fbpx Utforsker det nordiske dagslyset i internasjonalt samarbeid om arkitektutdanning | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

Utforsker det nordiske dagslyset i internasjonalt samarbeid om arkitektutdanning

Arkitektstudentene Einar Runde Saxegaard og Jacob Bringedal ved AHI er på befaring på sandstensbruddet i Saaremaa. Her i samtale med Janno Rauk. Foto: Kathrine Næss.

Utforsker det nordiske dagslyset i internasjonalt samarbeid om arkitektutdanning

SAMARBEID: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) deltar i et internasjonalt samarbeid om arkitektutdanningen knyttet til arkitekturens fire essensielle elementer; sted, dagslys, konstruksjon og materialer.

DAGSLYS I ARKITEKTUREN: Det nordiske dagslyset gjør det mulig å skape særegne og stedspesifikke bygninger i en tid da det bygges stadig flere generiske, pregløse bygg. 

– Vi er stadig opptatt av å videreutvikle og forbedre måten vi underviser om dagslys i arkitektutdanningen vår, sier Kathrine Næss, som er førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og kursansvarlig for fordypningskurset «Nordic Light in Architecture».

Ikke bare spiller dagslys en viktig rolle i arkitekturen. Dagslys er helt vesentlig for menneskers helse og velvære. Dagslyset er også er en lett tilgjengelig ressurs vi bør utnytte på en hensiktsmessig måte.

Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Lyset trenger gjennom vinduene i sandstensbruddet i det sovjetiskbygde industribygget i Saaremaa. Foto: Kathrine Næss.


Estland som møtepunkt for samarbeid 

Louis I. Kahn Estonia Foundation har invitert Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) til å være med å initiere et flerårig samarbeid mellom arkitektutdanningene ved Tallinn University of Technology (TalTech) i Estland, den tekniske høyskolen ETH Zürich i Sveits, University of Pennsylvania i USA og AHO. Dette initiativet har mottatt økonomisk støtte fra støtteordningen EEA and Norway Grants og den norske ambassaden i Tallinn.

Gjennom samarbeidet skal de fire arkitektskolene utvikle en åpen plattform for utveksling av kunnskap og erfaring i sine respektive utdannelser, samt å diskutere hvordan arven etter den betydningsfulle arkitekten Louis I. Kahn kan forstås i sin samtid. 

Det langsiktige målet for samarbeidet er å etablere et Louis I. Kahn Center på øya Saaremaa i Estland, der Kahn ble født i 1901. Ambisjonen er å skape et internasjonalt møtested for arkitektstudenter, arkitekter og forskere.

Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Her skal det fremtidige Louis I Kahn Center ligge. Til høyre i bakgrunnen ser du Kuressaare castle. Foto: Kathrine Næss.


Essensen av arkitektur

De fire samarbeidende arkitektskolene har fått ansvar for å utforske hvert sitt tema med utgangspunkt i institusjonenes særlige kompetanse og undervisning relatert til Louis I. Kahns sentrale arkitekturbegreper; sted, dagslys, materialer og konstruksjon. 

Resultater fra dette arbeidet skal utstilles i Carpenter´s Hall i Philadelphia i 2026. Prosessen frem mot utstillingen skal bidra til å utveksle kunnskap og læring mellom samarbeidspartnerne. 

AHOs bidrag til samarbeidet vil være å utforske det nordiske dagslyset i arkitekturen, ETH Zürich vil ta for seg materialer, University of Pennsylvania vil fokusere på konstruksjon mens University of Technology  vil bidra med lokal kunnskap om stedet. 

I september reiste AHO-studentene Einar Runde Saxegaard og Jacob Bringedal sammen med underviserne Hanna Birkeland Bergh, Kathrine Næss og Per Olaf Fjeld til Estland, for en første befaring på tomten og for å bli kjent med lokal bygningskultur og lokale materialer.  

– Det særlige nordiske lyset har vi felles med Estland som ligger på samme breddegrad. Mye av forskningen på dagslys i arkitekturen foregår på andre breddegrader enn våre. Det er stort behov for å utvikle kompetanse og dele kunnskapen om det særlige nordiske dagslyset, siden vi her er i en særstilling globalt, sier Kathrine Næss. Hun er svært engasjert i muligheten for å utvikle ny kunnskap gjennom både et nordisk og et internasjonalt samarbeid. 

Lyst på kompetansepåfyll: Søk videreutdanningsmaster i arkitekturvern


Skape sin egen identitet

Det er vel 30 år siden Estland i 1990 frigjorde seg fra den sovjetiske okkupasjonen.  Den estiske arkitektutdannelsen utfordres til å ivareta kontinuitet og samtidig utvikle sin egen identitet. 

Estland har en bygningstradisjon og kulturarv med tydelige likheter med vår bygningstradisjon, men med utgangspunkt i lokale materialer som sandsten som viktig for et arkitekturuttrykk. Det gir en tydelig egenart som har blitt godt bevart til tross for skiftende regimer og dårlig økonomisk vekst.  

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Blikk på lokal arkitektur. Her fra Pöide kirke. Foto: Kathrine Næss.


Forløper til samarbeidet

Våren 2022 ble AHO invitert av stiftelsen Louis Kahn Estonia Foundation til å bidra til utstillingen «Kahn and the Nordic Sensibility» i Louis I. Kahns hjemby Kuressaare. Oppgaven for utstillingsbidraget var å presentere en bygning fra perioden 1964-1974 som reflekterte hvordan Kahn kunne være påvirket av den nordiske kontekst fra sitt fødested i sin arkitektur. 

AHO s utstillingsbidrag var «Hedemark County Museum, Storhamar Barn, Sverre Fehn 1968-1972». Utstillingsbidraget besto av fotografier og tegninger, samt et intervju med Per Olaf Fjeld om transformasjonsprosjektet til Fehn der det ble vektlagt hvordan Fehn bevisst brukte det nordiske lyset og samspillet mellom konstruksjon, dagslys og materialer. Bidraget ble utformet av Einar Runde Saxegaard, Eskil Buskov, Hanna Birkeland Bergh og Kathrine Næss. 

- Arbeidet med utstillingsbidraget i 2022 har allerede hatt betydning i form av ringvirkninger i studentenes engasjement for Louis I. Kahn på AHO, fremholder Kathrine Næss, som ser en stor interesse blant studentene på AHO for mulighetene som ligger i å utforske dagslysets potensiale på nye måter. 

Denne første fasen av samarbeidet i og med Estland har bidratt til en bevisstgjøring av et fellesskap på nordlige breddegrader, på tvers av landegrenser, som handler om at vi har mange fellestrekk i naturen og i dagslyset. Denne felles konteksten har stor betydning for vår arkitekturforståelse, avrunder Næss. 

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
 

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no

Kort om Louis I. Kahn


Arkitekten Louis I. Kahn (1901-1974) ble født på øya Kuressaare i Estland, der han tilbragte sine fem første leveår før han emigrerte til USA sammen med familien. Kahn utdannet seg til arkitekt og ble etter hvert utnevnt til professor ved Yale University og University of Pennsylvania. Louis I. Kahn regnes som en en av det 20.århundrets mest innflytelsesrike arkitekter. 

Kahn er kjent for byggverk som på ulike måter forholder seg til samspillet mellom dagslys, konstruksjon og materialitet.  Han betraktet arkitektur som en utforskning av de ulike byggematerialers iboende potensiale til å lage rom i møte med et sted. Kahn ønsket å unngå at arkitekturen ble preget av tilfeldige, tidstypiske trender og design. 

Kahns bakgrunn fra Estland formet hans arkitekturforståelse og måte å tenke på. Han hadde også tilknytning til det nordiske arkitektmiljøet. Han møtte blant annet den norske arkitekten Arne Korsmo flere ganger. 

Blant Kahns viktige, oppførte byggverk, er blant annet Salk Institute for Biological studies, Kimbell Art Museum, Exeter Library, Trenton Bath house, Escherick house, Indian Institute of Management. De representerer på ulike måter hans tilnærming til arkitektur.