2015 Vår

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt. Prosjekt vil ses i sammenheng med den enkelte students portefolie, som samlet utgjør bedømmelsesgrunnlaget for kurset.

Grunnkurs design - del 2, Design basics er andre del av grunnkurset i design. Dette kurset viderefører introduksjonen til industridesign som designfag, samt orienterer studenten om de øvrige fordypningsretningene interaksjonsdesign, servicedesign og systemorientert design. Kurset bygger på de verktøy og metoder som ble presentert og øvet i del 1 av grunnkurset. Kurset inneholder et integrert tegnekurs som øver metodisk og analytisk frihåndstegning. Grunnkurset fokuserer primært på de formgivnings-messige sidene av industridesignfaget, gjennom individuell formgivning og en estetisk utforsking i to- og tredimensjonale uttrykk. Gjennom et lengre designprosjekt skal studenten få erfaring med å gjennomføre en designprosess i ulike faser frem mot et ferdig utviklet produkt som presenteres gjennom bruk av visuelle kommunikasjons-hjelpemidler i en endelig sluttpresentasjon.

Kurset starter 19. januar og slutter 5. juni.

Semesteroppgaven i kurset vil være gjennomtegning av en hytte i et norsk landskap.

Diskursen i kurset vil kretse rundt temaer som kan sies å ha en særlig stilling i norsk arkitekturproduksjon:
Natur som kulturelt fenomen
Natur som fortelling
Natur som fakta
Natur som kilde til arkitektonisk innhold

En viktig referanse i kurset vil være norsk landskapsmaleri, dette semesteret representert ved kunstneren Lars Hertervig (1830-1902), og kurset kommer til å starte med studier av Hertervigs landskapsmaleri og etablering av individuelle tomter på grunnlag av disse undersøkelsene.

Prosjekteringsoppgaven kommer til å deles inn i distinkte faser fra idé- til gjennomtegnet prosjekt med plenumsgjennomganger i tilknytning til hver fase. Et viktig element i kurset vil være spørsmålet om hvordan tomtens beskaffenhet kan påvirke det arkitektoniske prosjektet gjennom valg av konstruksjonsform og materialbruk og gjennom utformingen av romlige sammenhenger og kvaliteter.

Det vil bli lagt vekt på hvordan ulike medier egner seg til forskjellig fokus i prosjektet og det legges opp til særlig arbeid med modell i stor målestokk og med billedproduksjon. Til dette arbeidet vil det bli gjennomført øvelser med eksterne veiledere.

Studio B3 fortsetter å søke mot en arkitekturforståelse som bevisst etablerer et bærekraftig forhold mellom Natur og Kultur og der den erfaring, oppdagelse og nytenking som de tre siste "Det nye kollektiv" kursene har oppnådd, aktivt vil bli brukt og videreutviklet.
Det nye forholdet mellom Natur og Kultur som studio B3 søker mot, er en videre forståelse, utvikling og oppdagelse av arkitekturens grunnleggende egenskaper der rommet og dets spesifikke egenart som arkitektur både skal oppdages og formes.
For å nærme oss dette nye samspillet vil kursene innledningsvis trenge dypere inn i de sosiale/kulturelle forandringer og utfordringer som kjennetegner vår tid, og hvordan disse forandringer på ulike måter har påvirket vårt forhold til det arkitektoniske rom og bruken av det.
Levemåter/grensen mellom det private og det offentlige, det lokale og det globale vil bli debattert for å demed å skape et innhold der individet igjen inntar en bevissthet til arkitektur og en klar holdning til natur.

Det nye kollektivet: Nettverk-Marked (vår 2015)
Hver student skal definere og argumentere for sine egne programintensjoner, og det vil bli lagt vekt på hvordan disse intensjoner arkitektonisk når programmets visjoner i forhold til ideen om det nye kollektive. Oppgaven er å tilvirke et ønsket forhold mellom; et sosialt konstrukt, et bygget konstrukt, og et omgivelse/milieu.

Hver av konstruktene har sine egene "Nettwerk". Utfordring ligger i hvordan disse arkitektonisk kan forholde seg til hverandre of skaper et nytt ønsket "Nettverk", market som det nye kollektivet.