Fusk

Det er viktig at du setter deg inn i retningslinjer for kildebruk og sitering ved skolen. Dersom det blir oppdaget fusk eller forsøk på fusk, kan det få alvorlige konsekvenser for deg.

Hva er fusk?

Fusk eller plagiering i skriftlige innleveringer er brudd på akademisk redelighet. Oppgaver og besvarelser skal være ditt eget selvstendige arbeid. Akademisk redelighet vil si at du gjør klart hva som er dine egne tanker og ideer og hva som er lånt fra andre.
 
Eksempler på hva som regnes som fusk eller forsøk på fusk ved en eksamen, prøve eller skriftlig innlevering?

• Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under en eksamen
• Å presentere hele eller deler av andres arbeid som sitt eget
• Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
• Å levere en eksamensoppgave som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved AHO eller andre institusjoner for høyere utdanning
• Ureglementert samarbeid mellom medstudenter.
• Å handle i strid med gjeldende regelverk eller retningslinjer for den enkelte eksamen

Er samarbeid fusk?

Det er mulig å diskutere en oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer.
 
Men ulovlig samarbeid med andre studenter under en hjemmeeksamen eller oppgaveinnlevering som fører til tekstlikhet i besvarelser eller som gir en eller begge studentene urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk.
 
Det er betraktes som fusk hvis du betaler noen for å gjøre eksamen for deg eller medvirker eller hjelper en annen student til å jukse under en eksamen.

Medvirkning til at andre fusker selv om du ikke selv drar nytte av fuskehandlingen, rammes av bestemmelsene i loven. Du bør opptre med kritisk sans når det gjelder å låne ut dine besvarelser eller tekster til andre studenter. 
 

Plagiatkontroll

AHO bruker Urkund som plagiatkontroll på digitale oppgaveinnleveringer og hjemmeeksamener. Urkund foretar kontroller mot internett, tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 
 

Konsekvensen av fusk

Ved fusk eller forsøk på fusk kan konsekvensene bli annullering av eksamen og utestengning fra AHO og tap av retten til å gå opp til eksamen ved andre universitet og høgskoler i Norge i inntil 1 år.  

Nærmere informasjon finner du i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved AHO og retningslinje for mistanke om fusk.
 

Hva er fusk på skoleeksamen?

Ved skoleeksamen regnes det som fusk å benytte hjelpemidler, med mindre det framgår av eksamensoppgaven at det er tillatt. Det kan også regnes som fusk å ha hjelpemidler tilgjengelig selv om de ikke blir brukt.  
 
 
 
 

Denne rutinen gjelder alle kurs ved masterstudiene og videreutdanningene på AHO. Den gjelder både for obligatoriske arbeidskrav og for eksamener med og uten tilsyn. Rutinen gjelder for alle kategorier studenter. Klagenemda har vedtaksmyndighet, jf. universitetsloven § 4-7, første ledd. 

Generell informasjon

Studentene får informasjon om tillatte hjelpemidler, i studieplanen eller i annen forhåndsinformasjon fra instituttet. Alt som kan ha faglig interesse utover de tillatte hjelpemidlene, klassifiseres som ulovlig. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler for hjelpemidler ved eksamen, for kildebruk og siteringsregler ved oppgaveskriving. Manglende kjennskap til regler om fusk/forsøk på fusk, hjelpemidler og siteringsregler fritar ikke for ansvar.
 
Klagenemnda fatter vedtak som førsteinstans i saker om mistanke om fusk/forsøk på fusk. Hvis klagenemnda finner at en student har fusket/forsøkt å fuske, gir universitetsloven følgende mulige reaksjonsformer (§ 4-7 og § 4-8 f): 

• Annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs (§ 4-7).

• Utestenging fra AHO og tap av retten til å gå opp til eksamen, eventuelt også ved andre institusjoner under universitetsloven (§ 4-8).

Reaksjonsformene kan ikke iverksettes før det er fattet vedtak klagenemnda. Henvendelser fra pressen eller andre i saker om mistanke om fusk/forsøk på fusk ved AHO skal henvises til studiesjefen. Når klagenemndas har fattet vedtak, kan AHO oppgi type fusk, (og) reaksjonsform og eventuelt institutt. Opplysningene må ikke være personidentifiserbare.

Hva er fusk/forsøk på fusk?

I henhold til universitetsloven § 4-7 første ledd skal det reises sak om mistanke om fusk/forsøk på fusk i tilfeller hvor det er mistanke om at en student eller eksamenskandidat har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelse av, eller forut for endelig sensur av eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av kurs. Det skal også reises sak på grunnlag av fusk/forsøk på fusk i de arbeider som kreves godkjent for å ta eksamen.
 
En student kan mistenkes for fusk/forsøk på fusk hvis han/hun for eksempel:

• lar være å gi opplysninger om kilder eller oppgir fiktive kilder (trykte, utrykte, muntlige og skriftlige).
• gir inntrykk av at besvarelsen er mer selvstendig enn den faktisk er.
• bruker hjelpemidler (hjelpere) som ikke er tillatt.

Ved eksamen med tilsyn kan mistanke om fusk/forsøk på fusk for eksempel oppstå hvis:

• studenten har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen. For at sak om mistanke om fusk/forsøk på fusk skal reises er det ikke nødvendig at studenten har brukt de ulovlige hjelpemidlene eller blitt tatt i å bruke dem.
• studenten har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig på områder utenfor selve eksamenslokalet, for eksempel plassert/gjemt på toalettet.
• studenten samtaler med eller på annen måte kommuniserer med andre om eksamensoppgavene under eksamen eller i pauser.
• studenten sender en annen person for å avlegge eksamen i sitt sted.

Ved eksamen uten tilsyn kan mistanke om fusk/forsøk på fusk for eksempel oppstå hvis:

• eksamensbesvarelsen ikke er utført av studenten selv.
• eksamensbesvarelsen er utført i samarbeid med andre uten at dette er oppgitt.
• eksamensbesvarelsen tidligere har blitt innlevert til en annen eksamen ved AHO eller ved annet nasjonalt eller internasjonalt lærested.
• eksamensbesvarelsen gjengir andres arbeider (for eksempel faglitteratur/artikler/nettsider) uten å oppgi kilde.
• eksamensbesvarelsen gjengir eget arbeid uten å oppgi kilde.
• eksamensbesvarelsens litteraturliste ikke inneholder alle kilder og referanser som er benyttet i eksamensbesvarelsen. 

I tilknytning til eksamen kan det reises sak om mistanke om fusk/forsøk på fusk også på grunnlag av forhold som ikke skjer under selve eksamensavleggelsen. Dette kan for eksempel skje hvis: 

• studenten før eksamen skaffer seg tilgang til eksamensoppgavene.
• studenten forsøker/greier å endre sin besvarelse etter at den er levert, også hvis dette skjer etter at sensuren for den aktuelle eksamen er falt. 
• en student hjelper andre studenter med å fuske.
   

Sensur/vurdering

Når mistanke om fusk/forsøk på fusk oppstår, skal eksamensbesvarelsene ordinært sensureres på vanlig måte, men sensuren skal ikke gjøres kjent for studenten. Instituttet vurderer om besvarelsen kan sensureres på vanlig måte eller om eventuell sensur må vente til etter klagenemndas behandling.
 
Hvis saken fremmes for klagenemnda, skal sensuren ikke gjøres kjent for studenten. Hvis klagenemnda vedtar at en eksamen skal annulleres, får studenten ikke opplyst resultatet av eventuell sensur. Hvis klagenemnda vedtar at en eksamen ikke skal annulleres, får studenten opplyst resultatet og karakteren overføres til eksamensprotokollen. 

Instituttets behandling

Når sak om mistanke om fusk/forsøk på fusk blir oppdaget, har studenten rett til å fullføre pågående eller resterende eksamen(er) som planlagt. Eventuelle sanksjoner kan ikke settes i verk før det foreligger endelig vedtak i saken.

Som hovedregel skal alle saker hvor det er mistanke om fusk/forsøk på fusk fremmes for klagenemnda. Instituttet kan likevel i hver enkelt sak vurdere forhold mellom faglig umodenhet og fusk/forsøk på fusk. Hvis instituttet er i tvil om en uregelmessighet hører inn under fuskebegrepet, kan instituttet kontakte studieadministrasjonen for bistand.

Når mistanke om fusk/forsøk på fusk oppstår, skal instituttet kartlegge situasjonen og sikre seg eventuelle bevis. Dokumentasjonen må være så nøyaktig som mulig og omfatte alle aktuelle dokumenter. Hva som kreves av bevis vil avhenge av hvordan man mistenker at studenten har fusket/forsøkt å fuske. Uttalelser fra vitenskapelig ansatte, f.eks. sensorer, kan legges ved fremleggsnotat til klagenemnda. Det skal utarbeides en oversikt over personer som har vært involvert, siden disse kan brukes som vitner.

Den enkelte saksbehandler har taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 3. Det samme gjelder sensorer, eksamensvakter og andre ansatte ved AHO som kommer i kontakt med slike saker. Saksdokumenter unntas offentlighet etter forvaltningsloven § 13.
Saksforberedelsene på instituttet skal være av administrativ art. Det er hensiktsmessig at den nærmeste enheten utarbeider mye av grunnlagsmaterialet. For å sikre enhetlig praksis bør likevel studieadministrasjonen ha overordnet ansvar i denne typen saker.

Når saker om mistanke om fusk/forsøk på fusk oppstår, skal studieadministrasjonen snarest mulig informere studenten om at sak om mistanke om fusk/forsøk på fusk er under forberedelse, og gi studenten anledning til å uttale seg, jf forvaltningsloven § 16. Det vil si å orientere studenten når der finnes tilstrekkelig konkret mistanke om fusk/forsøk på fusk til at det er behov for å undersøke saken nærmere. Studenten skal få vite hva mistanken går ut på, få opplyst hvordan saken vil bli behandlet videre og hvilke rettigheter han/hun har. Informasjonen, som også skal gis skriftlig, skal inneholde orientering om studentens rettigheter etter universitetsloven §§ 4-7, 4-8 og 4-11.

Studenten skal opplyses om rett til et møte med instituttet/studieadministrasjonen for å drøfte saken. Studenten har også rett til å uttale seg skriftlig. All post til studenter i forbindelse med saker om mistanke om fusk/forsøk på fusk skal sendes rekommandert.

Studenten har rett til bistand fra advokat eller annen fullmektig på alle trinn i saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven § 12. Når studenten har opplyst om hvem han/hun har valgt som fullmektig, skal all videre kontakt gå gjennom denne. Studenten har rett til å få dekket kostnader til advokatbistand etter offentlig sats og for øvrig på de vilkår som følger av salærforskriften fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt, jf. universitetsloven § 4-8, femte ledd. Utgiftene til dette dekkes av AHO, jf. universitetsloven § 4-8, femte ledd.

Studenten eller fullmektigen vil under saksforberedelsen normalt bare ha rett til innsyn i det faktiske grunnlaget, for eksempel egne prøver, vitneprov og beskrivelse av hendelsesforløpet. Instituttet fremmer selv sak om mistanke om fusk/forsøk på fusk, og utarbeider fremleggingsnotat til klagenemnda. Notatet skal beskrive bakgrunn og faktiske forhold i saken. All relevant dokumentasjon legges ved.

Fremleggsnotatet skal inneholde vurdering av mulige sanksjoner. Instituttet vurderer sanksjonsnivå og innstiller overfor klagenemnda, men endelig vedtak fattes av klagenemnda. Vedtak fattes på bakgrunn av helhetsvurdering, hvor det blant annet kan legges vekt på eksamens omfang, studienivå og eksamensform. 

Klagenemndas behandling

Studiesjefen underretter studenten eller fullmektigen om tid og sted. Studenten og fullmektig har rett til å møte under behandling i klagenemnda. Hvis dette ønskes, skal dette meldes til studiesjefen senest dagen før møtet. 

Administrativ oppfølging av klagenemndas vedtak

Eventuelt vedtak om utestenging gjelder fra det tidspunkt klagenemnda vedtar. Vedtaket kan iverksettes straks selv om studenten påklager til den nasjonale ”Felles klagenemnd for behandling av klagesaker” og eventuelt deretter bringer vedtaket inn for rettsapparatet. Studiesjefen kan gi vedtaket utsatt iverksettelse, jf. forvaltningsloven § 42.
 
Studiesjefen underretter studenten om klagenemndas vedtak, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25.
Underretningen skal omfatte selve vedtaket og begrunnelsen for dette, samt hvilke konsekvenser vedtaket får for studenten. I tillegg skal det legges ved en orientering om studentens rettigheter etter universitetsloven §§ 4-8, fjerde ledd og 4-11, herunder klagefrist til den nasjonale ”Felles klagenemnd for behandling av klagesaker” og fristen for å bringe vedtaket inn for rettslig prøving.

Studiesjefen underrettet instituttet om vedtaket i klagenemnda og om hvilken oppfølging som
kreves av instituttet.

Studieadministrasjonen registrerer vedtak om annullering i eksamensprotokoll. Vedtak om
utestengning registreres i Felles studentsystem.

Ved vedtak om utestengning skal instituttet se til at studenten ikke deltar på lukket undervisning i perioden vedkommende er utestengt, og studieadministrasjonen ber om å få returnert semesterkort.

Hvis annullert eksamen utgjør en nødvendig del av en allerede tildelt grad, skal direktør for organisasjon kreve vitnemålet returnert fra studenten, jf. universitetsloven § 4-7, femte ledd. Hvis dette ikke skjer frivillig, skal studiesjefen henvende seg til namsmannen og be om tvangsinndrivelse.

Studiesjef varsler øvrige universitet og høyskoler under universitetsloven om klagenemndas vedtak. Studiesjefen varsler Utlendingsdirektoratet om vedtaket i saker som gjelder annullering og utestenging av utenlandske studenter som har oppholdstillatelse i studieøyemed. Varsling foretas ordinært før klagefristens utløp. 

Klage på klagenemndas vedtak

Studenten kan påklage klagenemndas vedtak til den nasjonale ”Felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10”. Eventuell klage på vedtak fattet av klagenemnda sendes først til ny behandling i klagenemnda. Hvis klagenemnda opprettholder vedtaket sitt, oversender studiesjefen saken til den nasjonale ”Felles klagenemnd for behandling av klagesaker” som fatter endelig vedtak.

Hvis den nasjonale ”Felles klagenemd for behandling av klagesaker” opprettholder klagenemndas vedtak, kan studenten bringe saken inn for domstolene for rettslig prøving. Slikt søksmål må reises innen 3 måneder etter at endelig vedtak foreligger, jf. universitetsloven § 4-11, første ledd. Eventuelt søksmål tas ut ved Oslo tingrett.

AHO dekker alle omkostninger ved søksmålet, herunder også betaling av saksøkers advokat, jf. universitetsloven § 4-11, andre ledd.

Når en sak er behandlet ved domstolene, er dommen offentlig. I andre sammenhenger enn konkret saksbehandling, for eksempel i informasjonssammenheng ved AHO, skal dommen anonymiseres.