oktober 2024.
Sverre Fehn ble i sin tid utdannet arkitekt ved Statens arkitektskole, en forløper til dagens AHO, som neste år kan markere sitt 80-års jubileum. På 1960-tallet begynte Fehn å undervise på AHO. Han ble utnevnt til professor ved AHO i 1971, og var aktiv til han pensjonerte seg i 1995. I perioden fra 1986 til 1989 var han også rektor ved AHO.
Sverre Fehn var en legendarisk lærer og foreleser, nasjonalt og internasjonalt, og en betydelig del av hans produktive karriere fant sted i AHOs tegnesaler, auditorium, styrerom og korridorer, blant studenter og kolleger.
Les også: Kaster nytt lys over Sverre Fehns verden
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Et jubileum gir oss anledning til å feire, men også til å stille spørsmål om hva Sverre Fehn betyr for oss i dag, sa Nick Coates i sin åpningstale. Foto: Marian Jade.
«Hva ville Fehn ha sagt?»
– Sverre Fehn har satt tydelige spor etter seg på AHO, og har hatt stor påvirkning på arkitektutdanningen, sa rektor Irene Alma Lønne ved AHO i sin tale ved utstillingsåpningen. Etter at Fehn sluttet, skal noen av studentene ha videreført hans ånd med klistremerker med teksten: «Hva ville Fehn ha sagt? Hva ville Fehn gjort her?». – Det sier litt om hvilken påvirkning han hadde.
Med dansk utenfrablikk, fremhevet AHO-rektoren Fehns internasjonale orientering. – Fehn reiste ut, og hadde et internasjonalt utstyn. Det ønsket han at også AHO skulle ha. Og det er blitt en realitet, sa Lønne.
Sverre Fehn var den første skandinaviske, og eneste norske arkitekt, som har vunnet den prestisjefulle Pritzker Architecture Prize, som han ble tildelt i 1997.
Pritzker-prisen omtales gjerne som arkitekturens nobelpris, og tildeles arkitekter som har demonstrert en kombinasjon av talent, visjon og dedikasjon som har gitt konsistente og betydningsfulle bidrag til menneskeheten og de bygde omgivelsene gjennom arkitektkunsten.
Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Vant arkitekturens Nobelpris: I 1997 mottok Sverre Fehn den prestisjefulle Pritzker Architecture Prize. Det får du vite mer om. Foto: Marian Jade.
Dypdykk i arkivene
Forskere, undervisere og arkitektstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har gjort grundige dypdykk i arkiver for å dokumentere, belyse og fortelle om Sverre Fehns virke som professor og underviser ved AHO. Dypdykket i arkivene har gitt håndfaste resultater i form av stort antall dokumenter, skisser, korrespondanse og gjenstander som utdyper vår forståelse av Sverre Fehns produksjon. Du kan studere totalt 195 utstillingsobjekter.
Utstillingen supplerer veletablerte fremstillinger av Fehns liv og verk, og betoner den nasjonale, internasjonale og institusjonelle dimensjonen ved hans virke som lærer og foreleser.
Dokumentene er stilt ut sammen med modeller av mange av Sverre Fehns mest kjente bygninger, som blant annet omfatter den nordiske paviljongen i Venezia, Domkirkeodden på Hamar, Arkitekturmuseet i Oslo, Norsk Bremuseum, Aukrustsenteret, Villa Schreiner og Villa Busk. De vakre og sirlig utformede modellene i tre er laget av studenter ved AHO.
Du kan også se fire filmklipp der Fehn forteller om sitt virke på NRK, to fra 1960-tallet, én fra 70-tallet, og den siste fra 80-tallet.
Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Fullt hus ved åpningen av jubileumsutstillingen "Professor Sverre Fehn". Rektor Irene Alma Lønne ved AHO ønsker velkommen. Foto: Marian Jade.
Opplev nye sider ved Sverre Fehn
– Gjennom alt dette håper jeg at vi kan kaste nytt lys over Fehn, forstå ham bredere, og finne måter å videreføre hans arv på best mulig måte, sier Nicholas Coates, kurator for utstillingen «Professor Sverre Fehn». Utstillingen er organisert langs en tidslinje, som begynner med hans diplomprosjekt i 1949, etterfulgt av hans arbeid frem til hans professorat i 1971. Så følger perioden som professor, som kulminerer med at han mottar Pritzker-prisen i 1997.
Tre samlinger i utstillingen viser gjenstander som knytter seg til tre sentrale temaer i Fehns liv og virke: Fehns reise til Marokko i 1951, hans professorat i 1971, og hans korrespondanse med andre gjennom årene.
Grip muligheten til å bli bedre kjent med Sverre Fehn som professor og underviser! Utstillingen er åpen fra 1. oktober 2024 til 6. desember 2024.
Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
