fbpx 2016 Vår | Page 5 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2016 Vår

Frihåndsskissen

Full course name in English: 
Frihåndsskissen
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 404
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisnig

Om emnet

Dette fordypningskurset handler om skissen. Skissen forstås her i to betydninger, - som materiell tegning utført på frihånd, og - som et redskap for å undersøke og å utforske arkitektur. Etymologisk kommer å skisse, eller å skissere, av det latinsk-greske “Schedi-azo” i betydningen av det - å gjøre noe umiddelbart, - i øyeblikket, - å finne opp fortellinger, -improvisere, og - å gi spillerom til forestillingsevnen. Hensikten med kurset er å utvikle ferdigheter, kunnskaper om tegning på frihånd og videre, å utvikle forståelsen for tenkning om arkitektur med skissen, og gjennom skissen. Skissen beskrives mange steder som tenkning gjennom handling og handlingen i seg selv som form for tenkning.

Innen arkitektur ansees skissen i alminnelighet som et middel og ikke et mål i seg selv, dvs. som et redskap i et forutgående og forberedende arbeid som leder frem mot et resultat i ulike faser av en arkitektonisk prosess eller et prosjekt. Vanligvis skilles det mellom to typer skisser. Den mimetiske skissen (for eksempel reiseskissen) forholder seg til gjengivelse og tolkning av eksisterende motiver og hendelser, mens den konseptuelle skissen handler om å visualisere ideer og forstillinger ut fra eget hode. I virkeligheten viser det seg at en slik distinksjon i liten grad er dekkende da mimesis og ideutvikling i praksis overlapper og påvirker hverandre. Gjennom å presentere og diskutere ulike former for anvendelse av skissen tegnet av arkitekter nå og tidligere, og gjennom studier av et utvalg av tekster, søker kurset å berøre noe av dynamikken i denne relasjonen.

Da produksjonen av tegning innen arkitektur domineres av digitale medier, er frihåndskissen det eneste ikke-digitale medium som til en viss grad er i bruk i dag. I stedet for å distansere seg fra digitale medier, søker kurset å sette et fokus på å utforske potensielle handlings-rom for frihåndskissen som et kompliment til nåværende digital produksjonen av tegning innen arkitektur. Egenskaper og ideer vedrørende skissen som bl.a. - materialitet, - visualitet og taktilitet, - gest og teknikk, - hurtighet og motstand, - vaghet, og - det ambivalente, vil bli kontinuerlig diskutert i sammenheng med tegnepraksis i kurset og gjennom eksempler av andre arkitekters praksis, som nevnt ovenfor.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Utviklet sine ferdigheter og kunnskaper i tegning på frihånd

Utviklet sin forståelse for bruk av skissen som redskap for undersøkelse og utforskning innen arkitektur. Dette skjer gjennom utvikling av individuelle arbeidsmåter og prosesser innenfor rammen av kurset.

Økt innsikt om skissen og dets ulike tilnærminger til arkitektfaget gjennom studier et utvalg av skisser og tekster av arkitekter før og nå.

Fått erfaring i å utforske frihåndskissen og arbeidsmåter tilknyttet denne som et kompliment til den digitale produksjon av tegning innen arkitektur.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kursets struktur består av to hoved-deler:
Den første delen, som omfatter ca. en tredje-del av kursperioden, har til hensikt å styrke ferdigheter og kunnskaper om materialer, teknikker og om alminnelige konvensjoner for to dimensjonal grafisk gjengivelse av arkitektur. Dette skjer gjennom individuelle øvelser i studio i plenum. I løpet av denne perioden skal den enkelte studenten velge et tema, problemstilling eller interesseområde som ledetråd for den påfølgende perioden, som presenteres i en avsluttende del-gjennomgang. I den andre og siste delen får skisseboken en særlig sentral rolle for å dokumentere, arbeidsprosess(er) som er styrt av selvstendig valgt tema og innhold. Det gjelder også forhold som bevissthet i valg av redskaper, teknikker og grafisk uttrykk. Evaluering og tilbakemelding finner sted gjennom samtaler i plenum, i grupper og individuelt.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar
Vurderinger:
Kommentar:
Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning

S P A – Studio for Potensiell Arkitektur

Full course name in English: 
S P A – Studio for Potensiell Arkitektur
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 603
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Beate Hølmebakk
Forkunnskapskrav

Avsluttet grunnundervisning

Om emnet

Studio for Potensiell Arkitektur har som hovedmål å frembringe prosjekter der det arbeides aktivt med rammene for utvikling av arkitektonisk form.

Semesteroppgave blir prosjektering av et retreat: et ikke religiøst, tidsbestemt oppholdssted for en gruppe på maks 15 gjester. Anlegget med støttefunksjoner skal utgjøre en form for samfunn der forholdet mellom individer og fellesskap blir viktig. Tomten for prosjektet skal ligge på en øy studenten selv velger. Øyen skal ha landskapelige kvaliteter, men kan ligge hvor som helst i verden.

Spesifisering og kartlegging av øyens kvaliteter, bygningens program og gjestenes behov blir en viktig del av oppstartsarbeidet. Georges Perecs(1) roman Livet bruksanvisning (Gyldendal 2001) vil stå sentralt i dette arbeidet der målet er å etablere den arkitektoniske fortellingen og definere virksomme (individuelle) premisser for prosjektutviklingen.

Videre skal det arkitektoniske prosjektet etableres og bearbeides: skrives, tegnes og bygges ut til det kan betraktes som fullført i en relevant målestokk.

(1) Forfatteren Georges Perec tilhørte OuLiPo kretsen ("Ouvroir de LittératurePotentielle"). Littérature potentielle defineres som «letingen etter nye strukturer og mønstre som forfattere kan bruke etter eget behag.»

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studenten ha fått kunnskap om prosjekteringsmetodikk, programmering og bygningsprosjektering i landskap. Hun/han vil ha fått styrket sine ferdigheter innefor konseptutvikling og arkitekturrepresentasjon i form av tegning- illustrasjons- modell- og tekstarbeid. Ved gjennomført studium skal studenten ha fått erfaring med å etablere en arkitektonisk fortelling.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil foregå gjennom veiledning på salen, felles gjennomganger med inviterte kritikere, forelesninger og gruppesamtaler innenfor arkitektur, relatert litteratur og kunst. Det vil også bli ferdighetsrettede øvelser innenfor billedproduksjon med ekstern veileder. Studioet planlegger en ekskursjon til Sveits.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningS P A fordrer fulltids studium og det stilles relativt høye krav til konseptualiseringsevne. Det må forventes stor arbeidsinnsats.
Forelesninger
Skriftlige oppgaver
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:S P A fordrer fulltids studium og det stilles relativt høye krav til konseptualiseringsevne. Det må forventes stor arbeidsinnsats.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:

GK2 Materialteknologi

Full course name in English: 
Materialer
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, hardhet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme, evne til å lede elektrisitet etc.

Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter og designere:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, andre keramer),
- naturlige materialer (tre, papp, ulike tekstiler/membraner),
- metaller (stål, aluminium, kobber etc.),
- kunstige materialer (plaster og kompositter).

Kurset tar også for seg intelligente materialer, bærekraftig materialbruk og materialvalg i designprosessen.

Vi ser også på ulike produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv.

Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper.

Studentene forventes også å kunne beregne et materiales E-modul, flytespenning og strekkfasthet basert på et strekkforsøk.
Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det vanligvis en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, praktiske øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
AktivitetKommentar
ForelesningerDet forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.
Eksamen bedømmes med karakterene A til E.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.
Aktivitet:
Kommentar:Eksamen bedømmes med karakterene A til E.

Start semester

Nyere urbane teorier

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
New Urban Theories
Emnekode: 
60 402
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Jonny Aspen
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervsining ved AHO eller tilsvarende

Om emnet

Tema for kurset er aktuelle teorier i urbanisme, med særlig oppmerksomhet om hvordan man ser og forstår dagens byer med henblikk på 'urban design', urbane levemåter og ny teknologi. Kurset vil ha et hovedfokus på lesning og diskusjon av et utvalg tekster som gir nye teoretiske perspektiver til forståelse av dagens urbane tilstand. Det vil bli gitt prioritet til tverrfaglige betraktningsmåter og teoretiske perspektiver som behandler både designspørsmål og sosiale forhold. Kurset kan kombineres med eller inngå som forberedelse til masterkurs ved Institutt for urbanisme og landskap. For øvrig har kurset generell relevans for arkitektstudenter med interesse for forholdet mellom arkitektur og samfunnsutvikling.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Studentene skal ha en generell oversikt over aktuelle problemstillinger og teoretiske posisjoner i urbanisme.
Ferdigheter: Studentene skal ha innsikt i og oppøve evnen til kritisk refleksjon, så vel muntlig som skriftlig, over aktuelle temaer og teoridannelser i urbanisme.
Kompetanse: Studentene skal kunne skrive et drøftende paper, der et aktuelt tema i urbanisme diskuteres ut fra ulike teoretiske perspektiver.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger, individuelle pensumstudier og seminardiskusjoner om teorier relater til dagsaktuell urbanisme. Studentene vil jobbe i grupper på to og lage digitale presentasjoner som utgangspunkt for seminardiskusjoner. Studenten skal skrive et avsluttende paper som drøfter to eller flere aktuelle teorier som er behandlet i kurset.

Obligatorisk arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltetIkke påkrevdStudentene forventes å lese pensumlitteraturen til hver time. Studentene vil også (1-2 ganger) få i oppgave å forberede seminarinnlegg med utgangspunkt i pensumlitteraturen.
Studenten skal skrive en avsluttende oppgave (et paper på 6-8 sider) som drøfter to eller flere aktuelle teorier som er behandlet i kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Studentene forventes å lese pensumlitteraturen til hver time. Studentene vil også (1-2 ganger) få i oppgave å forberede seminarinnlegg med utgangspunkt i pensumlitteraturen.
Studenten skal skrive en avsluttende oppgave (et paper på 6-8 sider) som drøfter to eller flere aktuelle teorier som er behandlet i kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttStudentene skal skrive et avsluttende paper som leveres inn mot slutten av fordypningskursuka. Studentene skal videre forberede en kort presentasjon av sitt paper for gjennomgang i plenum.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene skal skrive et avsluttende paper som leveres inn mot slutten av fordypningskursuka. Studentene skal videre forberede en kort presentasjon av sitt paper for gjennomgang i plenum.

Industridesign 2: ProtoHype

Full course name in English: 
Industridesign 2: ProtoHype
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 600
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Fullført grunnundervisning ved AHO eller tilsvarende relevant utdanning (bachelor). Ferdigheter i 3D modellering

Om emnet

ProtoHype er en forskningsorientert studio kurs som innebærer helt nye sammenhenger og temaer, som heller krever radikal enn inkrementelle løsninger. Kurset bygger på teorier som ser innovasjonsprosesser som en dynamisk samhandling mellom forskjellige aktører med forskjellige ferdigheter, tankesett og bakgrunn. Kurset protoHype fokuserer spesielt på aktiv bruk av ulike former for fysiske og digitale prototyper som hjelpemiddel i innovasjonsprosessen. Bruk av avansert 3D modellering, video og andre ulike former for prototyping er derfor sentralt i kurset. Evne til å reflektere og diskutere disse emnene gjennomføres i en teoridel med forelesninger og seminarier. I en praksisdel skal studentene utvikle nye idéer for produkter frem til produktkonsepter i samarbeid med eksterne aktører, som p.t. tematisk bli funnet i to områder; (i) Medtech og (ii) Bærekraft og (iii) Utviklingsarbeid. Medtech tema drives i samarbeid med nettverket Oslo Medtech og (ii-iii) Bærekraft og Utviklingsarbeid i samarbeid med både NGOn Design without Borders og forskningsprosjektet C-san-Futures som Institutt for Design (IDE) driver sammen med design avdelingen på Cape Peninsula University of Technology (CPUT) i Kapstaden, Sør-Afrika.

Læringsutbytte

Studentenes skal ha utviklet evne til å delta som en selvstendig designer basert på en kreativ, estetisk og designmessig tilnærming i mer avanserte design- og innovasjonsprosesser.

DESIGNMESSIG TILNÆRMING:Studenten skal ha en mer avansert kunnskap om hvordan en designmessig tilnærming kan forstås, og deretter bli brukt i samhandling med andre tradisjoner.

ESTETIKK: Studenten skal inneha en mer reflektert og kritisk forståelse av begrepet estetikk som også tar høyde for kulturelt mangfold.

BÆREKRAFT: Studenten skal ha kunnskap om hvordan vår design og levemåte påvirker levekårene på en global skala.

ETIKK: Studenten skal ha en mer reflektert generell etisk kompetanse.

KULTUR OG SAMFUNNSFORSTÅELSE: Gi en større forståelse og generell kunnskap om det globale kulturelle mangfold.

PROCESS, VERKTØY OG METODER: Utvikle studentens evne til å ta frem prosess drevne prototyper og gi ny kunnskap innen f.eks. video-sketching. Gi studenten mulighet til å øve at selvstendig drive et profesjonelt designprosjekt.

KOMMUNIKASJON: Gi generell kompetanse og ferdigheter til å kommunisere effektivt på en profesjonell måte.

MATERIAL OG TEKNOLOGI FORSTÅELSE: Gi generell kompetanse til å ta til seg, utvikle og kritisk vurdere nye materialer og teknologier.

FORSKNING: Gi kunnskap om forskning innen HighTech og Klima og gi en generell kompetanse til å forholde seg til disse områdene på en kreativ og designmessig måte.

INTERNATIONALISERING: Gi en økt kunnskap om forskjellige globale perspektiver og mulighet til å reflektere over internasjonal solidaritet og samhandling.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er delt i tre deler: (i) den første er en mer foredrags- og seminar fokusert del der f.eks. teoretiske fundamentet, teambuilding og video-skisse blir gransket og blandes med kortere øvelser; (ii) den andre er et felt-arbeid reise, vanligvis, i et helt ukjent område (2015 tilbrakte studentene fire uker i Kenya); (ii) og til slutt, er den tredje delen den endelige utformings fase hvor produkter er utviklet med det mål å være radikalt forskjellige forslag innenfor kursets tre temaene (dvs. Medtech, bærekraft og utvikling).

Pensum

Obligatorisk lesning:

Kurskompendium og distribuerte papirer

 

Anbefalt lesning:

Klein, Naomi (2014) This Changes Everything

Marshall, George (2014) Dont even think about it; why our brains are wired to ignore Climate Change

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning1Ikke påkrevd80% tilstedeværelsen av all obligatorisk utdanning
EkskursjonerEn lengre ekskursjon (app. 4 uker)
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:80% tilstedeværelsen av all obligatorisk utdanning
Obligatorisk arbeidskrav:Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:En lengre ekskursjon (app. 4 uker)
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave--extern sensor
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:-
Kommentar:extern sensor
AktivitetKommentar
ForelesningerTypiskt 1-2 ganger per uke under kursen del 1
Gruppearbeidteamarbeid under større del av semestret
Individuell veiledningindividuel eller per team 1-2 ggr/uke
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Typiskt 1-2 ganger per uke under kursen del 1
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:teamarbeid under større del av semestret
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:individuel eller per team 1-2 ggr/uke

Sider