Master
Videreutdanningsmaster i urbanisme
Masterstudiet:
- styrker studentenes faglige kompetanse,
- øker studentenes formelle kompetanse.
- gjør studentene kjent med forskningsfronten i urbanisme,
- styrker studentenes kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid,
- og gjør studentene bedre rustet til å delta i faglige og offentlige debatter.
Faglig innhold
Studiets innhold reflekterer en bred og tverrfaglig holdning til planlegging og byutvikling og gir innsikt i urbanisme som kunnskapsfelt, forankret i fagtradisjonene ved AHO. Fokuset på bærekraftig utvikling er til stede gjennom hele studiet. Undervisningen er forskningsbasert og tilbyr aktuell og oppdatert kunnskap. Konkret gir dette seg utslag i ambisjoner om å:
- Aktivt møte samtidens urbane utfordringer og ligge i front i kunnskapsfeltet.
- Introdusere relevant teori, konkrete erfaringer og kritiske refleksjoner som gjør studentene rustet til å håndtere utfordringer og komplekse spørsmål i sin daglige praksis.
- Skape en sterk, faglig diskusjonsarena som trekker på studentenes kompetanse og bygger faglige nettverk.
Studiet vektlegger sammenhenger mellom fysiske omgivelser og samfunn, og omfatter emner som urbanismehistorie, urban design, tverrfaglig byteori, byforskning, bærekraftige byutviklingspraksiser, vern og urban transformasjon, byrom og offentlig rom, tverrfaglige planleggingsstrategier, bypolitikk, medvirkning og forvaltning. Gjennom hele studiet trekker vi inn aktuelle problemstillinger og sammenstiller prosjekter og praksiser med urbane diskurser og tilhørende teorier.
Videreutdanningsmaster i urbanisme samarbeider med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern og har flere felles seminarer. De to utdanningsforløpene etablerer også et felles, faglig forum for de mange ulike faggruppene som arbeider innenfor urbanisme og bygningsvern.
Gjennom hele studieforløpet vil studentene få innføring og veiledning i akademisk tekstproduksjon og faglig-teoretiske drøftinger.
Videreutdanningsmaster i urbanisme gir kunnskap om tverrfaglige teorier, praksiser og prosjekter knyttet til fagfeltet urbanisme som angitt i avsnittene ovenfor og som utdypet i beskrivelsene av hver enkelt modul.
Videreutdanningsmasteren gir studentene kompetanse innen urbanismefaglig forsknings- og utviklingsarbeid samt evne til å forstå og utvikle egen praksis i et større teoretisk og praktisk felt. Studentene øker sin kompetanse innen analytiske tenkning, teoretiske refleksjon og faglig kritikk.
Studentene utvikler ferdigheter i tverrfaglig arbeid innen urbanisme. De oppnår ferdigheter knyttet til faglig utveksling og formidling, både skriftlig og muntlig. Studentene får kompetentanse i å skrive faglig-akademiske tekster og vil være skodd til å delta i faglig og offentlig debatt om by og byutvikling.
Studiet omfatter seminarer, studietur(er), litteraturstudier og hjemmeeksamener samt en masteroppgave.
Masterutdanningens undervisning er strukturert som månedlige samlinger med forelesninger, presentasjoner, ekskursjoner, gruppediskusjoner og fellesdiskusjoner. I tillegg kommer pensumlitteratur, selvstudium og hjemmeeksamen. Frist for innlevering av hjemmeeksamen er vanligvis 9 dager etter seminarmodulens siste undervisningsdag.
Én av modulene består av en ukes studietur til en europeiske by og én modul inneholder studietur til en eller flere norske byer.
Studiets litteratur omfatter et obligatorisk pensum samt anbefalt og selvvalgt faglitteratur. Presentasjon av pensumtekster samt oppgaveskriving og faglige diskusjoner er integrerte deler av studiet. Studentene får individuelle tilbakemeldinger på hver hjemmeeksamen. De blir oppfordret til å delta aktivt i faglige samtaler og diskusjoner, både i grupper og i plenum, og vi tar opp dagsaktuelle temaer fra fagdebatter og media. Egne arbeidserfaringer er viktige referanser i studentdiskusjonene. Gjennom diskusjoner og oppgaveskriving trenes studentene i å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Det hele gir et godt miljø for faglig utveksling og utvikling.
Videreutdanningsmaster i urbanisme består av intensive seminarer med forelesninger og diskusjoner. Disse krever tilstedeværelse og frammøte er obligatorisk. Til hver modul hører pensumlitteratur og anbefalt litteratur. Det anbefales å lese pensumlitteraturen før seminarundervisningen starter. Seminarforelesningene gir ikke en gjennomgang av pensum, men er å anse som en del av pensum. Hver modul avsluttes med en hjemmeeksamen. Undervisningsopplegget er omfattende og krever en høy grad av selvstudium og betydelig egeninnsats.