2015 Vår

Start semester

Eksternt kurs (UiT)

Emnenavn på English:

External course (UiT)

Studiepoeng:

Emnekode:

EKSTERN

Studienivå:

Syklus 3

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Start semester

Computational Design and Fabrication

Emnenavn på English:

Computational Design and Fabrication

Studiepoeng:

Emnekode:

40 403

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Prerequisites: Working Knowledge in Rhino.
NOTE: The course is only open to students of the ACDL and SCL studio courses.

Om emnet

The elective course will serve the Advanced Computational Design Studio and the Scarcity and Creativity Studio. Organized into two parallel strands the students can choose either the associative modelling session or the digital fabrication component.
Each strand consists of three intense one-week sessions focused on learning and experimentation.

The associative modelling component introduces beginners to associative design and those that already know Grasshopper to a series of generative tools within the software. Beginners will be given a selected architectural design to model, while advanced Grasshopper users will examine the possibility of evolving different types of continuous urban fabric.

The digital fabrication component will introduce different digitally driven fabrication methods. Students will individually research one of these methods and either produce a paper or explore related methods and tools.

Læringsutbytte

Knowledges
At hte end of the course the student will have gained knowledge in associative modelling / digital fabrication

Skills
The student will have skills in associative modelling / digital fabrication.

General competence
After passed course the student will have knowledge and skills related to the studio course.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

1. Lectures and seminars on selected topics regarding computational design and/or fabrication
2. Tutorials on an individual and group basis concerning skill building
3. Instructions towards master level self-guided research and project development.
4. Workshop sessions that introduce specific themes and skills

Note: All instructions are based on active participation by the students and 90 % attendance.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet	Kommentar
Gruppearbeid	attendance
Skriftlige oppgaver	attendance, delivered material
	relevance, quality and scope

Start semester

Skog-tre-bygg

Emnenavn på English:

Skog-tre-bygg

Studiepoeng:

Emnekode:

40 607

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning (bachelor)
Norsk muntlig, fullført grunnkurs verksted

Om emnet

Kursets innhold:
- Prosjektering av en mindre bygning av tre
- Hugst, tilskjæring og tørking av tømmer
- Bygging i 1:1 i AHOs byggehall og/ eller en egnet tomt

I Norge i dag er trevirke for bygging nærmest ensbetydende med gran eller furu. Dette forhandles sortert i 4 ulike kvaliteter: C14, C18, C24 og C30. De runde stokkene skjæres generelt med sikte på å ta ut mest mulig salgbar trelast.

I realiteten kunne det vært mulig å sortere trevirke med et langt mer finmasket system enn dette. For eksempel vil en utvendig kledning av tettvokst gran kunne vare 3-4 ganger så lenge som en kledning laget av hurtigvokst virke med løs ved. En bjelke med høy densitet og lite kvist kan ha betydelig større bæreevne enn en bjelke som bare akkurat passerer sorteringsnormen. Dette er faktorer som har stor betydning for trebygningers levetid, og dermed også deres CO2 avtrykk.

Gjennom en prosjekteringsoppgave vil kurset undersøke muligheter for bedre utnyttelse av trevirke. Ettersom tilfanget av høykvalitets virke og tilskjæring i vanlig handel er svært dårlig vil kurset velge ut og sage til eget virke fra skogen. Uttaket vil kunne omfatte en rekke treslag i tillegg til gran og furu, som osp, ask, eik, bjerk, alm, etc. Vi vil vektlegge hva tømmeret skal brukes til når vi bestemmer hva vi tar ut og hvordan vi sager det til. Det er inngått avtale med Svenneby sag- og høvleri om hugst og saging. De studentene som ønsker det vil få opplæring i bruk av motorsag og verneutstyr.

Prosjekteringsoppgaven skal ledsages av en modellundersøkelse hvor et utsnitt/ en detalj fra bygget bygges i 1:1 eller 1:2

Læringsutbytte

Hensikten med kurset er todelt:
- Å utvikle arkitektens kompetanse som bruker og bestiller av tømmer og trevirke til bygg.
- Å gi erfaring med arkitekturprosjektering for fortetting i villasrøk

Kurset skal gi:
- Kunnskap om ulike typer trevirke og deres biotop
- Kunnskap om betydningen av den tremekaniske bearbeidingen for trevirkets yteevne og levetid
- Kunnskap om og erfaring med moderne verktøy og maskiner for fremstilling og sammenføyning av bygningsdeler av tre
- Erfaring med arkitekturprosjektering for fortetting i villastrøk og kunnskap om småhusplanen for Oslo
- Forståelse for konstruksjon og detaljering av boliger av tre
- Erfaring med hvordan et forskningsbasert ressursnettverk kan benyttes i prosjekteringen.

Kurset er en del av forskningsprosjektet Wood Be Better og vil gi en solid kunnskapsbase om tre som byggemateriale. Vi vil møte representanter fra hele næringskjeden; skogbruk, tremekanisk industri, forhandlere, utviklere, meglere og entreprenører.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er prosjektbasert og vil koble forelesninger, litteratur og ekskursjoner opp mot utviklingen av et helhetlig arkitekturprosjekt.

Kurset innledes med en eller flere hurtigoppgaver og en serie med forelesninger vil introdusere en rekke kunnskapsområder som har betydning for bruken av tre som byggematerial.

Deretter følger en fase som gjennomføres i skogen og på sagbruket, hvor vi skal velge ut, felle, sage og tørke trevirket vi senere skal bruke til å bygge fullaskala modeller.

Parallellt med dette løper prosjekteringsoppgaven, som skal gjennomtegnes til detaljnivå.

Ekskursjon vurderes lagt til Irland. I tillegg vil vi forsøke å få til en tur til Juvet hotell i Valldal.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	FØlgende blir vektlagt ved bedømming: - Tilstedeværelse og deltakelse - Prosjektmateriale og presentasjon - Innsats og arbeidsvilje Deltakelse ved forelesninger og gjennomganger er obligatorisk uten gyldig fraværsgrunn.

Aktivitet	Kommentar
Prosjekteringsoppgave	Programmet for prosjekteringsoppgaven er fortetting av et villaområde på Grefsen i Oslo. Fra et større område skal hver student velge tomt/ situasjon. Området er preget av store tomter på 1-1,3 mål og med liten fortetting. Oppgaven er å utvikle prosjekter

Start semester

2015 Vår

Landskap: Byen og fjorden

Emnenavn på English:

Landskap: Byen og fjorden

Studiepoeng:

Emnekode:

60 606

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Emneansvarlig

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning eller bachelor fra tilsvarende institusjon
Åpent for studenter innen Arkitektur og Landskapsarkitektur

Om emnet

Oslos havneområde har de siste årene gjennomgått store forendringer. Dette inkluderer alt fra viktige infrastrukturelle forandringer som E 18 i tunnel til nye bebyggelseprosjekter som Aker brygge, Tjuvholmen, Barcode, Sørenga, Operan, etc. Prosjektene har blitt til i løpet av en relativt kort periode byhistorisk sett og i kommunens plan for “Fjordbyen” finnes fortsatt flere deler som ennå ikke er gjennomført.
Vi kommer i dette kurset til å arbeide med Filipstad der utfordringen er i å skape et plass-spesifikt prosjekt som sammenbinder byen med fjordfronten. Målet et landskapsprosjekt som skaper et kontinuerlig og sammenhengende byrom med høye romslige kvaliteter.
Prosjektet tar opp flere temporaliteter fra umiddelbare, midlertidige grep til mer langvarig design av landskapsrommet. Interaksjonen mellom det temporære og det bestående i byrommet blir en viktig del av prosjektet.
Kurset deles in tre hoveddeler:
1.- Definisjon av den åpne romsstrukturen som ligger til grunn for lenkingen mellom eksisterende bebyggelse, ny bebyggelse og den i dag forslagne havne promenaden.
2.-Definisjon av program og planlegging av temporære funksjoner og aktiviteter som tar i bruk området i tilslutning til Bygning 10 langs Filipstadveien, vest for Filipstad Brygge.
Hvor få til maksimal funksjons-dyktighet ved minimale investeringer, og en klok bruk av det som allerede finnes på stedet?
3.-Utforming av det langsiktige landskapsprosjektet er kursets hovedfokus
Prosjektene som studentene lager skal være med i den offentlige debatten og vise hvilke kvaliteter som er viktige i en bærekraftig by. Kursen tar derfor opp hvordan man lager et strategisk dokument som skal kunne kommunisere til byens teknikere, politikere og brukere. Det stilles derfor høye krav til materialet som produseres i kurset.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Kurset vil gi studentene erfaring i å arbeide i kanten av byen, ned til og tett på fjorden, for å oppdage og oppnå ferdigheter i det å etablere promenader og parker i en urban struktur. Kurset tar sikte på å arbeide med det menneskeskapte i byen og differensiere det fra natur, for slik å tilføre byen en rekreativ dimensjon som både tar fatt i byens frirom og byens bygninger.
Målet er å formgi byen der hvor vann og land møtes -og setter sig spor langt in i byen og langt ut på fjorden.

Ferdigheter:
-Kurset er prosjektbasert og vil gi en romlig forståelse i arbeidet med alle skalaer i byen, fra skala 1:10.000 til 1:1. I overgangen mellom vann og landskap studeres både design og materialitet. Ved gjennomført studium skal studenten ha tilegnet seg en arbeidsmetode og en prosjekteringserfaring i et landskapsbasert prosjekt.

Generell kompetanse:
-Forståelse for klima og design ved sjøfronter og parker nær havet.
-En grunnleggende vegetasjonskunnskap samt en forståelse for landskapets forandring gjennom årets ulike sesonger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

1.-Studio innledes med feltarbeid der studentene foretar kartlegginger og etablerer en felles kunnskapsbase.

2.-Deretter utarbeides gruppevis en romlig strategi for det åpne byrommet.

3.-Workshoper anordnes tematisk for å belyse ulike viktige faser i prosjektet.
I den første workshopen arbeides det med det temporære byrommet. Der program og dets mulighet til enkel gjennomførelse ligger til grunn for studien.

4.-Utforming av det langsiktige landskapsprosjektet er der kurset har sitt hovedfokus. Her utarbeides en romlig strategi. Kurset er oppbygd som en kontinuerlig prosjekteringsprosess der ulike faser er tematisk definert for å bidra til utviklingen av prosjektet.
Landskapsprosjektet skal svare på årstidens vekslinger og vise hvordan prosjektet forandrer seg gjennom tidens gang.

-Erfaringene fra arbeidet med stedet kontrasteres med analyser fra internasjonale referanser. Hva skal et parklandskap kunne tilføre byen og hva kan det gi til dets brukere?

-Innom kurset gjennomføres studieturer til bygde prosjekt så vel i Oslo området som internasjonalt.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Veiledningssamtaler	1	Ikke påkrevd	Prosjekteringsoppgaver – individuelt og team á 2-3 personer
Ekskursjoner	1		Ukentlige prosjekteringsveiledninger
4	2		Presentasjoner i plenum - inklusive sluttgjennomgang
4			Ekskursjon til Malmø og København
			To designworkshops i kursforløpet knyttet til prosjekteringsoppgave

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Idégrunnlaget
Prosjektoppgave	-	Bestått / ikke bestått	Gjennomføring av prosjektet fra idé til form
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Formidling av prosjektet

Start semester

2015 Vår

SPACES II

Emnenavn på English:

SPACES II

Studiepoeng:

Emnekode:

40 614

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

Emneansvarlig

Raphael Zuber

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning pluss ett smester på masternivå

Om emnet

Kurset består av forelesninger, litteraturstudier og søking etter relevant informasjon om de ulike byene. Individuelle oppgaver/alternativt gruppearbeid vil ha som mål å fremstille diagrammatiske analyser av bystruktur, klassifisering av byenes territorielle funksjoner og sammenlikning av endringsprosessene de ulike byene gjennomgår .

Studenten skal som en del av kurset gjennomføre studie av minimum en by og presentere sin tolkning og funn i en grafisk fremstilling. Arbeidet skal senere kunne inngå i en utstilling/publikasjon,

Læringsutbytte

Selvstendig og fordomsfri tenkning og arbeid
-bevissthet om posisjoner I arkitektur
-bevissthet om eget arbeid og egen posisjon
-kritisk diskusjon om arkitektur og rom
-plausibel og uformell samtale om utviklingen fra ide til ferdig detaljert prosjekt
-representasjon av et prosjekt med renderinger, tegninger og modeller
-presis muntlig og skriftlig beskrivelse av arkitektur og rom

Praktisk organisering og arbeidsmåter

selvstendig individuelt arbeid
-regelmessige felles presentasjoner og diskusjoner
-regelmessige individuelle diskusjoner
-studiereise (2 uker)

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått

Start semester

2015 Vår

Life-Changes Services

Emnenavn på English:

Life-Changes Services

Studiepoeng:

Emnekode:

70 603

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

This is a stand-alone Service Design course at Master level and there are no formal pre-requisites to take part. However, the course requires strong collaborative and communication skills and therefore a very good level of English, particularly spoken English.

Om emnet

This course will focus upon Service Design in Public Services and you will be expected to develop visionary ideas to how services can be redesigned to positively impact the everyday lives of people.

The course is divided into two main sections as described below:
1. Preparation and grounding in service design, including development of basic skills.
The first six weeks will be an introduction to service design with a special focus on public service innovation and co-design. The first week will be a crash course in Service Design itself, with an introduction through workshops to service design tools and techniques, including customer journey mapping, touch points, the functional vs the experiential, visualization and facilitation etc. From here along with a literature review of current Service design thinking, a series of design modules with practitioners both local and international will allow students to hone their skills before working with DOT.
2. Individual or group projects on life changing services
You will, based upon the introductory weeks, now choose a relevant project to work upon, and develop new service ideas for a particular user group. As part of this you will work with understanding the needs of the users, understanding their journeys through services and understanding both the functional and emotional aspects of this. Further, you will map out how the service is delivered today, and identify potentials for radical improvements.
Based upon this, you will develop ideas for radically new, and life-changing services, which will further be developed and evidenced as concepts.
Finally, you will present your concepts to both users and service providers in public service, to obtain feedback about your solutions.

In addition to the above, the course will have a short collaboration with students from NHH (The Norwegian Business School in Bergen). This will be a mini project, in which you will work together with students who have a business background. Together you will explore a problem area, develop ideas for new services, and develop a business model for how this idea can create value for customers. This involves two or three sessions of designing together with NHH students in Bergen, where you will facilitate the design process. These sessions will be spread out during the semester.

Læringsutbytte

The ability to design for service, and an understanding of what service design is.
The ability to understand the specific needs of public service and their users.
An understanding of radical innovation and incremental innovation.
The ability to work together with, and understand different service innovation and business disciplines.
An understanding of the complexity of services and service delivery.
An understanding of the difference between public services and commercial services.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The semester uses a mix of teaching and project based learning.
The first stages will combine teaching together with short practice sessions.
Later, you will develop, and be guided to use your own approach to explore user needs and develop new services. This uses co-design as an approach.
Since you will have developed skills in facilitating service design process, you will also be responsible for facilitating idea generation workshops, and visualising the results of these.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått

Start semester

Praktiske konsepter

Emnenavn på English:

Practical Concepts

Studiepoeng:

Emnekode:

40 404

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Det kreves bestått grunnundervisning

Om emnet

Konsepter spiller en del ulike roller i arkitektur, fra forklarende modeller som muliggjør teoretiske diskusjoner til tankeganger som geleider design. Dette kurset tar for seg den utførende siden ved å studere måten konsepter fungerer praktisk og produktivt som ledetråd i utvikling av nye objekter og rom. Fokuset rettes mot konseptenes produktivitet.

Kurset er delt i to. Første delen ser på fem praktiske konsepter gjennom ukentlig forelesninger med påfølgende designoppgaver. Den andre delen er en analyse foretatt av studentene om deres egen produksjon i de fem første ukene, med en skrevet og illustrert dokument som resultat.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten kunne anvende konsepter i designoppgaver.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten ha en reflektert holdning til egen prosess og evne til å beskrive det for andre.

Obligatorisk arbeidskrav	Oppmøte påkrevd
Øvinger	Ikke påkrevd
4

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	-	5 ukentlig designoppgaver
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	Individuell	-

Start semester

2015 Vår

Radikalt bygningsvern

Emnenavn på English:

Theories of Radical Preservation

Studiepoeng:

Emnekode:

80 405

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Mens bygningsvern ofte er betraktet som tilbakeskuende, prøver dette kurset å belyse fagdisiplinens fremtidsvendte karakter. Kurset retter blikket mot overgangsperioder i bygningsvernets historie på jakt etter radikale betraktningsmåter og nye metoder for transformasjon av eksisterende arkitektur. Gjennom et studium av forholdet mellom skrevne manifester, tegningsteknikker og konserveringspraksiser, ønsker kurset å belyse hvordan skiftende politiske og kulturelle regimer påvirker arkitekturen og dens representasjonsformer. Kurset forfølger ulike vernepraksiser gjennom historien, fra den italiensk renessansen til nåtiden, flere av dem langt mer spekulative og fremtidsvendte enn dagens praksis. Fokuset rettes spesielt mot praksiser som, gjennom en kombinasjon av teori- og bygningsproduksjon, greide å frembringe nye representasjonsformer, metoder og teknikker.

Disposisjon

Uke 1: Instaurare: Restaurering som transformasjon i italiensk renessanse
Uke 2: Beaux-Arts: Prix-de-Rome-projeksjoner
Uke 3: Stilistisk restaurering: det som aldri eksisterte
Uke 4: Romantikken: ruinens kultus
Uke 5: Kritisk historie: nytte og unytte
Uke 6: Institusjonell autoritet: UNESCO og misnøye
Uke 7: Avant-Garde: Superstudio, Matta-Clark, Asher, Pettena
Uke 8: Typologi-abstraksjoner: Rowe, Rossi, Moneo
Uke 9: Opportunistisk gjenbruk: OMA, DSR, HdM
Uke 10: Eksperimentelt vern: definering av et nytt felt

Litteratur:
- David Karmon, The Ruin of the Eternal City
- Roberto Cassanelli, The Ruins of Ancient Rome: The Drawings of French Architects Who Won the Prix de Rome
- Eugene-Emmanuel Viollet-le-Duc, “Restoration”
- Ruskin, John, The Stones of Venice
- Ruskin, John, “The Lamp of Memory” in The Seven Lamps of Architecture
- Friedrich Nietzsche, "On the Utility and Liability of History for Life,"
- Georges Bataille, "The Obelisk"
- Lucia Allais, "International Style Heritage"
- Superstudio, “Salvages of Italian Historic Centers”
- Pamela Lee, Object to be Destroyed: The Work of Gordon Matta-Clark
- Anthony Vidler, "The Third Typology"
- Rem Koolhaas, “Cronocaos,”
- Elizabeth Diller and Ricardo Scofidio, "Morphing Lincoln Center"
- Jorge Otero-Pailos, “Creative Agents”

Læringsutbytte

Ved fullført fordypningskurs skal studentene ha tilegnet seg en kritisk tilnærming til bygningsvernets historie og en bred forståelse for ulike vernepraksiser gjennom historien. Det forventes at studentene gjennom diskusjoner og skriftlige oppgaver skal lære seg å artikulere sine ideer og bygge overbevisende argumentasjonsrekker.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

De ukentlige seminarene vil bestå av forelesninger fra kursansvarlig og andre, diskusjoner av felles kurspensum og studentpresentasjoner. Studentene forventes å lese hele pensum og delta aktivt i diskusjonene.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått

Aktivitet
Pensum
Skriftlige oppgaver
Forelesninger

Start semester

E8 - Infrastructure and Landscape

Emnenavn på English:

E8 - Infrastructure and Landscape

Studiepoeng:

Emnekode:

65 601

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Passed 1st semester studio and theory course
The subject is a part of the study programme Master in Landscape Architecture and cannot be taken as a single course

Om emnet

In spite of being a characteristic feature of all landscapes, road networks seldom attract much attention among architects involved in urban planning and landscape architecture. One reason can probably be found in the dominance of the zoning approach to planning, where road networks easily becomes reduced to a matter of traffic management and transport economy. Another possible reason could be, as suggested by Australian landscape architect Christopher Sawyer, that road networks like other infrastructures are conceived ‘outside’ the more visually oriented domain of landscape architecture at a much larger and more abstract territorial scale. This is not to say that infrastructure does not operate within the landscape, it obviously does, but rather that it does not originate there. According to Sawyer, infrastructure is conceptually located elsewhere and thus is not strategically accessible to landscape architects working only in the realm of landscape. As a consequence infrastructure often becomes something landscape architects work around rather than engage with and alter.
If Sawyer is right, how can we as landscape architects engage with road planning and design in profound ways that move beyond the purely visual and pictorial? Is it possible to conceptually re-locate road networks in the landscape? This question will be pivotal in the Spring Studio 2015 at Tromsø Academy of Landscape and Territorial Studies, in which we the main objective is to investigate and explore how the planned extension of the main highway E8 though Ramfjord can be thought as an integrated part of the landscape. The studio will be organised in collaboration with Troms County Municipality and the Norwegian Public Roads Administration together with experts from UiT - The Arctic University of Norway

Specific issues to be addressed in relation to the study of E8:

• Landscape analysis and survey of potential highway alignments
• Concepts for the integration of infrastructure and landscape
• Site-specific solutions in relation to highway design
• Strategic plan for urban development and landscape protection

Læringsutbytte

After concluding the studio course the candidate should have the following learning outcome:

Knowledge
• Basic knowledge of landscape transformation and urban development
• Extensive knowledge of landscape architecture in relation to infrastructure planning and design
• Specialized knowledge of the subarctic landscape and its specific topology, geology, hydrology and ecology

Skills
• Ability to analyse landscape and communicate its specific qualities and transformation processes
• Ability to develop architectural concepts on the basis of case studies and on-site investigations
• Ability to combine overall strategic considerations on a territorial level with design solution addressing the material and spatial qualities of the specific landscape as well as topological, geologic, hydrologic and ecologic conditions

Competencies
• Critical and reflective attitude towards to study of landscape and territory
• Basic understanding of and experience with concepts, methods and design development in relation to landscape architecture

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studio based teaching with lectures and practical exercises. Desktop research in combination with fieldwork. The studio in organised as a collective group work with individual tasks and contributions. Tutoring will be done both collectively and individually.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Start semester

2015 Vår

Rød tråd gjennom Oslos byplan

Emnenavn på English:

The red thread through Oslo City plan

Studiepoeng:

Emnekode:

60 605

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2015 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Emneansvarlig

Thomas McQuillan

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning (bachelor)

Om emnet

”Vi søker forgjeves den røde tråd i den nuværende bys plan” skriver Harald Hals i 1930. Kurset retter søkelyset mot deler av Oslo som i øyeblikket ikke har en klar, definert utviklingsretning, områder som ligger i skyggen av Fjordbyen og Hovinbyen og Groruddalen. I korte trekk ligger disse områdene som et sammenhengende felt fra Majorstuekrysset, mellom ring 2, ring 3 og markagrensen helt til Storo. Områdene er i omdanning, store byutviklingsdebatter er på gang, som for eksempel OUS sitt ønske om samlokalisering av Sykehusene på Gaustad. Ullevål og Aker m. fl kan potensielt tømmes for ny bruk, slik som Veterinærhøyskolen og Sogn videregåendeskole. Et lag av institusjoner er i bevegelse og gir store muligheter som utløser spørsmål om hvordan denne delen av byen skal omdannes og i neste omgang hvordan Oslo skal utvikle seg. Nye prosjekter i dette feltet tyder på at det primært ligger an til produksjon av ineffektiv og upålitelig urbanisme, som i liten grad bidrar til å avklare hvilken rolle disse områdene skal og kan ha i byen. Mest alvorlig er at deler av den utviklingen vi ser i dag kan være med å hindre og vanskeliggjøre en bærekraftig by. Det er et behov for å undersøke inngående hvilke muligheter som ligger i dette feltet.

Kurset vil utforske og undersøke;
• hvorfor byen ikke har tatt et klart standpunkt i disse områdene,
• hvordan områdene kan leses og forstås i den urbane konteksten Oslo,
• hva kan vi lære av områder i byen som er transformert de seineste 30 år
• hva ligger latent i disse områdene i dag, hvilke muligheter for utvikling som ikke tas i bruk,
• hvilke romlige og programmatiske strategier som kan forløse interessante former for urbanitet gjennom urbane og arkitektoniske studier.
Den innledende researchfasen vil være omfattende og avgjørende. Vår påstand er at en nærlesning av området er nødvendig for å nå en forståelse av og kunne utvikle meningsfulle urbane og arkitektoniske responser. Målet er at hver enkelt student skal bli en ekspert i sitt område og i stand til å delta i en offentlig diskusjon. Kurset arbeider i krysningspunktet mellom arkitektur og urbanisme.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Kurset vil gi studentene innsikt i vil hvordan konkurrerende by- og boligidealer har vært med å forme byen. Kurset vil gjøre studentene i stand til å lese, forstå byen og delta i debatt om utvikling av større byområder. I detalj betyr det en dypere forståelse av , - de store institusjonenes logikk - som har endret seg siden universitet og universitetshospitalene ble grunnlagt, boligtypologiene og infrastrukturens utvikling i møte med idealene om den mangfoldige byen. Kurset vil gi treningsmuligheter for å utvikle strategier for en bærekraftig by.

Ferdigheter:
Kurset er prosjektbasert og vil gi en romlig forståelse i arbeidet med alle skalaer i byen, fra skala 1:10.000 til 1:1. Ved gjennomført studium skal studenten ha tilegnet seg en arbeidsmetode og en prosjekteringserfaring i et byutviklingsprosjekt i krysningspunktet mellom arkitektur og landskap.

Generell kompetanse:
Forståelse og ferdigheter til å operere komplekse byutviklingsoppgaver.
Utvikle et fagvokabular, evne til å diskutere og delta i en offentlig debatt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Semesteret vil underdeles i tre hoveddeler; researchfase, konseptutvikling og løsningsfase. Det endelige produktet kan spenne fra overordnede strategier til helt konkrete arkitektoniske intervensjoner. Her ligger åpenheten i kurset. I konseptutviklingsfasen vil vi organiser en workshop med en internasjonal lærer/kontor.

Verktøy og kommunikasjonsformer:
I studio skal vi jobbe med produksjon av tekster, tegninger, detaljtegninger og modeller i forskjellig målestokk, med illustrasjoner, fagdiskusjon, digital- og håndproduksjon av modeller i forskjellig målestokk

Den endelige presentasjon av prosjektet vil være med tekst, illustrasjoner, plan- og snitt, modeller og 3D

En publikasjon som studentene utarbeider i samarbeid med oss.

Pensum

Litteratur/tekster/referanser:

Garden Cities of Tomorrow, Ebenezer Howard

Fra Christiania til Stor-Oslo, Harald Hals

Real Estates, Life without debt, Fulcrum

Happy city, Charles Montgomery

Vinex Atlas/ Limes Atlas, Joost Grootens

Broadacre city, Frank Lloyd Wright

Junkspace, Rem Kolhaas

Sprawl repair manual, Galina Tachieva

The situationist city, Simon Sadler

Complexity and contradiction in Architecture

Image of the city, Lynch

Rob Krier, Urban Space

Infrastructural city - Networked ecologies, Kazys Varnelis

A new kind of Bleak, Owen Hatherley

Edgelands, Paul Farley, Micheal Simmons

London Orbital, Iain Sinclair

Katalog den amerikanske paviljongen, Venezia biennalen 2012

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Ved semesterslutt skal det vurderes: - Tilstedeværelse og aktivt arbeid med oppgaven i studio gjennom hele semesteret. - Innleverte deloppgaver + tilstedeværelse ved fellesgjennomgåelser - Innlevert komplett materiale for det endelige prosjekt og tilstedeværelse ved utstilling AHO Works - Kurset bedømmes til Bestått - Ikke bestått, jf. Forskrift for masterstudiene ved AHO § 6-14.

Vurderingsform:	Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	FØlgende blir vektlagt ved bedømming: - Tilstedeværelse og deltakelse - Prosjektmateriale og presentasjon - Innsats og arbeidsvilje Deltakelse ved forelesninger og gjennomganger er obligatorisk uten gyldig fraværsgrunn.

Obligatorisk arbeidskrav:	Veiledningssamtaler
Påkrevde arbeidskrav:	1
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Prosjekteringsoppgaver – individuelt og team á 2-3 personer

Obligatorisk arbeidskrav:	Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:	1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:	Ukentlige prosjekteringsveiledninger

Obligatorisk arbeidskrav:	4
Påkrevde arbeidskrav:	2
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:	Presentasjoner i plenum - inklusive sluttgjennomgang

Obligatorisk arbeidskrav:	4
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:	Ekskursjon til Malmø og København

Språk

2015 Vår

Start semester

Eksternt kurs (UiT)

Start semester

Computational Design and Fabrication

Start semester

Skog-tre-bygg

Start semester

Landskap: Byen og fjorden

Start semester

SPACES II

Start semester

Life-Changes Services

Start semester

Praktiske konsepter

Start semester

Radikalt bygningsvern

Start semester

E8 - Infrastructure and Landscape

Start semester

Rød tråd gjennom Oslos byplan

Sider

Aktivitet:	Skriftlige oppgaver
Kommentar:	attendance, delivered material