fbpx 2016 Vår | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2016 Vår

Start semester

Vardø - Byplan og deltagende kartlegging

Emnenavn på English: 
Vardø - city plan and participatory mapping
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
65 602
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått 1. semester studio

Om emnet

Vardø – Byplan og deltagende karlegging

Vardø er den eneste arktiske byen i Norge. Det ligger på en øy nordøst for Varangerhalvøya, og var inntil for hundre år siden den viktigste byen i Finnmark. Den var hovedsete for Ishavsfisket og Pomorhandelen, og kunne ha flere tusen fiskebåter på vågen under vinterfisket. Den har den største samlingen trebygninger i Finnmark fra 1800-tallet. Byen er i dag forfallen og har mistet halvparten av befolkningen siden 1980-tallet. Det er imidlertid sterke krefter i sving for å bevare den verdifulle kulturarven bestående av kaianlegg, slippen, hotell, barneskole, og unike mindre bygninger.

Forskningsprosjektet Future North har over et par år arbeidet sammen med Svein Harald Holmen og Vardø Restored utviklet en metode for deltagende og social media basert kartlegging av kulturell verdi. Videreføring av dette arbeidet vil være en del av kurset.

Studiokurset vil utarbeide en ny byplan for Vardø i samarbeid med
Vardø Restored http://vardorestored.com, Vardø kommune, Vardø Fylkeskommune og Kulturminnefondet. Planene vil inkludere bystruktur, næringsinteresser, kulturminner, allmenninger og landskapsbruk.

FIELD TRIP
Kurset vil tilbringe flere uker i Vardø, i februar og april/mai. Oppholdet vil i stor grad bli bekostet av de lokale samarbeidspartnere.

METODE
Byplanlegging som disiplin ble etableret som respons på den massive urbanisering som fulgte den første industrialisering. Man kan således hevde at byplanen som redskab er tenkt i forhold til håndteringen af kvantitativ vækst. Situationen i Vardø er imidlertid en gangske anden. Her er ikke tale om en massiv byutvikling men om et lokalsamfund under omstilling. Utfordringen er dermed hvordan byplanen kan benyttes som redskab til sikring av en kvalitativ transformasjon, som tilgodeser kulturarv og landskapsmessige forhold.

Kurset involverer et studie av byutviklingen i Nord Norge med fokus på forholdet mellem generiske byplanprinsipper og stedsspesifikke organiseringsforhold.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Workshops

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning

Start semester

Steder og objekter

Emnenavn på English: 
Steder og objekter
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 406
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Overgangen fra arkitektur som et materielt fag til en flytende praksis bestående av hybride tomter, digitale arbeidsrom og global sammenkobling har raskt endret ikke bare verktøyene arkitekter disponerer, men også måten de engasjerer denne nye praksisen intellektuelt.

Denne transformasjonen skifter noen av arkitekturens grunnleggende konvensjoner - stedene man tegner for, flaten som tegnes på, verktøyene man tegner med, og selve objektene som tegnes. Fra penn og papir til vektorer, mesher, nurbs og projeksjoner - nye digital verktøy er også avhengig av ny, digital, kritisk tenkning.

Det å kunne forme dette skiftet krever ikke bare en beherskelse av en kontemporær arbeidsflyt, men også det å kunne kritisk engasjere den teoretiske konteksten denne arbeidsflytene befinner seg i.

Kurset består av 6 øvelser. Hver øvelse består av en designoppgave sammenkoblet med en relevant tekst innenfor arkitektur, kritisk teori, kunst eller filosofi. Oppgavene behandler spesifikt temaene steder og objekter.

Studenter bes gjennom øvelsene å bade løse en teknisk designoppgave samtidig som man konstruerer et teoretisk argument inspirert fra de medfølgende tekstene gjennom deres egne beskrivelser og presentasjoner. Hver øvelse varer i 2 til 3 uker og avsluttes med felles diskusjon med inviterte gjester.

Læringsutbytte

1. Studentene skal lære et sett med verktøy som brukes i et kontemporært arkitektoniskt miljø, bestående av: 3d-modellering, 3d-printing, scanning, analytiske tegninger, photoshop, og fysisk modellbygging.

2. Studentene vil bli kjent med sentrale tekster relatert til steder og objekter fra tidlig modernisme til samtiden.

3. Studentene vil lære å intellektuelt kunne reflektere over de teoretiske begrunnelsene for deres arbeid og lære å bygge en teoretisk «ryggrad» som de selv kan bruke til deres egne prosjekter og forskning.

4. Studentene vil lære å skrive korte forklarende tekster om deres designarbeider og lære muntlig presentasjon blant deres kolleger.

5. Studentene vil gjøre seg kjent med nåværende forskning innenfor digital arkitekturvern, 3d-arkivering og 3d-protyping og vil bli bedt om å finne en personlig mening om innvirkningen fremtidig teknologi vil ha for arkitektur og design.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Korte 2-3 uker lange designøvelser sammen med en tekst.
Leveranse hver uke bestående av alt fra raske «screenshots» eller en tekst til tegning og modellbygging.
Forelesninger og kurs etter behov

Obligatorisk arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltetIkke påkrevdAlle øvelser er obligatoriske.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Alle øvelser er obligatoriske.

Start semester

Re-store: Systemer

Emnenavn på English: 
Re-store: Systems
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 606
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Dette studiokurset handler om systemer. I løpet av semesteret skal vi avdekke hvilken rolle de ulike systemene har hatt gjennom arkitekturhistorien, vi skal undersøke deres teknologiske, sosiale og metafysiske egenskaper og bruke denne kunnskapen i utvikling av konkrete arkitekturprosjekter. Kurset skriver seg inn i rekken av eksperimentelle bygningsvernskurs på FTH de siste årene.

Arkitekturen etter 1945 består i stor grad av systemer: ventilasjonskanaler, fasadesystemer, heiser, himlingsplater, datagulv, søppelsjakter, varmeanlegg, vann- og avløpsrør, isolasjonssystemer, foldevegger, alarm og overvåkningsanlegg osv. Systemene tilfredsstiller våre grunnleggende behov: de hjelper oss til å puste, de holder oss varme, gir oss lys, gir trygghet, tar hånd om vårt avfall etc. De er mer eller mindre usynlige, de er masseproduserte, de tilhører en global markedsøkonomi og er sjelden betraktet som en del av arkitekturen. Hvis du fjerner systemene, er det paradoksalt nok ikke mye arkitektur tilbake.

Innenfor det tradisjonelle bygningsvernet er systemene som regel betraktet som en trussel mot kulturminneverdiene. Et stadig strengere lovverk stiller krav til energiøkonomisering og universell tilgjengelighet, og våre bygninger vil i økende grad bli preget av ut- og innvendig etterisolering, nye vinduer, store ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, rullestolsramper mm. Strengt opptrukne grenser mellom profesjonene hindrer nyskapning, og forholdet mellom arkitekter, ingeniører, myndigheter og oppdragsgivere må åpenbart redefineres. Vi trenger nye ideer for hvordan nye systemer skal innføres i eksisterende bygg, og studiokurset ønsker å bidra gjennom en eksperimenterende, tverrfaglig og mangeartet tilnærmingsmåte. Vi ønsker å bringe systemene inn i arkitekturens kjerne. Vi vil inkludere systemene bygningsvernet, vi vil utrede hvordan de på best mulig måte kan hjelpe og beskytte vår bygningsarv, og ikke minst; utforske systemenes potensial som generatorer for ny arkitektur.

I begynnelsen av semesteret vil hver student få utdelt et system, og får oppgaven med avdekke dets arkitektoniske potensial gjennom en utforskning av dets teknologiske, sosiale og metafysiske karaktertrekk. Undersøkelsene vil lede til konkrete og individuelle arkitekturprosjekter. Det er et mål at kurset skal romme ulike perspektiver: fra mer spekulative eksperimenter til konkrete undersøkelser. Detaljeringsnivå og omfang vil bli tilpasset bygningenes størrelse, kompleksitet og studentenes konseptuelle utgangspunkt.

En forelesningsrekke vil løpe gjennom hele semesteret som tematiserer bygningsvern, transformasjon og gjenbruk generelt, og systemene spesielt: deres historie, deres strukturelle og teknologiske egenskaper og den betydning de har i arkitekturen. Kurset vil knytte til seg en rekke norske og internasjonale fagpersoner som vil bidra med forelesninger, kritikk og sensur.

Målet er å produsere en bok og en utstilling som formidler resultatet fra kurset.

Ekskursjon: New York

Læringsutbytte

Studentene skal gjennom semesteret erverve seg en omfattende kunnskap om systemene og forstå hvilken rolle de spiller i arkitekturen, både i en historisk, teknologisk og romlig sammenheng. Kurset vil gi en innføring i strategier for vern, gjenbruk og transformasjon og gi kunnskap om hvordan å omsette disse i konkrete arkitekturprosjekter. Kurset vil gi studentene omfattende prosjekteringserfaring.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Den viktigste formen for undervisning vil skje i form av ukentlig veiledning på salen og en rekke gjennomganger gjennom semesteret. En forelesningsrekke vil løpe gjennom hele semesteret. I utgangspunktet vil undervisningen foregå to hele dager i uken. Det vil også holdes jevnlige kursmøter for diskusjon og innspill.

Pensum

-          Rem Koolhass/La Biennale de Venezia: “Elements of Architecture”, 2014

-          Anne Lacaton et Jean-Philippe Vassal: ” Lacaton & Vassal”, 2009

-          Reyner Banham, The Architcture of the Well-tempered Environment”, 1969

-          Aggregate Architectural History Collaborative, website: http://we-aggregate.org/piece/excerpts-from-goverening-by-design

 

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskala
Prosjektoppgave-Bestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Aktivitet
Prosjekteringsoppgave
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave

Start semester

Eksternt kurs (UiT)

Emnenavn på English: 
External course (UiT)
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
EKSTERN
Studienivå: 
Syklus 3
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Landscape Urbanism in Practice

Emnenavn på English: 
Landscape Urbanism
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 401
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Om emnet

The contemporary city, with its processes of upscaling and rapid mutation, produces, together with great possibilities also great contradictions and risks that question the very idea of a city. Emerging are new forms of spatial inequalities and injustice, new problems of metabolism related with the management of in-out flows (such as water, energy, goods, people) and their carrying structures. These processes are related resulting in a more difficult and uncertain condition.

This condition challenges the role of designer and design practice as a specific means of knowledge production. Does this condition, “between chaos and potentials” (Koolhaas 2014) make the project of the contemporary city and territory possible? What are the constitutive features of a project that is able to absorb these contradictions and create new conditions of possibilities in the framework of a meaningful order?

The praxis and reflection of different agents are today reframing the fields of urbanism and landscape architecture; new concepts and principles replace others at the centre of these disciplines and guide the construction of new discursive as well as spatial forms. Landscape Urbanism is one of the successful neologisms. In the notion of Landscape Urbanism, positions converge that have in common the retrieval of concepts such as memory, social utility and ecology. A depth that leads to new forms of description and prefiguration.

As cultural construct, landscape is made and remade. The interpretation of landscapes imply - using the terms of Umberto Eco - the distinction between the “intentionality of the author”, that is what the author wants to communicate; the intentionality of the “reader”, that is what the reader interpret and use. And the “intentionality of the work itself”, that is what - independently from the intentionality of the author – the constructed landscape suggests remaining open to new interpretations.

Læringsutbytte

The scope of the course is improving the interpretative and projective toolkit of the designer as reflective practitioner. The course will explore themes, approaches and tools (conceptual and practical) throughout a sequence of critical operations that complement each other and take place both in the studio and as fieldwork. In particular, the students will be engaged in three types of critical reading; reading of essays by relevant authors (rhetorical analysis), reading of real-world-space (film and photography) and reading of spatial projects (mapping).

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Diplom design

Emnenavn på English: 
Diploma Design
Studiepoeng: 
30
Emnekode: 
12 802
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått pre-diplom og 270 studiepoeng totalt

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Diplom Landskapsarkitektur

Emnenavn på English: 
Diploma Landscape Architecture
Studiepoeng: 
30
Emnekode: 
12 803
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått pre-diplom og 90 studiepoeng totalt

Om emnet

The diploma semester at AHO is an independent research and design task on a theme chosen by the candidate. In consultation with a chosen advisor, the candidate is to produce a complete work of exceptional quality contributing to the discipline’s dis-course.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief. Interim presentations and a final presentation is mandatory.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Pre-Diploma (A, FTH)

Emnenavn på English: 
Pre-diploma
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
12 400
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Successful completion of 270 credits (ECTS)

Om emnet

The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with a chosen advisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.

Læringsutbytte

∙ An understanding of the complexity of a chosen architectural program
∙ An ability to frame artistic and scientific research
∙ An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural work
∙ An awareness of the topic’s historical, societal and theoretical ramifications
∙ An ability to communicate ideas and plan work
∙ An understanding of one’s own individual position with the discipline

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The pre-diploma semester is an independent study, undertaken in consultation with a chosen advisor, whose result is a program for the following diploma semester.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
GrupperingKarakterskalaKommentar
IndividuellBestått / ikke beståttAssessed by supervisor, approved by head of institute
Vurderinger:
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Assessed by supervisor, approved by head of institute

Start semester

Bygninger og deres territorium

Emnenavn på English: 
Bygninger og deres territorium
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
40 615
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Neven Fuchs-Mikac
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset tilbyr et forsknings-orientert master gjesteprofessorstudio i arkitekturprosjektering. Gjesteprofessor i vårsemester 2016 vil være Engelske arkitekten Tony Fretton, fra London baserte kontoret Tony Fretton Architects. Se: www.tonyfretton.com
+
"Whenever I am in Oslo I am struck by the quality of the Rådhusplass ensemble as public building and territory. However this studio is not about city halls but urban mixed-use apartment buildings like those behind the City Hall, and how they can also establish public territory. It is also about challenges and opportunities of designing larger urban apartments as places to live and about learning how the repetitions they impose have to be handled to give convincing public facades, while providing enough intimacy and identity for those who choose to live there. As an English person my style of thinking and teaching is associative and empirical. It provides encouragement and a critical response to your development as a young architect." Tony Fretton
+
Bygninger og deres Territorium er et sammensatt tema som inneholder flere relevante arkitektoniske ideer og teknikker, og som har som sitt mål å studere urbane bygninger, ikke som isolerte arkitektoniske objekter, men sett sammen med den offentlige territorium de skaper. Urbane bygninger bærer med seg en stor kunnskap om konstruksjon, romlig organisasjon og sosialt liv, mens et territorium representerer både det fysiske arealet og rommet hvor disse bygningene har den positive arkitektoniske effekt og et konseptuelt felt som inspirerer arkitekturtenkningen.
+
"For the studio project we suggest to design a building in the centre of Oslo that should engage with the qualities of Oslo's urban architecture, as for example with the Rådhusplassen and its formal setting, so that the formal and urbanistic issues of the buildings and their programs could be addressed. The program could be a mixed-use block of generous apartments, ranging in size from 100 to 250 sqm. The projects will be developed on several critical sites in the very centre of Oslo."
+
"In introduction to the design task students will be asked to make a research study on the urban buildings and their territories. Successful buildings of this type exist at all scales, from the buildings by my practice at Tietgens Grund in Copenhagen and the Red House in London www.tonyfretton.com, to Le Corbusier's Maison Clarte in Geneva. The messages from classicism has also a lot to teach us, as for example the four Palaces around an octagonal plaza in Copenhagen near Tietgens Grund, Edinburgh New Town, Place Stanislaus in Nancy France and a great deal of Haussman's Paris." TF

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
- å formulere en selvstendig og fordomsfri tenkning om arkitektur, dens romlige organisasjon, konstruksjon og materialitet, og dens konstituerende elementer, og om urbant territorium den engasjerer, både fysisk og konseptuelt.
- å stimulere individuell bevissthet om dagens posisjoner i arkitektur og dens forhold til byen
- å stimulere bevissthet om sin egen arkitektoniske posisjon og holdning til arbeidsprosess
+
Ved gjennomført studium:
- Studenten skal ha utviklet sin egen klare, konsistente, kreative holdning i forhold til arkitektoniske og urbane temaene i forbindelse med flerbruk bygging og bolig typologi
- Studenten skal ha oppnådd forståelse for strukturering av en sammensatt urbant arkitektur- typologi i et prosjekt
- Studenten skal kunne utarbeide sin egen arbeidsmetode for å bruke den videre i sitt arbeid
- Studenten skal ha oppnådd bevissthet om sin egen arkitektoniske prosess, både i form av enkeltstående studier og helhetlig.
- Studenten skal lære å bruke sin arkitektoniske forskning i prosjekteringen
- Studenten skal kunne lære å utvikle og tegne presist og detaljert ut det endelige prosjekt i forskjellige formater og målestokk
- Studenten skal kunne presentere og kommunisere effektivt det endelige prosjekt ved bruk av forskjellige presentasjonsformer – tegninger, modeller, fotoer, 3D, osv.
- Studenten skal forhåpentligvis få utbyttet ved å ha en ekstern gjestelærer fra et annet land, med alt det kan innebære i forhold til arkitekturtenkning og formidling.

FERDIGHETER
Ved gjennomført studium skal studenten være i stand å profesjonelt bruke følgende verktøy og kommunikasjonsformer:
- tekster, arkitektoniske tegninger som plan, snitt, oppriss osv, detaljtegninger, modeller i forskjellig målestokk, fotografi og 3D illustrasjoner
- felles diskusjoner og gjennomgåelser med projeksjoner
- digital- og håndproduksjon av modeller i forskjellig målestokk
Den endelige presentasjon av prosjektet med tekst, bilder, tegninger, modeller i stor målestokk og 3D

GENERELL KOMPETANSE
Intensjonen med kurset er å undersøke og reformulere temaer og designverktøy for produksjon av arkitektur gjennom forsknings orientert arkitekturprosjektering. I arbeidet med arkitektur jobber arkitekter med forskjellige temaer og verktøy. Konstruksjon, program, rom, sted, kontekst, form, materialitet og bærekraft er bare noe av dem. Valg av temaene og verktøy, deres bevisstgjøring gjennom den arkitektoniske prosessen og måten man jobber på varierer fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger fremstår disse temaene som mer erkjennbare identiteter, noen ganger mindre. Det å utvikle sin egen klare, konsistente og kreative holdning i forhold til disse temaene er det som et
arkitekturstudium egentlig dreier seg om.
+
Det underliggende mål for kurset skal være å belyse individuell produksjon og arbeidsmetode, å motivere studenter til analytisk tenkning og kasuistisk arkitektonisk valg- taking. I tillegg - å stimulere, kultivere og artikulere den individuelle designdiskusjon gjennom den offentlige presentasjon og formidling av prosjektet.
Parallelt med hovedprosjektet skal det i kurset foregå en undersøkelse av nevnte temaer og deler av arbeidsprosessen og hva som frembringer et arkitektonisk prosjekt; hva som ligger bak beslutninger man tar, på hvilken måte valg av redskaper og temaer påvirker prosessen, hvilke utviklingsmuligheter, verktøy, vokabular osv. man har. Ved å kombinere det konseptuelle, det analytiske, det intuitive og det teknisk/produktive i studentens arbeid ønsker man å synliggjøre det arkitektoniske potensialet som ofte blir liggende bak sluttresultat. Ved å introdusere arkitektoniske forskningstemaer i prosjektet gjennom en delvis selvdefinert og delvis gitt ramme ønsker man å bryte ned de forutbestemte bilder av arkitektur og på denne måten innlede en arkitektonisk prosess som stadig kan tilpasses nye forutsetninger og er åpen for det uventede arkitektoniske løsninger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Semesterarbeidet vil være strukturert i 4 trinn. Hvert trinn vil være ca. en måned.
- i den første del av semesteret: individuelt arkitektonisk forskningsarbeid, med åpne offentlige
diskusjoner i studio
- i den andre del av semesteret: individuelt prosjektarbeid, strukturert i 3 trinn inn mellom 3 offentlige gjennomgåelser
+
Disse trinnene skal være justert til prosjektets forløp og til den måten arbeidet i studio skal være
organisert. Hvert prosjekttrinn skal diskuteres uavhengig, men også infiltrert i hverandre og koblet sammen. Forhåpentligvis skal temaene som brukes i prosessen og deres relasjon til hverandre legge sine klare spor i det endelige prosjekt. Ved at den individuelle utforskningen veves rundt hovedprosjektet, blir studentene ledet til å synliggjøre sine egne fortellinger om hvordan arkitektur lages.
Deloppgaver og verkshops gjennom semesteret skal brukes som øvelser i utvalgte temaer og de skal konseptuelt kombineres i hovedprosjektet. Prosjektet vil undersøkes og utvikles med hjelp av tegninger og modeller, ofte i stor målestokk. I store modellene vill representasjon og undersøkelse av arkitektoniske og romlige kvaliteter i prosjektet smelte samen og man vill ha mulighet til å gjøre arkitektoniske vurderinger med nødvendig tydelighet.
Det endelige prosjekt skal utarbeides komplett og leveres med tegninger og modeller, modellfotoer, 3D illustrasjoner, osv.
Undervisning vil bestå av arbeid og veiledning på salen, forelesninger, felles diskusjon av prosjekter,
strukturert imellom 3 større fellesgjennomgåelser.
Etter innledende research- og designfase skal det organiseres en studiereise til Berlin. I tillegg, det skal være en kort reise til London til første gjennomgåelse og for å besøke Tony Frettons arkitektur.

EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER:
I forsknings delen av semester vurderingsformene vil fokusere på:
1. arkitektonisk sensibilitet og bevissthet om arkitektoniske problemstillinger,
2. klarhet av bygget argumentasjon
I prosjektdelen av semester vurderingsformene vil fokusere på:
1. vurdering av kvalitet av prosjekt- ide
2. forvandling av ide til det arkitektoniske prosjekt
3. evaluering av den intellektuelle og arkitektoniske styrken ved å konfrontere kreativ risk i prosjektet
+
I enden av semester skal det vurderes:
- Tilstedeværelse og aktivt arbeid med oppgaven i studio gjennom hele semesteret.
- Innleverte deloppgaver + tilstedeværelse ved 3 fellesgjennomgåelser
- Innlevert komplett materiale for det endelige prosjekt og tilstedeværelse ved utstilling AHO Works
01. -05.06.2015.
- Kurset bedømmes til Bestått - Ikke bestått, jf. Forskrift for masterstudiene ved AHO § 6-14.

LITTERATUR:
Pensum og litteraturliste skal gis senere.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttI forsknings delen av semester vurderingsformene vil fokusere på: 1. arkitektonisk sensibilitet og bevissthet om arkitektoniske problemstillinger, 2. klarhet av bygget argumentasjon I prosjektdelen av semester vurderingsformene vil fokusere på: 1. vurdering av kvalitet av prosjekt- ide 2. forvandling av ide til det arkitektoniske prosjekt 3. evaluering av den intellektuelle og arkitektoniske styrken ved å konfrontere kreativ risk i prosjektet + I enden av semester skal det vurderes: - Tilstedeværelse og aktivt arbeid med oppgaven i studio gjennom hele semesteret. - Innleverte deloppgaver + tilstedeværelse ved 3 fellesgjennomgåelser - Innlevert komplett materiale for det endelige prosjekt og tilstedeværelse ved utstilling AHO Works 01. -05.06.2015.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:I forsknings delen av semester vurderingsformene vil fokusere på: 1. arkitektonisk sensibilitet og bevissthet om arkitektoniske problemstillinger, 2. klarhet av bygget argumentasjon I prosjektdelen av semester vurderingsformene vil fokusere på: 1. vurdering av kvalitet av prosjekt- ide 2. forvandling av ide til det arkitektoniske prosjekt 3. evaluering av den intellektuelle og arkitektoniske styrken ved å konfrontere kreativ risk i prosjektet + I enden av semester skal det vurderes: - Tilstedeværelse og aktivt arbeid med oppgaven i studio gjennom hele semesteret. - Innleverte deloppgaver + tilstedeværelse ved 3 fellesgjennomgåelser - Innlevert komplett materiale for det endelige prosjekt og tilstedeværelse ved utstilling AHO Works 01. -05.06.2015.

Start semester

Integrert og assosiativ computational design i arkitektur

Emnenavn på English: 
Integrert og assosiativ computational design i arkitektur
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 405
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2016 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Grunnleggende kunnskaper i Rhino

Om emnet

Fordypningskurset vil ta for seg assosiativ modellering i Rhino / Grasshopper, strukturell analyse i Karamba, virtuell virkelighet og Arduino basert teknologi.
Kurset er åpent for studenter ved RCAT / ACDL studiokurs.

Undervisningen vil være basert på et design som fungerer som et redskap for å lære metoder, verktøy og ferdigheter.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten ha kunnskap i assosialtiv modellering og VR-visualisering ig arbeide innenfor Arduino miljøet

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten ha ferdigheter i data-drevne computation designprosesser som integrerer assosiativ modellering, avansert visualisering og datainnsamling

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;

Praktisk organisering og arbeidsmåter

1. Forelesninger og workshops om utvalgte emner innen computational design
2. Veiledning på individuell og gruppebasis for bygging av ferdigheter
3. Workshops-økter som introduserer spesifikke temaer og ferdigheter

Merk: Alle instruksjoner er basert på deltakelse fra studentene og 90 % fremmøte

Pensum

Anbefalt:

Bøker:

Ayres, P. ed. (2012) Persistent Modelling. London: Routledge.

Frazer, J. (1995) An Evolutionary Architecture. London : AA Publications. PDF Online: http://www.aaschool.ac.uk/publications/ea/intro.html

Kolarevic, B. Ed. (2003) Architecture in the Digital Age: Design and Manufacturing. London. Taylor and Francis.

Kolarevic, B. and Malkavi, A. Eds. (2005) Performative Architecture – Beyond Instrumentality. London: Spon Press.

Kolarevic, B. and Klinger, K. Eds. (2008) Manufacturing Material Effects: Rethinking Design and Making in Architecture. London: Routledge.

 

Tilleggslitteratur vil bli introdusert i løpet av kurset på individuell basis.

 

Online ressurser:

Grasshopper :

http://www.grasshopper3d.com/

Oppmøte påkrevdKommentar
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke beståttIndividuell eller gruppe
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Individuell eller gruppe
Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning

Sider