fbpx 2015 Vår | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2015 Vår

ACDL Computation

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
ACDL Computation
Emnekode: 
40 611
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning (bachelor)
Grunnleggende kunnskaper i Rhino.
Studentene må delta på ACDL's fordypningskurs

Om emnet

Vårsemesteret 2015 vil ACDL Studio samarbeide med DogA, Norsk design- og arkitektursenter, om prosjekt, tomt og gjennomføring frem mot en utstilling av studentprosjektene. ACDL studioene kan ses som en kontinuerlig vedvarende forskning på Oslos urbane og arkitektoniske trekk og utfordringer. Gjennom studioet prøver vi å oppnå forståelse av Oslo som fjordby med spesifikke trekk som informerer en lokalt bestemt urbanisme fremfor en globalt generisk en. Sammen med DogA har vi identifisert Akerselven som et viktig trekk og funksjon i byen med behov for revitalisering.
Vårsemesteret 2015 vil begynne med tilegning av ferdigheter fulgt av en overordnet analyse av case studies, tomten og urbane strukturer som leder til mer detaljerte designundersøkelser, arkitektoniske forslag og bygnings-skjemaer. En serie digitale designmetoder og verktøy vil bli utforsket med dette mål for øyet.
ACDL studio fremmer 'research by design' med stor vekt på 'computational design'. Studentene vil arbeide individuelt samt i grupper på to eller tre for å muliggjøre utveksling av kunnskap og ferdigheter på tvers i gruppene. Det sentrale tematiske fokus er forholdet mellom bygning og det urbane nettverk i en tett-lav konfigurasjon spesifikk for Oslo og som tar lokale landskapstrekk med i betraktning. En utfordring ved byers vekst i vår samtid er at de rådende ekspansjons- og fortettings-modi er betinget av avgrensede, frittstående bygninger som samlet utgjør den urbane struktur. Dette innebærer at ekspansjon legger beslag på store arealer, mens fortetting medfører stadig mindre avstand mellom stadig høyere bygninger. ACDL studio søker derfor å utfordre arkitektoniske løsninger som resulterer i avgrensede og ikke-sammenhengende objekter, og i stedet undersøke muligheter for ekspanderbare arkitektoniske løsninger som kan utvides til en kontinuerlig urban struktur.
For studenter som tar studioet for første gang vil hovedvekten bli lagt på innføring av konkrete konsepter og tilnærminger innen digital utforming av arkitektur, og utvikling av relaterte ferdigheter. Prosjektarbeidet vil fungere som et redskap for dette formålet og det tilknyttede fordypningskurset vil tjene som en 'boot camp' for tilegnelse av ferdigheter. For studenter som velger å ta studioet igjen i følgende semestre vil hovedvekten legges på individuelle utforsknings- og design-agendaer og på aspekter ved digital design og fabrikasjon samt på integrering av digitale verktøy og utvikling av en avansert metodologisk tilnærming.

Læringsutbytte

• Studentene vil få detaljert kunnskap om temaene innen arkitektur og 'computational design' som utforskes i studio og utvikle ferdigheter i 'computational design' av arkitektur;
• Studentene vil utvikle evnen til å utvikle arkitektoniske løsninger basert på spesifikke performative kriterier på en integrert måte fra det konseptuelle stadiet til den materielle artikulasjon gjennom 'computational design';
Ferdigheter
• Kunnskap og ferdigheter innen assosiativ modellering og generative systemer ;
• Kunnskap og ferdigheter i bruk av Virtual og Augmented Reality for arkitektonisk visualisering og design ;
Generell kompetanse
• Evnen til å sette opp og gjennomføre en designprosess som fører til ønsket resultat ;
• Evnen til å utnytte design som en forskningsmetode innen arkitektur som støtter utviklingen av ny arkitekturdesign

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil foregå i det dedikerte studio (ACDL) gjennom forelesninger, seminarer, veiledning og workshops . Studioet vil ha et tilknyttet fordypningskurs som vil fungere som en 'boot camp' for å etablere en basis av nødvendig ferdigheter innen digitale metoder og verktøy . Temaene vil tilnærmes både som designfaktorer i en arkitektonisk prosess og på en vitenskapelig måte
1. Forelesnings og seminar-type instruksjoner om arkitektur og urbane design konsepter og tilnærminger (seminarer krever forberedelse av studentene i form av lesing av utvalgte tekster)
2. Studioundervisning på individuell og gruppe-basis vedrørende design og 'research by design', samt instruksjoner for utvikling av ferdigheter.
3. Instruksjoner ledende mot masternivå selvstendig forskning og prosjektutvikling.
4. Workshops som introduserer spesifikke temaer og ferdigheter.

Merk: All instruksjon er basert på aktiv deltakelse fra studentene og 90% fremmøte

Pensum

Papers og artikler :

  • Hensel, M. and Sørensen, S. (2013) ‘En route to Performance-oriented Architecture - The Research Centre for Architecture and Tectonics: Integrating Architectural Education with Research by Design along a practice-oriented Perspective’. In: Prof. Djordje Stojanovic ed, SAJ Serbian Architecture Journal 5 (2): 106-131.
  • Smithson, A. (1976) How to Recognize and Read Mat-Buildings - Mainstream Architecture as it has developed Towards the Mat-Building. London: Architectural Design.

 

Anbefalt litteratur :

Bøker:

  • Ayres, P. ed. (2012) Persistent Modelling, London: Routledge.
  • Frazer, J. (1995) An Evolutionary Architecture. London : AA Publications.

PDF Online: http://www.aaschool.ac.uk/publications/ea/intro.html

  • Hensel, M., Menges, A. and Weinstock, M. (2010) Emergent Technologies and Design: A Biological Paradigm for Architecture. London: Routledge.
  • Hensel, M., Hight, C. and Menges, A. Eds. (2009) Space Reader – Heterogeneous Space in Architecture. London: John Wiley and Sons.
  • Kolarevic, B. Ed. (2005) Architecture in the Digital Age: Design and Manufacturing. London: Taylor and Francis.
  • Kolarevic, B. and Malkavi, A. Eds. (2005) Performative Architecture – Beyond Instrumentality. London: Spon Press.
  • Kolarevic, B. and Klinger, K. Eds. (2008) Manufacturing Material Effects: Rethinking Design and Making in Architecture. London: Routledge.
  • Koolhaas, R. and Mau, B. (1998) S, M. L, XL. Rotterdam: 101 Publishers.
  • Koolhaas, R. and Foster, H. (2013) Junkspace / Running Room. London: Notting Hill Editions.
Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttSe arbeidsformer og læringsaktiviteter
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Se arbeidsformer og læringsaktiviteter
AktivitetKommentar
ForelesningerDeltakelse
ProsjekteringsoppgaveDeltakelse
GruppearbeidKvalitet om imfang på gruppe- og individuelle innleveringer
Deltakelse og aktivitet
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Deltakelse
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave
Kommentar:Deltakelse
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Kvalitet om imfang på gruppe- og individuelle innleveringer
Aktivitet:
Kommentar:Deltakelse og aktivitet

Valgbare studiokurs

Full course name in English: 
Elective studio courses
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
MA-SK
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Full course name in English: 
GK4 Norwegian Architectural History
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 144
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

I dette kurset brukes begrepet ”arkitektur” som samlebetegnelse for både byggekunst og byggeskikk. 

Å lage god arkitektur tilpasset den kultur den bygges i, krever stor kunnskap, ikke bare om internasjonale strømninger, men også lokale arkitekturtradisjoner.
Kurset forklarer og drøfter norsk arkitektur som uttrykk for det den brukes til, og som resultat av lokale og nasjonale forutsetninger.
Et av flere spørsmål som stilles er om det finnes et særnorsk arkitektur-uttrykk?

Læringsutbytte

Kurset skal øke studentenes forståelse for norsk bygningstradisjon, og gjøre dem i stand til å:

- identifisere arkitekturobjektet i forhold til en relevant kulturell og arkitektonisk kontekst.

- beskrive arkitekturobjektet. 

- tolke arkitekturobjektene i forhold til relevante kontekster. 

- skrive en kort vitenskapelig artikkel med litteraturhenvisninger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger, seminarer, litteraturoppgaver og en ekskursjon i Norge.
Forelesningene beskriver epoker og fenomener i Norsk arkitektur fra Bronsealder til vår tid, og danner grunnlag for fem litteraturoppgaver.
Fire oppgaver er gruppearbeid og en er individuelt arbeid. 

På Norgesekskursjonen settes arkitekturobjekter inn i relevante kontekster.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning10Ikke påkrevdForelesningene er et viktig grunnlag for undervisningen
Øvinger4Gruppearbeid - skriving av bygningsanalyser
Ekskursjoner1Individuell litteraturoppgave
1Ekskursjonen kan erstattes med individuell litteraturoppgave.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:10
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Forelesningene er et viktig grunnlag for undervisningen
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:4
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:Gruppearbeid - skriving av bygningsanalyser
Obligatorisk arbeidskrav:Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:Individuell litteraturoppgave
Obligatorisk arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:Ekskursjonen kan erstattes med individuell litteraturoppgave.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FIndividuell litteraturoppgave
GruppeA-FGruppearbeid - 4 litteraturoppgaver
-A-FDeltagelse på forelesninger og ekskursjon
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Individuell litteraturoppgave
Vurderingsform:
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:A-F
Kommentar:Gruppearbeid - 4 litteraturoppgaver
Vurderingsform:
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:Deltagelse på forelesninger og ekskursjon
AktivitetKommentar
ForelesningerDeltagelse på forelesninger og diskusjoner
GruppearbeidDeltagelse på gruppearbeid
Individuell oppgaveløsningLevert individuell litteraturoppgave
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Deltagelse på forelesninger og diskusjoner
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Deltagelse på gruppearbeid
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Levert individuell litteraturoppgave

GK6 Design sett i system

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
GK6 Design in a system
Emnekode: 
70 161
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Bestått foregående 5 semestre

Om emnet

Kurset Design satt i system skal utvikle studentenes evne til mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet til oppdragsgiver og samfunn. Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift og kan fordype seg i Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Kurset innledes med en modul i Systemorientert design. Det skal utarbeides en individuell portfolio. Kurset vil inneholde en videreføring av undervisningen innen Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign.

Læringsutbytte

Studentene forventes å lære systemorientert design spesielt og å fordype seg i en eller flere av de tre hovedretningene.
DESIGNMESSIG TILNÆRMING: Gi studenten kunnskap om hvordan en designmessig praksis kan forstås og utføres.
ESTETIKK: Gi en mer bevisst forståelse av begrepet estetikk med vekt på/ut fra organisasjonens/bedriftens identitet.
BÆREKRAFT: Gi kunnskap om hvordan en systemorientert tilnærming kan gi et helhetlig perspektiv på temaet bærekraftig utvikling.
ETIKK: Gi en generell forståelse for etiske problemstillinger.
KULTUR OG SAMFUNNSFORSTÅELSE: Gi en større forståelse og generell kunnskap om forholdet mellom oppdragsgiver/samarbeidspartner, samfunn og designer.
PROCESS, VERKTØY OG METODER: Utvikle studentens evne til å gjennomføre et selvstendig designprosjekt, samt på en profesjonell måte dokumentere prosjektets prosess og resultat ved bruk av hensiktsmessige verktøy. Kurset gir en grundig innføring i Systemorientert design og gigamapping.
KOMMUNIKASJON: Gi generell kompetanse og ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet på en profesjonell måte. Blant annet utvikling av en personlig digital portfolio. Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift i kunnskapsgenerering og fasilitering av giga-mapping workshops.
MATERIAL OG TEKNOLOGI FORSTÅELSE: Gi generell kompetanse til å vurdere nye materialer og teknologier.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Systemorientert design læres gjennom forelesningsserie, bedriftsbesøk, workshops med konkrete oppgaver og i prosjektarbeid i dialog med bedrift og i gruppearbeid.
Spesialisering og fordypning vil bli undervist i form av veiledninger og gruppearbeid.
DESIGNMESSIG TILNÆRMING: Gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog.
ESTETIKK: Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige estetiske preferanser.
BÆREKRAFT: Gjennom introduksjonen og tilnærmingen i systemorientert design gis et overordnet perspektiv med muligheter for diskusjon og refleksjon.
ETIKK: Mulighet for prosjektrelaterte diskusjoner avhengig av samarbeidsorganisasjon.
KULTUR OG SAMFUNNSFORSTÅELSE: Gjennom introduksjonene og veiledninger i de ulike fordypningsretningene gis studentene kjennskap til overordnede problemstillinger.
PROSESS, VERKTØY OG METODER: Gjennom forelesning og prosjektrelaterte diskusjoner. Selvstendig prosjektarbeid øves i samarbeid med de eksterne partnerne kombinert med intern veiledning. Gjennom Workshops og gruppearbeid læres SOD og Giga-mapping.
KOMMUNIKASJON: Ved studentenes presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere. Presentasjon og formiddling av komplekse designløsninger.
MATERIAL OG TEKNOLOGI FORSTÅELSE: Gjennom selvstendig prosjektarbeid og samhandling med de eksterne partnerne.

Det er obligatorsik fremmøte ved forelesninger, veiledning og gjennomganger.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskala
Prosjektoppgave-A-F
--
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Vurderingsform:
Gruppering:-
Karakterskala:-
AktivitetKommentar
ForelesningerSystemorientert design
Skriftlige oppgaverFelles sluttpresentasjoner
Individuell veiledning
Prosjekteringsoppgave
Pensum
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Systemorientert design
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:Felles sluttpresentasjoner
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave
Kommentar:
Aktivitet:Pensum
Kommentar:
Aktivitet:
Kommentar:

Start semester

GK2 Arkitektur- og designhistorie 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK2 Arkitektur- og designhistorie 1
Emnekode: 
80 120
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Obligatorisk for 2. semester arkitektur og design

Om emnet

Kurset gir en innføring i arkitektur-, design- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca 1850

Læringsutbytte

Kurset gir studentene oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur-, design- og kunsthistorien. Studentene skal kunne gjenkjenne verk og produkter fra ulike perioder, og analysere arkitekturverk og designprodukter med hensyn på bruk. konstruksjon, materialer og historisk kontekst

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, studentpresentasjoner og gjennomganger

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt--Deloppgaver underveis
Skriftlig eksamenIndividuellA-F
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:-
Kommentar:Deloppgaver underveis
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:

Start semester

GK6 Examen Philosophicum

Full course name in English: 
GK6 Examen philosophicum
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
80 160
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Ingmar Meland
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Examen philosophicum gir en innføring i de generelle spørsmålene om hva vi oppfatter som virkelig (ontologi), hva vi mener med kunnskap (epistemologi) og hvordan vi forstår «det menneskelig virkelige» (antropologi) i den vestlige tradisjonen. Gjennom en systematisk innføring i filosofi, gjennom filosofi- og vitenskapshistorie, og gjennom en introduksjon til utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger blir disse spørsmålene belyst fra ulike synsvinkler.
Sammenhengen mellom den systematiske (synkrone), den historiske (diakrone) og den tematiske (konkrete) tilnærmingen til disse generelle spørsmålene, blir ivaretatt innenfor en kulturfilosofisk ramme. Innen denne rammen, hvor filosofisk antropologi, praksisteori og læringsteori står sentralt, får studentene en innføring i sentrale filosofiske problemstillinger fra den greske antikken frem til vår tid. Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar, slik at filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende.
Ved å få innblikk i denne vedvarende diskusjonen, skal studentene utvikle evnen til refleksjon over grunnleggende spørsmål og oppfatninger som har hatt – og har – avgjørende innvirkning på det vi i dag gjerne oppfatter som ulike virkelighetsområder. Det dreier seg da om vitenskap og teknologi, kunst og estetikk, etikk og politikk, økonomi og samfunn, religion og trosoppfatninger. På det overordnende planet skal studentene på denne måten bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studentenes utdanning, men også deres danning som framtidige profesjonsutøvere.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.
Kunnskap/forståelse:
• Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger i filosofien, samt forståelse av sentral filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til epokeinndelingen fra antikken og fram til moderniteten, hovedlinjer i vitenskapshistorien og sentrale tenkere i filosofiens historie fram til i dag.
• Kjennskap til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
• Kjennskap til viktige begreper og prinsipper innen etikk (moralfilosofi), samt forståelse av ulike etiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til viktige begreper, problemstillinger og posisjoner innen estetikken, slik den blir forstått i den filosofiske tradisjonen som en lære om den sanselige erkjennelse, en filosofi om det skjønne og smaken og en refleksjon over kunst som begrep, institusjon og praksis.
Ferdigheter:
• Studentene lærer å gjengi og gjennomføre enkle drøftinger av sentrale problemstillinger innen filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
• På denne måten øver studentene opp og utvikler evnen til å lese faglige og teoretiske arbeider, slik at de blir i stand til å gjengi og foreta enkle analyser av argumentasjonen i akademiske tekster.
• Studentene tilegner seg samtidig grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, inkludert hvordan å utforme argumenter og hvordan lengre tekst bygges opp av argumenter i et større resonnement.
Kompetanse:
• Gjennom ex.phil.-kurset blir studentene i stand til å identifisere og drøfte filosofisk relevante problemstillinger innen eget fag og andre fag.
• Studentene får også en generell og grunnleggende kompetanse i å forholde seg til faglige og teoretiske temaer på en selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Det pedagogiske opplegget er på det overordnende planet tenkt som en systematisk sammenheng mellom leksjon (forelesninger), instruksjon/aksjon (øvinger) og refleksjon (felles diskusjoner), hvor formålet er å bygge opp en mer helhetlig forståelse av og sammenhengende kompetanse i akademisk lesing, skriving og tenkning.
Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 større seminarer i løpet av semesteret, hvor studenten skal delta med forberedte innlegg. Derfor skal studentene arbeide i grupper, 2-3 timer i uken, hvor de arbeider med forberedende oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal forberede studentene på seminarene, og de forberedende oppgavene er ment å skulle integreres i den individuelle oppgaven som studentene skal skrive i løpet av semesteret.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
AktivitetKommentar
ForelesningerForelesningene er ikke obligatoriske, men det sier seg selv at det er en stor fordel å følge dem.
GruppearbeidGruppearbeidet er en arbeidsform hvor studentene samarbeider om å løse bestemte oppgaver som forelseren gir etter hver forelesning. Oppgavesvarene inngår i og danner grunnlaget for en individuell, skriftlig oppgave. Denne må være bestått før eksamen.
Individuell oppgaveløsningKurset er delt inn i fire deler. Hver del avsluttes md en workshop hvor lærebokstoffet og læringsmålene så langt gjennomgås. Workshopene inngår i forelesningsrekken.
Den individuelle oppgaven er obligatorisk og må bestås før avsluttende eksamen. Hver enkelt student skal skrive en oppgave med relevans for enten arkitektur- eller designstudiet. Oppgaven gis av faglærer.
Avsluttende skriftlig eksamen gis i form av et oppgavesett, hvor studentene skal svare på en av i alt fire oppgaver. Oppgavesettet dekker hele pensum og det gis bokstavkarakterer på svarene. Individuell oppgave må være bestått for å bestå emnet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Forelesningene er ikke obligatoriske, men det sier seg selv at det er en stor fordel å følge dem.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Gruppearbeidet er en arbeidsform hvor studentene samarbeider om å løse bestemte oppgaver som forelseren gir etter hver forelesning. Oppgavesvarene inngår i og danner grunnlaget for en individuell, skriftlig oppgave. Denne må være bestått før eksamen.
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Kurset er delt inn i fire deler. Hver del avsluttes md en workshop hvor lærebokstoffet og læringsmålene så langt gjennomgås. Workshopene inngår i forelesningsrekken.
Aktivitet:
Kommentar:Den individuelle oppgaven er obligatorisk og må bestås før avsluttende eksamen. Hver enkelt student skal skrive en oppgave med relevans for enten arkitektur- eller designstudiet. Oppgaven gis av faglærer.
Aktivitet:
Kommentar:Avsluttende skriftlig eksamen gis i form av et oppgavesett, hvor studentene skal svare på en av i alt fire oppgaver. Oppgavesettet dekker hele pensum og det gis bokstavkarakterer på svarene. Individuell oppgave må være bestått for å bestå emnet.

GK4 Designteori 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK4 Design Theory 1
Emnekode: 
70 142
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Kurset bygger videre på Ex.phil og kursene Arkitektur- og designhistorie 1 og 2

Om emnet

Kurset bygger videre på studentens erfaring med praktisk design prosjekter samt de historiske perspektivene. Kurset skal gi innsikt i de teoretisk og metodisk tilnærminger utviklet spesifikt for designfaget. Design settes inn i en større kontekst hvor design etiske så vel som operasjonelle problemstillinger blir diskutert.

Kurset inneholder også en rekke studiebesøk for å kartlegge ulike design- og produksjonsbedrifter i Norge.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studenten forstå det teoretiske underlaget for grunnleggende designprosesser og metoder. Studenten skal få en forståelse og innsikt i ulik kompleksitet og oppbygging av Designkontorer og en oversikt og kunnskap om utvalgte produksjonsbedrifter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

I kurset velger studenten ut tekster og diskusjonstemaer i valgt tilrettelagt litteratur. Studentenes evalueringer presenteres og diskuteres i studentgruppen. Kurset avsluttes med et refleksjonsnotat og en visualisering av besøkte design og produksjonsbedrifter design prosesser og metoder. Studentene anbefales å bli med på studiereise med bedriftbesøk.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Interaktive rom og miljø

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Interactive Spaces and Environments
Emnekode: 
70 401
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Ståle Stenslie
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Utforske hvordan interaksjon påvirker vår forståelse og opplevelse av rom og miljø.

Kurset tar for seg den utvidede overlapping mellom interaksjonsdesign, arkitektur og eksperimentelle medier. Det utforsker hvordan ideer og metoder for interaksjonsdesign kan brukes i større perspektiv. Kurset undersøker nye tendenser i interaktive installasjoner, miljøer og interaktiv arkitektur. Det har fokus på erfaringer i stor skala, og bruker fysiske rom som arena for samhandling. Disse undersøkelsene ser bakenfor den direkte ‘pek og klikk’ form for interaksjoner og fokuserer på mer inndirekte former hvor det samlede miljøet blir et øko-system der deltagere er ett, men ikke det eneste element. Rom og miljø kan da betraktes som responsive systemer hvor interaksjoner kan utformes som flyktige, passive, lekende og tilfeldige - snarere enn bevisste. Interaksjon kan gjerne ha et bestemt formål og med et bestemt og forutsigbart resultat.
Interaktive rom og miljø retter seg mot både design- og arkitektstudenter. Kurset legger vekt på tverrfaglige samarbeid, og har som mål å fremme tenkning og utforming utover den materielle objekt. Det søker å forstå rekkevidden av sanselig samhandling og effekt gjennom feedback-looper med våre miljø.

Kurset gir en innføring de fire følgende felt, og undersøker hvordan disse informerer og former våre samhandlinger og romforståelse:

• Lys og rom - se oslolux.no
• Interaktive sosiale rom - hvordan immaterielle opplevelser forme våre virkelige rom?
• Oppblåsbar arkitektur - storskala rom og hvordan disse kan manipulere vår opplevelse av rom.
• Augmented / Mixed Realities (AR) og mobile teknologier og deres effekt på romopplevelse og erfaring.

Læringsutbytte

Studentene vil
• få en oversikt over et bredt spekter av eksisterende arbeider og teorier innen interaktiv arkitektur, immersive miljøer og digital installasjonskunst.
• få innføring i grunnleggende bruk av sensorbasert og interaktiv teknologi, og hvordan disse kan brukes til å lage interaktive opplevelser.
• bygge et teoretisk og praktisk rammeverk for å forutsi hvordan folk sannsynligvis reagerer på interaktive intervensjoner
• bruke verktøy og metoder for prototyping av interaktive konsept.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset bygger på hands-on læring gjennom eksperimenter med fysisk interaksjon: hvordan sanser vi gjennom miljø, bruker vi data og påvirker verden? Studentene forventes å utvikle en rekke konsepter for samhandling i ulike miljøer og arkitektoniske rom. Disse presenteres enten som arbeidsmodeller, prototyper eller simulasjoner.

Hands-on erfaring med eksisterende teknologi vil være en del av den endelige leveransen. De ulike workshops kombineres med flere teoretiske og analytiske økter. Formålet her er å undersøke ideer og muligheter for både eksisterende og relevante prosjekter. Valgte prosjekter vil også bli evaluert for deres funksjonelle aspekt, som levetid, kostnad, miljøpåvirkning/fordeler med mer.

FORELESNINGER (med forbehold om endring):
• # 1: Introduksjon til Interaktive rom og miljø
• # 2: Interaktiv Electronics: Input: brytere og kretser. Output: opplevelsesdesign av rom og erfaringer.
• # 3: Elektronisk workshop med presentasjon av egne arbeider.
• # 4: Interaktivt Lys - hvordan lys og projeksjoner kan brukes til å lage og manipulere arkitektur og interaktive opplevelser.
• # 5: Workshop om lys og projection-mapping. Presentasjon av arbeid.
• # 6: Introduksjon til Augmented og Mixed Reality Technologies
• # 7: Augmented Reality / Wearable Technologies fortsetter
• # 8: Inflatables. Hvordan skape interaksjon ut av luft? Foredrag og workshop om oppblåsbar arkitektur.
• # 9: Prosjektplan. Presentasjoner, forberedelser og veiledning
• PROSJEKT UKE. Produksjon og presentasjon av enkeltprosjekter. Alle arbeidene vil bli utstilt på slutten av uken.

Oppmøte påkrevdKommentar
Ikke påkrevdUlike workshops og prosjekter vil holdes i henhold til forelesningsplan.
Under den avsluttende prosjekt- og eksamens uke, forventes studentene å ta del i et større gruppearbeid som bygger et eksperimentelt og interaktivt rom / miljø. Oppgaven avsluttes med en kort, skriftlig rapport
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Ulike workshops og prosjekter vil holdes i henhold til forelesningsplan.
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:Under den avsluttende prosjekt- og eksamens uke, forventes studentene å ta del i et større gruppearbeid som bygger et eksperimentelt og interaktivt rom / miljø. Oppgaven avsluttes med en kort, skriftlig rapport
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke bestått80% Designprosjekter, presentasjoner, online leveranser, workshops og presentasjonsmateriale på semesterutstillingen. Prosjektene vil bli vurdert for sin kreativitet, uttrykk, innovasjon, brukervennlighet og hensiktsmessige design.
Rapport-Bestått / ikke bestått20% skriftlig rapport
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt--Hver student vil også bli vurdert av i) tilstedeværelse og ii) aktiv deltakelse i klassen

Semesteret har krav på 80% obligatorisk frammøte og 90% oppmøte på forelesninger og workshops.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:80% Designprosjekter, presentasjoner, online leveranser, workshops og presentasjonsmateriale på semesterutstillingen. Prosjektene vil bli vurdert for sin kreativitet, uttrykk, innovasjon, brukervennlighet og hensiktsmessige design.
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:20% skriftlig rapport
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:-
Kommentar:Hver student vil også bli vurdert av i) tilstedeværelse og ii) aktiv deltakelse i klassen

Semesteret har krav på 80% obligatorisk frammøte og 90% oppmøte på forelesninger og workshops.

GK4 Mindre offentlig bygning

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
GK4 Offentlig bygning
Emnekode: 
40 140
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Bestått første år av grunnundervisningen

Om emnet

Tema for kurset er en mindre offentlig bygning . Semesteroppgavenes program vil reflektere sosiale behov og en forståelse for stedet og tomten. Tomtene vil finnes i Osloområdet.
Det overordnede mål for 2. år er INTEGRASJON av de emnene som utgjør de viktigste elementene i arkitekturprosjektering og husbygging, slik at resultatet blir en helhetlig, interessant og godt.

Læringsutbytte

Sortere og anvende relevant kunnskap ved prosjektutvikling
Drøfte og evaluere program
Gjennomføre tomteanalyser og mulighetsstudier
Utvikle konseptuelle hovedgrep for organisering av bygningsvolum og funksjoner
Utvikle og bearbeide ideer om konstruksjon og klimaskall i forhold til en overordnet strategi
Utvikle og bearbeide romlige arkitektoniske kvaliteter med hensyn på dagslys
Tilegne seg ulik basiskunnskap om kursets arkitektoniske- og teknologiske tema
Beherske manuell og digital fremstillingsteknikk og utrykkform egnet for de aktuelle prosjektoppgavene
Formidle eget arkitektfaglig arbeid ved hjelp av muntlige

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Fokus i 2. år er på teknologi og bærekraft som viktige forutsetninger for gode arkitektoniske helhetsløsninger. Dette vil bli diskutert og utviklet hovedsakelig gjennom studiooppgaver av økende kompleksitet som tar for seg rom for menneskelige aktiviteter, støttet av forelesningsserier.
I hver prosjektoppgave vil målsettingen være å håndtere hele komplekset av emner som er relevante for et arkitekturoppdrag.
4. semester vil som hovedprosjekt studere en liten offentlig bygning i et bymiljø.
Understrekningen av bygningenes sosiale kontekst og deres stedstilhørighet vil knytte 2. år til Urbanismes femte semester.
4.semester vil bli organisert som et stort studio, som deles i mindre grupper ved gjennomføring av workshops og deloppgaver
Det vil bli gjennomført to studioprosjekter i vårsemesteret. Den første semesteroppgaven er kortere og vil tjene som introduksjon til hovedoppgaven. Gjennom semesterets hovedoppgave skal studentene demonstrere sine evner til både å utvikle gode arkitektoniske løsninger og å integrere kunnskapen som formidles i forelesningsseriene.
I løpet av semestrene vil det bli støtteaktiviteter som samtaler, foredrag, workshops, bedriftsbesøk etc. som har til hensikt å belyse forskjellige aspekter ved det aktuelle prosjektet.
Den viktigste undervisningsformen i studioene vil bli én-til-én veiledning på tegnebordet.
Det vil gjennomføres en workshop en workshop som utforsker murverk som konstruksjon og overflate.
Teoriundervisningen vil løpe parallelt med studioarbeidet og har to hovedaktiviteter; Kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk 2” (eget program) samt forelesninger i spesifikke arkitektoniske deltema knyttet til semesteroppgavene og arkitekturproduksjon i praksis.
Ekskursjoner
Det vil bli gjennomført en ukes Norgesekskursjon i vårsemesteret.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-A-FAlle vurderinger vil ikke bare omfatte kunnskapen innen hvert emne eller tema, men også hvordan studenten integrerer denne kunnskapen i prosjektene. Studioarbeidet vil i hovedsak vurderes og bedømmes på basis av arkitektonisk kvalitet (ca. 60%), men vil også ta i betraktning den forståelse som vises i prosjektet av de emnene som er i kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk” (ca. 40%) og høstsemestere
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle vurderinger vil ikke bare omfatte kunnskapen innen hvert emne eller tema, men også hvordan studenten integrerer denne kunnskapen i prosjektene. Studioarbeidet vil i hovedsak vurderes og bedømmes på basis av arkitektonisk kvalitet (ca. 60%), men vil også ta i betraktning den forståelse som vises i prosjektet av de emnene som er i kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk” (ca. 40%) og høstsemestere

Start semester

En boligblokk i LA: Den kontinuerlige og diskontinuerlige byen

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
En boligblokk i LA: Den kontinuerlige og diskontinuerlige byen
Emnekode: 
40 609
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning (bachelor)

Om emnet

KURSBESKRIVELSE (NO):
Kurset tilbyr et forsknings-orientert master gjestestudio i arkitekturprosjektering. Gjesteprofessor i vårsemester 2015 vil være Amerikanske arkitekten Mark Lee, fra kontoret Johnston Mark Lee fra Los Angeles. Se: www.johnstonmarklee.com
+
Oppgaven vil være å tegne en mellom-skala boligblokk i Los Angeles. I dette semester skal vi undersøke krysningspunktet mellom to urbane modeller, den kontinuerlige og den diskontinuerlige byen. Vi skal bruke denne mellom-skala boligtypologien for å undersøke muligheten for å skape en ny hybridløsning mellom de to modellene. Istedenfor å betrakte det romlige potensialet av denne typologien som likegyldig, har vi tenkt å utnytte dens vertikale projeksjon til det ekstreme, gjennom ekstrudering av forskjellige etasjeplaner. En samling av slike vertikale modeller skal posisjonere den nye typologien som en serie av autonome bygninger i en hovedsakelig horisontal bydel i Los Angeles.
Vi skal begynne undersøkelse av forholdet mellom den kontinuerlige og diskontinuerlige by med en forskningsstudie av typologiske bygningsreferanser som karakteriseres med romlig sammenheng, kontroll og variasjon. Etter denne innledende researchfasen, skal studenter fortsette å jobbe med en mellom-skala boligblokk. Målet vil være å komme frem til et mangfold av rom-og formløsninger for individuelle bygninger. Ved siden av en analyse av tomt og kontekst, skal det legges stor vekt på et innovativt designarbeid med konstruksjon, romlig organisasjon og klimatiske terskler i bygget.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
-ha utviklet sin egen klare, konsistente, kreative holdning i forhold til de
arkitektoniske temaene i forbindelse med urban boligbygging og boligtypologi
-ha oppnådd forståelse for strukturering av en sammensatt boligtypologi i et
prosjekt
- kunne utarbeide sin egen arbeidsmetode for å bruke den videre i sitt arbeid
-ha oppnådd bevissthet om sin egen arkitektoniske prosess, både i form av enkeltstående studier og helhetlig.
- lære å bruke sin arkitektoniske forskning i prosjekteringen
-lære å utvikle og tegne presist og detaljert ut det endelige prosjekt i forskjellige formater og målestokk
-kunne presentere og kommunisere effektivt det endelige prosjekt ved bruk av
forskjellige presentasjonsformer – tegninger, modeller, fotoer, 3D, osv.
-få utbyttet ved å ha en ekstern gjestelærer fra et annet land, med alt det kan innebære i forhold til arkitekturtenkning og formidling.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
- være i stand å formulere en selvstendig og fordomsfri tenkning om arkitektur, dens romlige organisasjon, konstruksjon og materialitet, og dens konstituerende elementer.
- få bevissthet om dagens posisjoner i arkitektur og dens forhold til byen
- få bevissthet om sin egen arkitektoniske posisjon og holdning til arbeidsprosess

Generell kompetanse:
Den generelle ntensjonen med kurset er å undersøke og reformulere temaer og designverktøy for produksjon av
arkitektur gjennom forskningsorientert arkitekturprosjektering. I arbeidet med arkitektur jobber
arkitekter med forskjellige temaer og verktøy. Konstruksjon, program, rom, sted, kontekst, form,
materialitet og bærekraft er bare noe av dem. Valg av temaene og verktøy, deres bevisstgjøring
gjennom den arkitektoniske prosessen og måten man jobber på varierer fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger fremstår disse temaene som mer erkjennbare identiteter, noen ganger mindre. Det å utvikle sin egen klare, konsistente og kreative holdning i forhold til disse temaene er det som et
arkitekturstudium egentlig dreier seg om.
+
Det underliggende mål for kurset skal være å belyse individuell produksjon og arbeidsmetode, å motivere studenter til analytisk tenkning og kasuistisk arkitektonisk valgtaking. I tillegg - å stimulere, kultivere og artikulere den individuelle designdiskusjon gjennom den offentlige presentasjon og formidling av prosjektet.
Parallelt med hovedprosjektet skal det i kurset foregå en undersøkelse av nevnte temaer og deler av
arbeidsprosessen og hva som frembringer et arkitektonisk prosjekt; hva som ligger bak beslutninger
man tar, på hvilken måte valg av redskaper og temaer påvirker prosessen, hvilke utviklingsmuligheter,
verktøy, vokabular osv. man har. Ved å kombinere det konseptuelle, det analytiske, det intuitive og det teknisk/produktive i studentens arbeid ønsker man å synliggjøre det arkitektoniske potensialet som ofte blir liggende bak sluttresultat. Ved å introdusere arkitektoniske forskningstemaer i prosjektet gjennom en delvis selvdefinert og delvis gitt ramme ønsker man å bryte ned de forutbestemte bilder av arkitektur og på denne måten innlede en arkitektonisk prosess som stadig kan tilpasses nye forutsetninger og er åpen for det uventede arkitektoniske løsninger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Semesterarbeidet vil være strukturert i 4 trinn. Hvert trinn vil være ca. en måned.
- i den første del av semesteret: individuelt arkitektonisk forskningsarbeid, med åpne offentlige
diskusjoner i studio
- i den andre del av semesteret: individuelt prosjektarbeid, strukturert i 3 trinn inn mellom 3 offentlige gjennomgåelser
+
Disse trinnene skal være justert til prosjektets forløp og til den måten arbeidet i studio skal være
organisert. Hvert prosjekttrinn skal diskuteres uavhengig, men også infiltrert i hverandre og koblet sammen. Forhåpentligvis skal temaene som brukes i prosessen og deres relasjon til hverandre legge sine klare spor i det endelige prosjekt. Ved at den individuelle utforskningen veves rundt hovedprosjektet, blir studentene ledet til å synliggjøre sine egne fortellinger om hvordan arkitektur lages.
Deloppgaver og verkshops gjennom semesteret skal brukes som øvelser i utvalgte temaer og de skal
konseptuelt kombineres i hovedprosjektet. Prosjektet vil undersøkes og utvikles med hjelp av
tegninger og modeller, ofte i stor målestokk. I store modellene vill representasjon og undersøkelse av
arkitektoniske og romlige kvaliteter i prosjektet smelte samen og man vill ha mulighet til å gjøre
arkitektoniske vurderinger med nødvendig tydelighet.
Det endelige prosjekt skal utarbeides komplett og leveres med tegninger og modeller, modellfotoer, 3D illustrasjoner, osv.
Undervisning vil bestå av arbeid og veiledning på salen, forelesninger, felles diskusjon av prosjekter,
strukturert imellom 3 større fellesgjennomgåelser.
Etter innledende research- og designfase det skal organiseres studiereise til Los Angeles. Den første gjennomgåelsen skal være i LA.

Verktøy og kommunikasjonsformer:
I studio skal vi jobbe med:
- tekster, tegninger, detaljtegninger og modeller i forskjellig målestokk, med fotografi og 3D illustrasjoner
- felles diskusjoner og gjennomgåelser med projeksjoner
- digital- og håndproduksjon av modeller i forskjellig målestokk
Den endelige presentasjon av prosjektet vil være med tekst, bilder, tegninger, modeller i stor
målestokk og 3D

Eksamen og vurderingsformer:
I forskningsdelen av semester vurderingsformene vil fokusere på:
1. arkitektonisk sensibilitet og bevissthet om arkitektoniske problemstillinger,
2. klarhet av bygget argumentasjon
I prosjektdelen av semester vurderingsformene vil fokusere på:
1. vurdering av kvalitet av prosjektide
2. forvandling av ide til det arkitektoniske prosjekt
3. evaluering av den intellektuelle og arkitektoniske styrken ved å konfrontere kreativ risk i prosjektet
+
I enden av semester skal det vurderes:
- Tilstedeværelse og aktivt arbeid med oppgaven i studio gjennom hele semesteret.
- Innleverte deloppgaver + tilstedeværelse ved 3 fellesgjennomgåelser
- Innlevert komplett materiale for det endelige prosjekt og tilstedeværelse ved utstilling AHO Works
01. -05.06.2015.
- Kurset bedømmes til Bestått - Ikke bestått, jf. Forskrift for masterstudiene ved AHO § 6-14.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttSe arabeidsformer og læringsaktiviteter
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Se arabeidsformer og læringsaktiviteter
Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning

Sider