KUNNSKAP I BRUK: Gjennom utdanning, forskning og samvirke med omgivelsene utvikler vi kunnskap som kan bidra til å løse små og store utfordringer for individer, organisasjoner og samfunn. Den kunnskapen ønsker vi å dele med de som kan ta den i bruk til å skape en bedre praksis. 

Her får du 12 av de mest leste artiklene fra fagmiljøene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 2024; fire fra hvert av våre tre instituttet; Institutt for design, fire fra Institutt for arkitektur og fire fra vårt Institutt for landskapsarkitektur og urbanisme.

DESIGN: 

– Vi skal bli best på design for havindustrien 

Sjøsetter internasjonalt designsamarbeid. Forskningssenteret. Forskningssenteret Ocean Industries Consept Lab vil forbedre arbeidsplassene i havindustrien. Senterleder Kjetil Nordby (nummer to fra venstre) foran et selvkjørende skip i Korea sammen med partnere. (Foto: Korea Research Institute of Ships & Ocean Engineering)

Fra beskjedne lokaler i en gammel industribygning langs Akerselva er forskningssenteret Ocean Industries Concept Lab ved AHO godt i gang med å sette en ny global standard for designarbeid og brukergrensesnitt i havindustrien. 

– Vi skal bli best på design i havindustrien, sier professor og senterleder Kjetil Nordby.

Ocean Industries Concepts har satt seg som mål å forbedre arbeidsplassene i verdens havindustri ved å designe et felles og konsistent brukergrensesnitt på tvers av tekniske systemer, både på land og til sjøs.

Nylig innledet forskningssenteret samarbeid med det anerkjente sørkoreanske forskningsinstituttet Korea Research Institute of Ships & Ocean Engineering (KRISO) som ledd i arbeidet med å forbedre arbeidsplassene i havindustrien. 

Les hele historien: Sjøsetter designsamarbeid med koreansk forskningsinstitutt

 

Kan vi forebygge ungt utenforskap før det inntreffer?

Les hele historien: Forskningsprojektet Re:Structure får 16 millioner fra Forskningsrådet for å forebygge ungt utenforskap 
 

Dyrk mulighetene du ikke planla for

På skipsbroen. Førsteamanuensis Synne Frydenberg (til høyre) gjør feltstudier til sjøs. Foto: Ocean Industries Consept Lab. 

Designprosesser går sjelden helt som planlagt. Det oppstår og inntreffer nesten alltid hendelser og situasjoner vi ikke forutså da vi planla prosessen. 

- Hendelser du ikke planla for, kan hjelpe deg til å løse komplekse problemer om du oppdager og utnytter dem, sier førsteamanuensis Synne Frydenberg ved Institutt for design.

Hun har i sitt doktorgradsarbeid ved AHO utviklet fire konsepter for design som gjør det mulig å fremheve og realisere løsningspotensialet som ligger i det uforutsette og uventede.

Les hele historien: Dyrk mulighetene du ikke planla for
 

Søppeltivoli for barnehagebarn 

Småskummel spåkone: Spådde fremtiden til smårollingene med hjelp fra universet. Foto: Audun Farbrot.

Dere skal bygge noe stort! Av søppel. Og det skal bli til en forestilling for barnehagebarn. Det var oppdraget årets ferske masterstudenter i design på AHO fikk. I løpet av tre dager skapte de en eventyrlig søppeltivoli-forestilling.  

- Gjennom design-stuntet får vi studentene raskt inn i en modus der de blir bevisst på hvilke kapasiteter de har med seg, både i den enkelte og i fellesskapet, sier Hans Gerhard Meier, førsteamanuensis ved Institutt for design ved AHO.

Han understreker at designstøntet handler om atskillig mer enn gøyfaktor, klippe & lime og tant og fjas.  - Å leke, utforske, eksperimentere og protype er helt essensielt, skal du bli en god designer, understreker Meier.  

Les hele historien: Søppeltivoli for barnehagebarn
 

ARKITEKTUR:

Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?

AHO-forskerne Luis Callejas (til venstre) og Jørgen Johan Tandberg har redigert en vitenskapelig bok som samler 16 pedagogiske eksperimenter. (Foto: Ulrik Holmelid Elvik, AHO)

Klimakrisen utfordrer byggebransjen til å endre måten vi bygger på, av hensyn til kommende generasjoner. Det betyr blant annet å velge materialer med minst mulig samlet klimaavtrykk. Vi må også forvandle flere bygninger til ny bruk fremfor å bygge nytt. Hensynet til klima må spille en sentral rolle når vi bygger. 

- Skal vi endre måten vi bygger på i en mer klimavennlig retning, må vi også endre måten vi underviser om arkitektur på, fastslår professor Luis Callejas og førsteamanuensis Jørgen Johan Tandberg ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Luis Callejas og Jørgen Johan Tandberg har sammen med Tülay Atak og Jonathan A. Scelsa redigert en ny vitenskapelig bok som samler 16 pedagogiske eksperimenter fra arkitektundervisning verden over. Eksperimentene møter klimaendringene på offensivt vis.

Klimakrisen er ikke bare et problem vi må løse. Den representerer også en mulighet til å utvikle nye, bedre måter å bygge på, fremholder Callejas og Tandberg.

Les hele historien: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?
 

Hvorfor blir noen hus så fine? Det handler om kvalitet, ikke om stil.

For våre øyne trer Wesselkvartalet frem som en vakker og nett konstruksjon,skriver Erling Dokk Holm. Foto: Nils Petter Dale, Vignæs+Kosberg Arkitekter.

Overalt i dette landet finnes det nye bygninger som ingen liker. Samtidig oppføres det hvert eneste år boliger, hoteller og kontorer som de aller fleste omfavner. 

Hva er det som skaper de enorme kvalitetsforskjellene? Det har førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved NMBU og AHO utforsket gjennom to konkrete eksempler. 

– Det er mulig å skape vakker og interessant arkitektur hvis gode arkitekter blir gitt tillit og frihet – iallfall hvis man tror på frihet som et prinsipp også innen kreative disipliner, konkluderer Dokk Holm. Og da handler det om kvalitet, ikke stil, slik Arkitekturopprøret vil ha det til. 

Les hele historien: Hvorfor blir noen hus så fine?

På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

Det er et ikonisk bygg – Jørgen Johan Tandberg tar doktorgrad på Kringkastingshuset og arkitekten som tegnet det. (Foto: Audun Farbrot)

NRK skal om få år flytte ut av det ikoniske Kringkastingshuset på Marienlyst. En epoke er dermed snart over. Et sentralt nasjonsbyggende institusjonsbygg forlates for å bli til et privat eiendomsutviklingsprosjekt.

Førsteamanuensis Jørgen Johan Tandeberg har sammen med masterstudenter i arkitektur gjort oppdagelser i arkiver som kaster nytt lys over Kringkastingshuset og arkitekten som tegnet det. Resultatet av studentenes arbeid ble løftet frem i en utstilling som ble vist i i Telegrafbygningen og i radioresepsjonen i Kringkastingshuset.

– Vi håper og tror at kunnskapen som er skapt gjennom prosjektet, kan bidra positivt inn i det forestående arbeidet med å transformere Kringkastingshuset, sier Tandberg.

Les hele historien: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

Fotballstadionene eser ut: – De som husker den gamle fotballen, inkludert Ullevål og Parken, kjenner på skuffelse når de ser den nye arkitekturen

Ullevål stadion har blitt til en blanding av kjøpesenter, konferansearena og fotballstadion.

Nordisk fotballkultur har endret seg radikalt de siste tiårene. Det har også de nasjonale hovedarenaene for fotball i de nordiske landene.

Gamle Ullevål stadion ble bygget med klassiske tribuner av tre som ramme rundt datidens glade fotballamatører. Dagens utgave av Ullevål stadion er ganske annerledes. Norges nasjonalarena for fotball er blitt en blanding av kjøpesenter, konferansearena og fotballstadion med superstjerner som Erling Braut Håland og Martin Ødegaard som gallionsfigurer.

– Som arkitektur er dagens Ullevål stadion et realt forsøk på å omstille seg til de forventninger vi har til slike anlegg i dag, sier Even Smith Wergeland, førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur ved AHO. 

Han har sammen med professor Hans Kristian Hognestad ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjennomført en studie av hvordan de fem nordiske nasjonalstadionene for fotball har endret seg med årene. Hva er de kulturelle konsekvensene av endringene?

Les hele historien: Stadion-arkitektur i endring 

URBANISME OG LANDSKAPSARKITEKTUR: 

Skal bruke lokalkunnskap til å sikre verden vann

Nabolaget organiserer vannforsyningen i et renseanlegg langs Nilen i Juba. Foto: Synne Bergby/Urban-A

Mer enn to milliarder mennesker bor i land og områder i verden med svært sårbare vannsystemer. Det utgjør en formidabel risiko for helse, matsikkerhet, livskvalitet og kulturarv.

Professor Janike Kampevold Larsen og førsteamanuensis Anders Ese ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved AHO er i gang med et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt for å utforske mulige løsninger for verdens sårbare vannsystemer i samarbeid med blant annet forskere fra Canada og USA.

På fem ulike steder i verden, Nord-Kenya, Sør-Sudan, vestlige deler i Canada, Alaska og Varanger i Nord-Norge, vil forskerne sammen med lokal- og urbefolkning kartlegge hvor sårbare vannsystemene er for klimaendringer. Deretter vil de prøve ut og evaluere tiltak for å styrke vannsystemenes motstandskraft mot fremtidige klimaendringer.  

Les hele historien: Skal bruke lokalkunnskap til å sikre verden vann 

Fem grep for strategisk ledelse av byer

Oslo har åpnet seg mot fjorden og med det blitt Fjordbyen Oslo. Det er et eksempel på et vellykket byutviklingsprosjekt, ifølge forskere ved AHO. Foto: Audun Farbrot.

Det finnes et vell av gode intensjoner for byutvikling som ikke blir gjennomført i tråd med planene.

- Skal mål og visjoner for byutvikling bli til virkelighet, må arbeidet ledes, konkluderer Lisbet Harboe, Erling Dokk Holm Og Rina Brunsell Harsvik på bakgrunn av et undervisnings- og forskningsprosjekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Forskertrioen har over tid fulgt med på prosessene som har ført frem til vellykkede prosjekter, vurdert med tanke på urbane kvaliteter, besøk, nasjonale og internasjonale priser og oppmerksomhet. 

Forskerne har i samspill med ledere fra seks norske kommuner identifisert fem kjennetegn på god strategisk byledelse. 

Les hele historien: Fem grep for strategisk ledelse av byer

Hva befinner seg under kumlokket? 

Hva befinner seg under kumlokket? – Vi vet for lite om landskapet og livet under kumlokket og føttene våre, hevder forsker Elisabeth Sjödahl. Foto: Audun Farbrot.

Se for deg et kumlokk på et fortau eller i en gate. Det ligger rolig nede på bakken. En ting så hverdagslig at vi knapt enser det der vi hastig beveger oss gjennom bylandskapet. Kumlokket dekker over en åpning som gir tilgang til sinnrike underjordiske systemer for håndtering av vann og avløp skapt av mennesker. Men, vi vet fint lite om landskapet og livet under kumlokket og føttene våre.

Arkitekt og landskapsarkitekt Elisabeth Sjödahl har i sitt doktorgradsprosjekt ved AHO utforsket forbindelsene mellom landskapet over og under bakken, - det dype landskapet. 

Når vi gjør inngrep på overflaten av landskapet, får det ringvirkninger for landskapet under bakken. På samme måte vil landskapet under bakken kunne spille inn på endringene vi ønsker å gjøre på overflaten. – Det som skjer under bakken, skaper like mye klimaavtrykk som det som skjer over bakken, sier Sjödahl.

Vi må ta større hensyn til landskapet under bakken når vi skal utvikle landskapet over, oppfordrer hun på bakgrunn av studien. 

Les hele historien: Hva befinner seg under kumlokket? Det kan få store konsekvenser for endringer vi gjør på overflaten

Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv 

Fra varehus til ankomstsenter for asylsøkende: Butikk- og lagerhyller er byttet ut med grønne militærtelt, og inne i teltene er det satt opp køyesenger i metall. (Foto: Håvard Breivik-Khan)

– Vi må gjøre beredskapsarkitektur til en integrert del av byplanleggingen. Det gjør det mulig å øke den samfunnsmessige motstandskraften og samtidig sikre gode hverdagsliv i både nødscenarier og ikke-nødscenarier, konkluderer Håvard Breivik-Khan.

Breivik-Khan har sammen med professor Peter Hemmersam ved Institutt for urbanisme og landskap ved AHO gjennomført en studie av den historiske utviklingen av beredskapsarkitektur i Norge.

Moderne beredskapsplanlegging i Norge er i stor grad frakoblet byplanlegging, på tross av at det er stor grad av overlapp mellom disse to områdene, konkluderer studien. Det gir redusert livskvalitet for de fordrevne. Samtidig får ikke lokalbefolkningen muligheten til berikende møter med nye kulturer. 

Les hele historien: Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv 

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no