2017 Høst

Start semester

80 131 GK 3 Arkitekturhistorie 2

Emnenavn på English:

GK 3 Arkitekturhistorie 2

Studiepoeng:

Emnekode:

80 131

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2017 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Mari Hvattum

Forkunnskapskrav

Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på Arkitekturhistorie 1 (GK2)

Om emnet

Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.

Læringsutbytte

Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er strukturert som en forelesningsrekke med innlagte dagsekskursjoner. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	A-F	Kurset evalueres på grunnlag av en skriftlig eksamen på slutten av semesteret. Eksamen leses av faglærer og sensor.

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Det forventes oppmøte og deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.

Start semester

Intervals of neglect: Industrial Heritage in the Arctic

Emnenavn på English:

Intervals of neglect: Industrial Heritage in the Arctic

Studiepoeng:

Emnekode:

65 504

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

A completed Bachelor in Landscape Architecture or Architecture from university or university college.
Study place Tromsø the whole semester.

Om emnet

The course will introduce students to the topic of industrial heritage from an Arctic perspective through case studies specifically chosen for the studio. The sites under investigation will allow students to engage with traces of past activity whilst exploring how landscape interventions can shape their future. It embraces design for an unpredictable future where responses may be richly speculative but informed. The sites will share past histories concerning extractive industries, such as coal mining, copper mining and ice extraction from lakes and glaciers. Engagement with the material, historic and cultural qualities of these sites will raise questions about their vulnerabilities in an Arctic context. Excursions will include visits to a site on Tromsøya, Kåfjord and Bjørnøya/ Svalbard.

The overall objectives of the studio are as follows:

• General theory on heritage – introduction to the criteria for how sites/objects gain heritage status. The theory will embrace the subject of time and reinforce the interconnectedness of past, present and future.
• the consequences of climate change on heritage sites in the Arctic- thawing permafrost, coastal erosion, geo-hazards, rising sea levels, changing ecologies etc. are just some of the physical threats endangering heritage sites in the Arctic today.
• Consequences of tourism on Arctic heritage sites - considerations relating to management plans, accessibility, protection etc. will be introduced.
• Examine the different approaches of contemporary landscape architecture to heritage sites. Here, research is incorporated into the design process to further understand landscape practice and heritage, in addition to developing a critique of methods that have been implemented by landscape architects.

Læringsutbytte

a. Knowledge:
• The students will gain a comprehensive understanding of the process of sites gaining heritage status in the Arctic – they will learn the procedures adopted by local, regional, national and international bodies.
• An awareness of the threats and vulnerabilities to Arctic heritage sites, both environmental and social, will be addressed.
• Extensive knowledge of how landscape architects take different approaches to heritage sites with a view to understanding the different outcomes of diverse interventions

b. Skills:
• Students will learn of the various considerations to be addressed when approaching the study of a heritage site such as sourcing, recording and documenting of information.
• Ability to illustrate information pertaining to specific sites through the development of site plans and sections of varying scales; incorporation of archaeological, ecological, geological, climatic data etc.
• Ability to work independently and in groups throughout the studio.
• Develop competencies on how to adopt appropriate methods, covered in theory, to specific sites. It is expected to be an experimental and exploratory exercise in transferring theoretical knowledge to practical studio work.

c. General competence:
• A good and well-informed knowledge of Arctic heritage with the ability to be critical of approaches adopted by different professionals/stakeholders of multiple perspectives.
• A working knowledge of the basic tools and skills needed to analyse, appraise and implement appropriate measures to Arctic heritage sites.
• Abilities to refine large quantities of research information into concise and appropriate means.
• Communicate studio work effectively, through visual and oral presentations, to both landscape architects and other professionals related to heritage.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

• Lectures including those from external sources e.g. UiT, Polar Institute input
• Studio work – individual and group work
• Study trip at the start of the semester

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Emnenavn på English:

GK1 Examen philosophicum

Studiepoeng:

Emnekode:

80 112

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2017 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2017

Emneansvarlig

Inga Bostad

Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum (ex.phil.) er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

Kjennskap til grunnleggende begreper og problemstillinger i filosofi og kunnskapsteori, samt forståelse av sentrale filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
Kjennskap til hovedlinjene i vitenskapshistorien fra antikken og fram til moderniteten, og til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger innen etikk, politisk filosofi, kjønnsteori og estetikk, samt innsikt i noen grunnleggende begreper i språk- og argumentasjonsteori.

Ferdigheter:

Du skal kunne gjengi og drøfte argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
Du skal kunne relatere de ulike tidsepokene/temaene til hverandre og reflektere over filosofiske og kulturelle forutsetninger for eget fag.
Du skal kunne vise grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, med vekt på struktur, klarhet, selvstendighet og kritisk kildebruk.

Kompetanse:

Du skal ha tilstrekkelig faglig bakgrunn til å ta i bruk filosofiske begreper analytisk og kritisk innen eget fag.
Du skal ha en generell og grunnleggende kompetanse i å forholde deg til faglige og teoretiske temaer på en kritisk, selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 seminarer i løpet av semesteret. Studentene deltar med forberedte innlegg på seminarene.

Studentene arbeider også i grupper, 2-3 timer i uken, med oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal både forberede deg på seminarene, integreres i den individuelle oppgaven som du skal skrive i løpet av semesteret, og forberede til eksamen.

Pensum

Bondevik, Hilde og Bostad, Inga (2003) Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. ISBN 82-7950-063-4. 335 s.

Føllesdal, D. & Walløe, L. (2000) Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, ss.194-241. Oslo: Universitetsforlaget. Også gratis tilgjengelig herfra

Klassiske tekster/kompendium:

Hanna Arendt: "The Crisis in Culture : Its social and Its Political Significance", in:

Hannah Arendt, Between Past and Future. Eight exercises in political thought. S. 545-576

https://joaocamillopenna.files.wordpress.com/2015/03/arendt-the-portable-hannah-arendt-copy.pdf

Aristoteles. Metafysikken. Om sjelen. Den Nikomakiske etikk (ex phil UiO) S 61-71, 77-84)

Augustin. Bekjennelser. Gyldendal. 1961. S, 34-38, 56-59

Beauvior, S.: "Innledning" i Det annet kjønn Oslo: Pax, 1970, ss. 13-29.

Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag. Aschehoug forlag. 1980. S.23-50

Gadamer. «The Universality of the Hermeneutical Problem» in Philosophical Hermenutics. (2008) University of Calefornia Press s. 3-17

Platon. Menon. Kap 1, 70a S 19-48 (ex phil uio) (oversatt av Håvard Løkke). Eventuelt Vidarforlaget. 2005.

Sartre. Eksistensialisme er humanisme. Cappelens upopulære. 1963, s. 3-40

Skjervheim, Hans: «Deltakar og tilskodar» i Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar og andre essays (2001) Aschehoug. S. 71-88.

Supplerende litteratur

Studenter som ønsker å finne mer utdypende stoff kan lese følgende litteratur. Merk at dette ikke er alternative pensum.

Lars Fr. H. Svendsen, Simo Tuomo Sakari Säätelä (2007). Det sanne, det gode, det skjønne En innføring i filosofi.
Stig Hareide, Egil Hjelmervik og Terje Kvilhaug (red.): Lærebok i filosofihistorie (Oslo: Samlaget, 1996)
Gunnar Skirbekk og Nils Gilje: Filosofihistorie 1 og 2 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996)
Hilde Bondevik og Linda Rustad (1999): Kjønnspersektiver i filosofihistorien. Pax forlag
Ragnar Fjelland: Innføring i vitenskapsteori (Oslo: Universitetsforlaget, 1999)Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne (Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1997)
Ingemund Gullvåg: Rasjonalitet, forståelse og forklaring. Innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi (Trondheim: Tapir, 1990)
Arild B. Næss: Å studere, å skrive – Praktisk guide til Examen Philosophicum (Trondheim: Tapir, 2004). En læringsassistent har skrevet en håndbok i studieteknikk for ex.phil.-studenter, om bl.a. skriving av øvingsoppgaver.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Induviduell oppgave/essay. Må skrives for å kunne fremstille seg til skoleeksamen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	A-F

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet, og gjentatt fravær vil gi grunnlag for lavere karakter.

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie

Emnenavn på English:

GK3 Designhistorie

Studiepoeng:

Emnekode:

70 132

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2017 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Steinar Killi

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Emnet gir en bred kunnskap om design – og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Emnet innledes med en kortfattet innføring i kunsthistorien fra antikken frem til og med romantikken. Deretter vil fokus flyttes over til et mer designhistorisk og teoretisk fokus. Emnet favner en dyptgående gjennomgang av viktige designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder fra fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980 og 90-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet favner både forelesninger av fast kursansvarlig, og gjesteforelesninger. Dette for at studentene skal komme i berøring med mange ulike innfallsvinkler og stemmer.

Læringsutbytte

Et hovedmål for emnet er å vekke og å øve studentenes blikk på omgivelsene – skjerpe deres bevissthet i forhold til hvilken betydning tingenes utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at de utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Læringsmål

Studentene skal lære:

• ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

• På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.

• kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Emnet formidles:

• Gjennom forelesninger (2 -3 timer hver mandag morgen)

• I tillegg er det satt av tid til selvstudie.

• Til emnet hører et teoretisk pensum, der studentene leser og fremlegger alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver som skal berike deres forståelse, og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide.

• Emnet avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff, og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken.

Arbeidskrav:

Det kreves av studentene at de:

• Er tilstede i undervisningen aktivt deltakende, eller lyttende

• Leser angitt pensum som forberedelse forut for forelesningene

• Leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Emnet avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff, og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken

Start semester

70 153 GK5 Designteori 2

Emnenavn på English:

GK5 Designteori 2

Studiepoeng:

Emnekode:

70 153

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2017 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Lise Amy Hansen

Forkunnskapskrav

Kurset bygger videre på Exphil, Designhistorie og GK4 Designteori 1. Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset fokuserer på skriving og designteoriens rolle for designere, utvikling av kritisk tenkning i og om design, samt skriving som verktøy inn i design prosesser.

Læringsutbytte

Kurset skal bidra til å styrke design fagets teoretiske aspekter gjennom øvelser som skjerper studentenes bevisshet om språk og begreper, samt om utviklingen av faget ifht filosofiske og etiske aspekter og kommunikasjonen av dette.

Utvikle evne til å reflektere og kommunisere rundt eget virke. Trening med argumentasjon og å skrive essay.

Utvikling av evner til å velge blant ulike tilnærmingsmåter til designfaget og kunne ta stilling til filosofiske, politiske og etiske aspekter i egen design samt for det større design faget, og kunne argumentere og reflektere over dette.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av en forelesningsrekke og skriftlige øvinger med diskusjoner. Avsluttende innlevering av visuelt essay.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Påkrevd	80 % oppmøte til kursets aktiviteter. Det vil bli ført fremmøteliste.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	Individuell	A-F	Avsluttende skriftlig essay med ekstern sensur

Aktivitet	Kommentar
Individuell oppgaveløsning	Alle øvinger i løpet av semesteret må være levert inn før avsluttende skriftlig essay

Start semester

70 700 Pre-Diplom Design

Emnenavn på English:

Pre-diploma Design

Studiepoeng:

Emnekode:

70 700

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2017 Høst

2018 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

2018 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Emneansvarlig

Vera Pahle

Forkunnskapskrav

Fullført 240 studiepoeng totalt.

Om emnet

Prediplomkurset tar sikte på å hjelpe studentene til å utvikle et solid utgangspunkt for diplomprosjektene, som gjør at de kan starte design-/forskningsprosessen med et solid kunnskapgrunnlag, en kritisk holdning og en tydelig plan.Valg av tema er i utgangspunktet opp til den enkelte student, og retningen er hovedsakelig resultatet av samtaler mellom hver enkelt student og veileder, instituttleder og kurspersonale. I kurset oppmuntres studenten til å reflektere over egne styrker og svakheter, retning og tema i oppgaven, så vel som nødvendige kunnskaper, struktur og oppbygging av prosjektet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

-å utvikle en reflektert, konstruktiv og kritisk holdning til egne faglige interesser, styrker og svakheter. Basert på disse innsiktene skal studenten være i stand til å reflektere over innholdet i diplomoppgaven gjennom konkretisering fra et konvergent ståsted. Studenten skal være i stand til å identifisere kunnskap han/hun allerede har fra før, og hva som må tilegnes av ny viten; hva vet jeg og hva trenger jeg å få vite? Med grunnlag i denne innsikten, skal studenten ta initiativ til å utføre forskning innen kunnskapsområder som trengs for å lykkes med oppgaven. Videre skulle studenten være i stand til å definere og formulere sitt eget diplomprosjekt på en sånn måte at hensikten, omfanget og prosjektbeskrivelsen er klart kommunisert. Basert på disse forutsetningene, skal studentene være i stand til å planlegge progresjonen av prosjektet og å drive og gjennomføre prosjektet på en kontrollert måte gjennom bevisst time planlegging i henhold til gitte frister i løpet av semesteret.

FERDIGHETER

-kunne selge inn konsepter til både fagfeller og potensielle veiledere og partnere.

-kunne utvikle et gjennomførbare diplomprosjekt, slik det kreves fra Institutt for design på AHO.

GENERELL KOMPETANSE

-kunne formidle egen modenhet som designer på et nivå som gjør det sannsynlig at et diplomprosjekt ved AHO får et positivt utfall.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vil bestå av en blanding av forelesninger, egen forskning og skriving, skrive-workshoper, inspirerende foredrag og veiledning gitt av lærere og tidligere studenter eller eksterne designere, hvilket tar sikte på å forbedre nødvendige ferdigheter for planlegging av veiledning og presentasjoner, samt for å planlegging og formulering av diplomoppgaven.

Evaluering og kvalitetssikring

Vurdering av kurset er basert på skriftlige innleveringer og presentasjoner.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Rapport	Individuell	Bestått / ikke bestått	Studenten er selv ansvarlig for å ta initiativ for avtale om veiledning med både hoved- og bi-veileder. Videre må studenten levere et oppgitt antall delinnleveringer og presentere disse i følge en oppsatt timeplan i kurset. Den endelige sluttinnleveringen består av den ferdigstilte prosjekt beskrivelsen levert skriftlig og en presentasjon av den i plenum. Begge deler er obligatoriske. Et bestått kurs krever godkjent skriftlig prosjektbeskrivelse og en muntlig presentasjon.

Start semester

70 700 Pre-Diplom Design

Emnenavn på English:

Pre-Diplom Design

Studiepoeng:

Emnekode:

70 700

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2017 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Emneansvarlig

Håkan Edeholt

Natalia Lucia Agudelo Alvarez

Forkunnskapskrav

Bestått 240 studiepoeng totalt

Om emnet

PreDip-kurset har som mål å hjelpe studentene til å utvikle en plattform for sitt diplomprosjekt, et grunnlag som gjør de i stand til å starte sin egen design- og utforskningsprosess fra et kunnskapsbasert og kritisk ståsted og med en klar plan. Valg av tema er opp til hver enkelt student og retningen prosjektet tar er i hovedsak et resultat av en konsultasjon mellom studenten og dennes veileder, instituttleder og kursets lærere.

Læringsutbytte

Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten; Etter endt kurs skal studenten ha tilegnet seg: - En reflekterende, konstruktiv og kritisk holdning til egne faglige interesser, styrker og svakheter. - Evne til å presentere konsepter for så vel medstudenter som for potensielle veiledere og partnere. - Evne til å utvikle et diplomprosjekt som kreves ved Institutt for design ved AHO. - Evne til å omsette sin modenhet som designer på et nivå som gjør det sannsynlig å ende opp med et godt diplomprosjekt ved AHO.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vil inneholde en blanding av forelesninger, egen utforskning og skriving med presentasjoner og veiledning.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Rapport	-	-

Start semester

Valgbare studiokurs

Emnenavn på English:

Elective studio courses

Studiepoeng:

Emnekode:

MA-SK

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Start semester

40 130 GK 3 Byboligen.

Emnenavn på English:

GK 3 Byboligen.

Studiepoeng:

Emnekode:

40 130

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2017 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Christine Petersen

Espen Surnevik

Forkunnskapskrav

Bestått 1.årskurs

Om emnet

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet. Semestertema for kurset er boligarkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg boligen som grunnleggende typologi der sosiale hensyn, stedstilhørighet og økonomi spiller avgjørende roller. Boligens program studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike boformer. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av boform.

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om grunnleggende konsepter i moderne og samtidig arkitektur

∙ Kunnskap om konstruktive prinsipper og konstruktiv idéer

∙ Kunnskap om kontekstuell tilnærming og tomteanalyser

∙ Kunnskap om klimaskallets arkitektoniske rolle

∙ Kunnskap om materialenes arkitektoniske roller

Ferdigheter

∙ prosjeksjonstegninger

∙ manuelle og digitale fremstillingsteknikker

∙ skala modellbygging Generelle ferdigheter

∙ evne til å utvikle konseptuelle hovedgrep

∙ evne til å ta og argumentere for egne valg

Generell kompetanse

∙ evne til realisere hovedgrep gjennom arkitektonisk form, materialer og løsninger

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre år introduserer studenten for integrert arkitekturprosjektering gjennom en estetisk syntese av romlige grep, konstruktive idéer, materialegenskaper og tekniske løsninger. Disse introduseres gjennom forelesninger og bearbeides gjennom kortere hurtigoppgaver, før de blir iverksatt i prosjektarbeid. Prosjektene gjennomgåes i mindre og større grupper gjennom semesteret. Det legges vekt på utvikling av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som kritikker for hverandre.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	Innlevering og oppmøte til delgjennomgang

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet, og gjentatt fravær vil gi grunnlag for lavere karakter.
Workshops	Oppmøte og deltagelse på workshop er forventet, og gjentatt fravær vil gi grunnlag for lavere karakter.
Gjennomgang	Oppmøte og deltagelse på gjennomganger er forventet, og gjentatt fravær vil gi grunnlag for lavere karakter.

Start semester

60 151 GK5 By- og byplanhistorie

Emnenavn på English:

GK5 By- og byplanhistorie

Studiepoeng:

Emnekode:

60 151

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2017 Høst

Eksamenssemester:

2017 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Karl Otto Ellefsen

Forkunnskapskrav

Gjennomført grunnundervisningens første og andre år

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien fra de første bymessige bossettingene til i dag. Det legges spesielt vekt på byutviklingen fra industrialismen og framover, og by- og byplanhistorien fra de to siste tiårene behandles spesielt grundig. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens morfologi og sammenheng mellom morfologi og samfunn. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier

Læringsutbytte

Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om byhistorie og byplanhistorie. Kunnskapen skal kunne anvendes som referanse i prosjektarbeid innenfor urbanisme og byforming og gi studenten grunnlag for refleksjon omkring eget arbeid og fagkritikk av byplanpraksis.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende seminarer.

Evaluering og kvalitetssikring

skriftelig eksamen

Pensum

pensumliste utleveres ved kursets start

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	A-F

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Induviduell oppgave/essay. Må skrives for å kunne fremstille seg til skoleeksamen.

Vurderingsform:	Skriftlig eksamen
Gruppering:	Individuell
Karakterskala:	A-F
Kommentar:

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	80 % oppmøte til kursets aktiviteter. Det vil bli ført fremmøteliste.

Vurderingsform:	Rapport
Gruppering:	-
Karakterskala:	-
Kommentar:

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	Innlevering og oppmøte til delgjennomgang

Språk

2017 Høst

Start semester

80 131 GK 3 Arkitekturhistorie 2

Start semester

Intervals of neglect: Industrial Heritage in the Arctic

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie

Start semester

70 153 GK5 Designteori 2

Start semester

70 700 Pre-Diplom Design

Start semester

70 700 Pre-Diplom Design

Start semester

Valgbare studiokurs

Start semester

40 130 GK 3 Byboligen.

Start semester

60 151 GK5 By- og byplanhistorie

Sider

Aktivitet:	Forelesninger
Kommentar:	Det forventes oppmøte og deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.