fbpx 2013 Høst | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2013 Høst

GK1 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English: 
Introduction to Architecture
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 110
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2013 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset starter 20. 08. og fortsetter frem til 12.12.
GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiene ved AHO, kurset er organisert omkring prosjektarbeid og utgør hoveddelen av første semester.
Studentene arbeider i to arkitektstudioer, men undervisning og oppgavestilling er i stor grad felles for de to studioene. Oppgavene vil problematisere og fokusere på ulike temaer som er relevante for å introdusere og gi erfaring med forskjellige faglige arbeidsmetoder, begreper og verktøy. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Lærerkreftene består av tre halvtids stillinger på hvert studio. I tillegg til studioarbeidet gis det opplæring i:
Bruk av skolens tre-, stål- og plastverksteder
Analytisk frihåndstegning
Digitale tegne- og formidlingsprogrammer

Læringsutbytte

Kurset gir kunnskap som danner grunnlag for videre studier.
Etter endt kurs skal studentene ha:
Innblikk i og erfaring med arkitektfagets arbeidsmetoder, tilnærmingsmåter og kommunikasjonsformer
Kunnskap om to- og tredimensjonal visualisering i forbindelse med idéutvikling og prosjektformidling
Erfaring med å redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold
Kjennskap til skolens verksteder
Erfaring med frihåndstegning som analytisk verktøy
Grunnleggende kunnskap om dataassistert konstruksjon

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.Felles utenlandsekskursjon tidlig i semesteret.
Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern komunikasjon av semesterets innhold og planer.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

GK1 Examen philosophicum-n

Emnenavn på English: 
GK1 Examen philosophicum-n
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
80 112
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2013 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ved AHO har ex.phil. til nå vært lagt ved enden av studieløpet (kurskode GK6EXPHIL). Pilotprosjektet (GK1EXPHIL) har til hensikt å prøve ut hvordan ex.phil. kan passes inn i førsteklasseundervisningen, som Institutt for form, teori og historie (FTH) har hatt ansvar for siden 2007. Første del av piloten ble gjennomført høsten 2013. Andre del av piloten gjennomføres høsten 2014.

Formålet med å flytte ex.phil. til starten av studieløpet er todelt: (1) For det første blir meningen med ex.phil. da bedre oppfylt, ettersom intensjonen med ex.phil. nettopp er å forberede nye studenter på studiene ved universiteter og høyskoler. (2) For bedre å kunne oppfylle den generelle intensjonen med ex.phil.-studiet, har ledelsen ved FTH ønsket å knytte ex.phil.-studiet nærmere til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og førsteklassestudentenes øvrige undervisning i f.eks. tredimensjonal dataassistert konstruksjon, tegnings- og presentasjonskonvensjoner og modellteknikk.

Intensjonen med piloten er derfor å gjøre ex.phil.-studiet til en del av det omfattende settet av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling som studenten i løpet av førsteklasse skal tilegne seg, og som legger grunnlaget for videre studier.

Examen philosophicum gir en innføring i de generelle spørsmålene om hva vi oppfatter som virkelig (ontologi), hva vi mener med kunnskap (epistemologi) og hvordan vi forstår «det menneskelig virkelige» (antropologi) i den vestlige tradisjonen. Gjennom en systematisk innføring i filosofi, gjennom filosofi- og vitenskapshistorie, og gjennom en introduksjon til utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger blir disse spørsmålene belyst fra ulike synsvinkler.

Sammenhengen mellom den systematiske (synkrone), den historiske (diakrone) og den tematiske (konkrete) tilnærmingen til disse generelle spørsmålene, blir ivaretatt innenfor en kulturfilosofisk ramme. Innen denne rammen, hvor filosofisk antropologi, praksisteori og læringsteori står sentralt, får studentene en innføring i sentrale filosofiske problemstillinger fra den greske antikken frem til vår tid. Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar, slik at filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende.

Ved å få innblikk i denne vedvarende diskusjonen, skal studentene utvikle evnen til refleksjon over grunnleggende spørsmål og oppfatninger som har hatt – og har – avgjørende innvirkning på det vi i dag gjerne oppfatter som ulike virkelighetsområder. Det dreier seg da om vitenskap og teknologi, kunst og estetikk, etikk og politikk, økonomi og samfunn, religion og trosoppfatninger. På det overordnende planet skal studentene på denne måten bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studentenes utdanning, men også deres danning som framtidige profesjonsutøvere.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

• Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger i filosofien, samt forståelse av sentral filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til epokeinndelingen fra antikken og fram til moderniteten, hovedlinjer i vitenskapshistorien og sentrale tenkere i filosofiens historie fram til i dag.
• Kjennskap til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
• Kjennskap til viktige begreper og prinsipper innen etikk (moralfilosofi), samt forståelse av ulike etiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til viktige begreper, problemstillinger og posisjoner innen estetikken, slik den blir forstått i den filosofiske tradisjonen som en lære om den sanselige erkjennelse, en filosofi om det skjønne og smaken og en refleksjon over kunst som begrep, institusjon og praksis.

Ferdigheter:

• Studentene lærer å gjengi og gjennomføre enkle drøftinger av sentrale problemstillinger innen filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
• På denne måten øver studentene opp og utvikler evnen til å lese faglige og teoretiske arbeider, slik at de blir i stand til å gjengi og foreta enkle analyser av argumentasjonen i akademiske tekster.
• Studentene tilegner seg samtidig grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, inkludert hvordan å utforme argumenter og hvordan lengre tekst bygges opp av argumenter i et større resonnement.

Kompetanse:

• Gjennom ex.phil.-kurset blir studentene i stand til å identifisere og drøfte filosofisk relevante problemstillinger innen eget fag og andre fag.
• Studentene får også en generell og grunnleggende kompetanse i å forholde seg til faglige og teoretiske temaer på en selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Det pedagogiske opplegget er på det overordnende planet tenkt som en systematisk sammenheng mellom leksjon (forelesninger), instruksjon/aksjon (øvinger) og refleksjon (felles diskusjoner), hvor formålet er å bygge opp en mer helhetlig forståelse av og sammenhengende kompetanse i akademisk lesing, skriving og tenkning.

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 større seminarer i løpet av semesteret, hvor studenten skal delta med forberedte innlegg. Derfor skal studentene arbeide i grupper, 2-3 timer i uken, hvor de arbeider med forberedende oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal forberede studentene på seminarene, og de forberedende oppgavene er ment å skulle integreres i den individuelle oppgaven som studentene skal skrive i løpet av semesteret.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
AktivitetKommentar
ForelesningerForelesningene er ikke obligatoriske, men det sier seg selv at det er en stor fordel å følge dem.
GruppearbeidGruppearbeidet er en arbeidsform hvor studentene samarbeider om å løse bestemte oppgaver som forelseren gir etter hver forelesning. Oppgavesvarene inngår i og danner grunnlaget for en individuell, skriftlig oppgave. Denne må være bestått før eksamen.
Individuell oppgaveløsningKurset er delt inn i fire deler. Hver del avsluttes md en workshop hvor lærebokstoffet og læringsmålene så langt gjennomgås. Workshopene inngår i forelesningsrekken.
7Den individuelle oppgaven er obligatorisk og må bestås før avsluttende eksamen. Hver enkelt student skal skrive en oppgave med relevans for enten arkitektur- eller designstudiet. Oppgaven gis av faglærer.
Avsluttende skriftlig eksamen gis i form av et oppgavesett, hvor studentene skal svare på en av i alt fire oppgaver. Oppgavesettet dekker hele pensum og det gis bokstavkarakterer på svarene. Individuell oppgave må være bestått for å bestå emnet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Forelesningene er ikke obligatoriske, men det sier seg selv at det er en stor fordel å følge dem.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Gruppearbeidet er en arbeidsform hvor studentene samarbeider om å løse bestemte oppgaver som forelseren gir etter hver forelesning. Oppgavesvarene inngår i og danner grunnlaget for en individuell, skriftlig oppgave. Denne må være bestått før eksamen.
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Kurset er delt inn i fire deler. Hver del avsluttes md en workshop hvor lærebokstoffet og læringsmålene så langt gjennomgås. Workshopene inngår i forelesningsrekken.
Aktivitet:7
Kommentar:Den individuelle oppgaven er obligatorisk og må bestås før avsluttende eksamen. Hver enkelt student skal skrive en oppgave med relevans for enten arkitektur- eller designstudiet. Oppgaven gis av faglærer.
Aktivitet:
Kommentar:Avsluttende skriftlig eksamen gis i form av et oppgavesett, hvor studentene skal svare på en av i alt fire oppgaver. Oppgavesettet dekker hele pensum og det gis bokstavkarakterer på svarene. Individuell oppgave må være bestått for å bestå emnet.

GK1 Grunnkurs Design - Del 1

Emnenavn på English: 
Design Basics
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
70 110
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2013 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Grunnkurs design - del 1, Design basics er første del av grunnkurset i design. Dette er et øvings- og praksisbasert grunnkurs som gir en generell introduksjon til designfaget. Kurset innholder bl.a. en introduksjon om profesjonsorientering, videre beskriver kurset ulike verktøy og metoder som anvendes i faget. I tillegg vil grunnkurset inneholde et integrert tegnekurs som øver metodisk og analytisk frihåndstegning. Grunnkurset fokuserer primært på de formgivningsmessige sidene av industridesignfaget, gjennom individuell formgivning og en estetisk utforsking i to- og tredimensjonale uttrykk, inkludert bruk av farge. Gjennom en serie øvingsoppgaver ordnet etter ulike formgivningsprosesser, skal studenten utforske ulike gitte problemstillinger gjennom individuelt arbeid med tegning og verkstedbasert modellbygging basert på ulike temaer og materialer, samt øve visuell formidlingevne i presentasjoner.

Læringsutbytte

Estetikk; Utvikle studentens estetiske bevissthet og formale sensitivitet, samt gi studenten erfaring fra kunnskap om og anvendelse av ulike estetiske virkemidler i todimensjonale og tredimensjonale uttrykk.
Designmessig tilnærming; Gi studenten kunnskap om ulike designmessige arbeidsformer og metoder innen industridesign.
Verktøy og metoder; Utvikle studentens ferdigheter innen designprosesser, tegning, ergonomi, modellbygging og CAD.
Kommunikasjon; Gi studenten ferdigheter innen visuell kommunikasjon og presentasjonsteknikk.
Materialforståelse; Gi studenten erfaring med bruk av ulike materialer gjennom utforskning av ulike materialers iboende kvaliteter.
Ferdigheter; Gi studenten mulighet til å øve sentrale ferdigheter som tegning, modellbygging, CAD, visuell kommunikasjon samt muntlig presentasjonsevne.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Estetikk; Gjennom øvelser og diskusjon
Designmessig tilnærming; Gjennom forelesninger, diskusjon og gjennomganger
Verktøy og metoder; Gjennom introduksjonsforelesninger og øvinger
Kommunikasjon; Forelesninger, øvinger og gjennomganger
Materialforståelse; Gjennom utforsking og eksperimentering
Ferdigheter; Selvstendig arbeid

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Sider