fbpx 2017 Høst | Page 6 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2017 Høst

40 131 GK3 Konstruksjoner 1

Emnenavn på English: 
Constructions 1
Studiepoeng: 
12
Emnekode: 
40 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2017 Høst
Eksamenssemester: 
2017 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2017
Emneansvarlig
Bjørn Normann Sandaker
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter: ved gjennomført studium skal studenten forstå konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.

Generell kompetanse: ved gjennomført studium skal studenten ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av ca 10 forelesninger, samt obligatorisk workshop. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i prosjektoppgavene. Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK3 Byboligen.

Pensum

Obligatorisk pensum

 

Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011). The Structural Basis of

Architecture. 2nd ed. (2011) London: Routledge. Utvalgte kapitler.

 

 

Anbefalt litteratur

Konstruksjon og byggteknologi

Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv:

Moelven limtre A/S.

Bygging med betongelementer (1995).

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets

Arkitektskoles Forlag .

Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a

handbook. Basel: Birkhäuser.

Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.

Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i

arkitekturen. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.

Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel:

Birkhäuser.

Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.

Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel:

Birkhäuser.

Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to

computational mechanics. Berlin: Ernst & Son.

Macdonald, A. J. (1994). Structure and architecture. Oxford: Butterworth Architecture.

Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: Architectural

Press.

Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers

nettside).

Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.

Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.

Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann.

München: Prestel.

Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual.

Basel: Birkhäuser.

Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning,

likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir

akademisk forlag, Kompendieforlaget.

 

Arkitektur og konstruksjon

Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.

Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.

http://aho.nxc.no/aho/content/view/full/3769[27.08.2012 13:43:55]

Buchanan, P. (1990). The Architecture of Enric Miralles and Carme Pinós. New York:

SITES/Lumen Books.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.

(Vol.3) London: Phaidon.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete

works.(Vol.4) London: Phaidon.

Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:

Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.

Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.

Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael

Hopkins and partners. London: Phaidon.

Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich:

Prestel.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich:

Prestel.

Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner.

Basel: Birkhäuser.

Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart:

G. Hatje.

Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.

Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings.

London: Laurence King.

Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London:

Phaidon.

Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.

Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.

Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.

Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.

Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.

Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.

Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.

Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.

Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.

Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.

 

Sist oppdatert

23.03.2017

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdFor å bestå kurset må man ha minimum 80 % tilstedeværelse
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdFor å bestå kurset må man møte opp og delta på obligatorisk workshop.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:For å bestå kurset må man ha minimum 80 % tilstedeværelse
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:For å bestå kurset må man møte opp og delta på obligatorisk workshop.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttStudenten består kurset ved å ha tilstedeværelse på minimum 80 % i forelesninger og ved å delta på obligatorisk workshop.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studenten består kurset ved å ha tilstedeværelse på minimum 80 % i forelesninger og ved å delta på obligatorisk workshop.

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 130
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2017 Høst
Eksamenssemester: 
2017 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2017
Emneansvarlig
Einar Sneve Martinussen
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 110 GK1 Introduksjon til design
70 120 GK2 Design - del 2
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

‘Interaktive produkter’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensensitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. ‘Interaktive produkter’ gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering. Emnet har særlig fokus på produkter som ligger i skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale, og bygger slik videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Læringsutbytte

a. Kunnskaper: Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskursjoner. Videre forventes det at studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks innen produkt og tjeneste-utvikling. Emnet skal gi stuentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse. Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskursjoner om bl.a innovasjon og brukeropplevelse. b. Ferdigheter: Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å i studentene introduksjons og øvelse i grunnlegende ferdigheter innen Interaksjonsdesign. Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette innkluderer bl.a elektronikk, programmering, og tolkning og visualisering av data. c. Generell kompetanse: Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk, film og foto.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

‘Interaktive produkter’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet elektronikk, datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet. Krav til arbeidsinnsats. Gjennom semestert skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om tilstedeværeslse, dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i innsats, prosess og resultat. Pensum, verksted, ekskursjon og annen støtte: I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestert.

Pensum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.
AktivitetKommentar
OppmøteDet er et krav at alle må være tilstede på gjennomganger og presentasjoner gjennom semesteret.
Individuell veiledning
GjennomgangDet er et krav at alle må være tilstede på gjennomganger og presentasjoner gjennom semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er et krav at alle må være tilstede på gjennomganger og presentasjoner gjennom semesteret.
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:
Aktivitet:Gjennomgang
Kommentar:Det er et krav at alle må være tilstede på gjennomganger og presentasjoner gjennom semesteret.

Sider