2015 Vår

Hvordan er egentlig forholdet mellom det som skrives og det som bygges? Er arkitekturpublikasjoner bare en gjengivelse av det bygde, eller er tekstene og debattene faktisk med på å forme bygningene våre? Dette fordypningskurset tar for seg arkitekturens publikasjonskulturer, fra den klassiske arkitekturtraktaten til dagens arkitekturblog. Underveis leser vi både profesjonelle og populære tekster, fra tekniske beskrivelser til illustrerte tidsskrifter, og fra 1900-tallets kataloger, ukeblader og reklamebrosjyrer til vår egen tids sosiale medier og elektroniske spesifikasjonssystemer. Gjennom lesing, skriving og komparativ tekstanalyse studerer vi hvordan arkitekturtekster kommuniserer opp mot faglige og allmenne offentligheter, og diskuterer de mange ulike måtene det skrevne og det bygde er forbundet.

Dette fordypningskurset handler om skissen. Skissen forstås her i to betydninger, - som materiell tegning utført på frihånd, og - som et redskap for å undersøke og å utforske arkitektur. Etymologisk kommer å skisse, eller å skissere, av det latinsk-greske “Schedi-azo” i betydningen av det - å gjøre noe umiddelbart, - i øyeblikket, - å finne opp fortellinger, -improvisere, og - å gi spillerom til forestillingsevnen. Hensikten med kurset er å utvikle ferdigheter, kunnskaper om tegning på frihånd og videre, å utvikle forståelsen for tenkning om arkitektur med skissen, og gjennom skissen. Skissen beskrives mange steder som tenkning gjennom handling og handlingen i seg selv som form for tenkning.

Innen arkitektur ansees skissen i alminnelighet som et middel og ikke et mål i seg selv, dvs. som et redskap i et forutgående og forberedende arbeid som leder frem mot et resultat i ulike faser av en arkitektonisk prosess eller et prosjekt. Vanligvis skilles det mellom to typer skisser. Den mimetiske skissen (for eksempel reiseskissen) forholder seg til gjengivelse og tolkning av eksisterende motiver og hendelser, mens den konseptuelle skissen handler om å visualisere ideer og forstillinger ut fra eget hode. I virkeligheten viser det seg at en slik distinksjon i liten grad er dekkende da mimesis og ideutvikling i praksis overlapper og påvirker hverandre. Gjennom å presentere og diskutere ulike former for anvendelse av skissen tegnet av arkitekter nå og tidligere, og gjennom studier av et utvalg av tekster, søker kurset å berøre noe av dynamikken i denne relasjonen.

Da produksjonen av tegning innen arkitektur domineres av digitale medier, er frihåndskissen det eneste ikke-digitale medium som til en viss grad er i bruk i dag. I stedet for å distansere seg fra digitale medier, søker kurset å sette et fokus på å utforske potensielle handlings-rom for frihåndskissen som et kompliment til nåværende digital produksjonen av tegning innen arkitektur. Egenskaper og ideer vedrørende skissen som bl.a. - materialitet, - visualitet og taktilitet, - gest og teknikk, - hurtighet og motstand, - vaghet, og - det ambivalente, vil bli kontinuerlig diskutert i sammenheng med tegnepraksis i kurset og gjennom eksempler av andre arkitekters praksis, som nevnt ovenfor.

Fokus for Scarcity and Creativity Studio (SCS) våren 2015 er å designe et kunst- og kultursenter samt å bygge deler av dette.
Prosjektet er lokalisert på Kleivan, som er et lite sted helt nord på Vestvågøy i Lofoten. Øyene som utgjør Lofoten ligger nord for polarsirkelen og strekker seg fra Ofotfjorden i nordøst til øya Røst ca 250 km lenger sørvest. Øyrekken har til dels høye fjell som stuper i havet, og lager en barriere av fjell og tinder inn mot Vestfjorden.
Tomta på Kleivan ligger som en del av et havneområde innenfor en stor molo. Tomta består av en natursteinsbrygge med to bygninger, et salteri og et trandamperi. På landsiden av brygga går en lokal vei, og på innsiden av denne igjen ligger en rorbu som også ligger på tomta. Bygningene kan dateres tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, og representerer en type fiskrisamfunn som var vanlig i Lofoten for en tid tilbake. Bygningene er derfor vernet og en del av «Kulturminneplan for Lofoten», 2007. Som en konsekvens av dette kan bygningenes fasader rehabiliteres men ikke endres. Innvendig kan bygningene bygges om for å tilpasses ny bruk. Del to av prosjektet går ut på å designe og bygge en ny terrasse og badstu til anlegget. Både terrasse og badstu må designes med respekt for de eksisterende historiske bygningene.
De tre eksisterende bygningene vil bli rehabilitert og bygget om for å gi plass til kunst- og kulturproduksjon, workshops etc., med hovedvekt på filmproduksjon. I forbindelse med disse aktivitetene vil ulike grupper bo og jobbe på senteret i ulike tidsperioder. Senteret er ment å være en offentlig ressurs og bli et referanseprosjekt for lignende initiativ i regionen.
Kursets oppgave er å utarbeide planer for hvordan brygga med tilhørende bygninger kan bevares og bygges om til ny bruk. Prosjektet omfatter også ny terrasse og badstu som kurset skal bygge.
Prosjektet er godkjent av byggherre, men fremdeles ikke godkjent av lokale myndigheter. De har imidlertid uttrykt en positiv innstilling til prosjektet. Skulle det imidlertid skje ting som gjør at prosjektet på Kleivan ikke kan gjennomføres som forutsatt er vi også i forhandling med andre mulige oppdragsgivere:
Bondens marked, Oslo
Kolonihage, Kragerø
Galleri, Kårstad gård, Jevnaker
Lite gårdsbruk, Nes
Nye forespørsler om samarbeid dukker opp stadig vekk. Studenter som melder seg på kurset må være forberedt på at endringer kan skje, og at de kan bli bedt om å gjøre forberedende arbeid på andre prosjekter enn hovedprosjektet

Denne delen av interaksjonsdesign programmet fokuserer på den komplekse, ‘always online’ verden vi nå lever i, hvor utbredelsen og integreringen av skjermer er stadig økende (fra smartphones til dynamiske reklame- og storskjermer i det offentlige rom, og iPads til flerbruker multitouch flater). Denne utviklingen byr på sofistikerte, komplekse, og ikke minst relevante utfordringer for design av skjermbaserte konsepter.

Kurset utforsker hvordan disse grensesnittene kan integreres i nettverk og i rom og miljø: informasjonen de kan inneholde, og hva de formidler, og hvordan vi som brukere, engasjeres og interagerer med dem.

Nye digitale teknologier og spesielt internett, har forandret måten vi produserer og konsumerer skjermbaserte medier. Internett er inne i en transformasjon hvor man beveger seg fra statiske og lukkede systemer til systemer hvor åpenhet, deling av informasjon, samarbeid og kreativitet er sentrale ingredienser. Oppblomstringen og spredningen av brukervennlige systemer for opptak, redigering og distribusjon av brukergenerert innhold, gjør at vi er på vei inn i en medievirkelighet der brukerens status endres fra passiv konsument til innholdsdeler og medprodusent gjennom nettbaserte sosiale nettverk.

Massive mengder med data og strukturer trenger å presenteres dynamisk, brukervennlig og enkelt tilgjengelig, for å få oversikt og til detaljert analyse.

Kurset søker å gi studentene kunnskap og erfaring med praktiske ferdigheter, designmetoder og verktøy for designtenkning. Dette for å gjøre studentene i stand til å behandle avanserte skjermbaserte designutfordringer, og til å utforme engasjerende og effektive