fbpx 2020 Høst | Page 3 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2020 Høst

Start semester

85 301 Objects of Research: Titanium Dioxide

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Objects of Research: Titanium Dioxide
Emnekode: 
85 301
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
10
Emneansvarlig
Ingrid Halland
Om emnet

The chemical compound titanium dioxide (TiO2) circulates extensively through our material, biological, and economic systems, most of the time completely unnoticeable: in the food we eat, the paper we print on, the paint on the wall, and our iPhone chargers. The man-made substance is a white pigment that has been used in the mass-production of materials and goods since its discovery around 1900. TiO2 has been called “the whitest white” and its material properties are inextricably related to invisibility, durability, and surface.

Representing the new, the bright, and the clean, TiO2 was discovered and patented by Norwegian chemists Peder Farup and Gustav Jensen, and production for the global market began in the mine Titania AS in Norway in 1918. After a hundred years of mining, the extraction of TiO2 has left an irreversible change in the local landscape: The environmental trace of mining modernism consists of a vast cut through the surface of the earth and a white artificial desert of mining waste.

Once a signature of modernism, TiO2 has now become a signature of innovative materials and smart technologies. Architects, chemists, and building engineers progressively investigate the future prospects of the material as an essential component in renewable and alternative building technology. Today, TiO2 nanopraticles can produce smog-absorbing building surfaces, self-cleaning windows, and antimicrobial coatings for laboratory use.

This course explores TiO2 as an object of research. How can this abstract material be approached from the fields of architecture and design? What methods can be used and what are the implications of various methodological approaches? The aim of the course thus twofold: First, the course takes TiO2 as a starting point, and the course participants will research this material by using methods and theories from their own disciplines. Second, the theories and methods selected by the students will be contextualized by lectures on topics related to research, such as “what is data?”, “what is method?”, and “what is a research hypothesis?” By conducting a small segment of research on TiO2, the course participants will be introduced to topics and issues within research ethics, research mediation, theories of knowledge, and historiography within architecture and design. The course will thus highlight how various research approaches can turn an abstract subject into a concrete object.

Læringsutbytte

After this course the student will have:

  • Gained knowledge of different means and aims in research discourses (quantitative research, qualitative research, research by design, ethnography, history, theory, and criticism)
  • Learned to apply selected theories and methods to an object of research
  • Practiced searching for relevant literature, writing a brief literature review, formulating relevant discursive research questions, and acquired knowledge on how to write a research proposal
  • Developed the ability for critical thinking in order to reflect on their own discipline from different external academic perspectives, including knowledge of the distinctive character, strengths, and limitations of their own discipline
  • Reflected on the role of a researcher, and the requirements and expectations this entails in terms of social responsibilities and research ethics
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Each student will approach titanium dioxide rooted in their own discipline (e.g. design, history, landscape) and will formulate relevant research questions that will be used to conduct a segment of a research project on the substance. The research on titanium dioxide can be mediated materially, textually, or visually, and the research activity will be contextualized by seminars on various research methods and theories for the purpose of preparing the students to produce methodologically rigorous research proposals. During the course, the students will write a short text (1000 words) on their research approach, which will include a brief summary of one selected research article. The selected research article needs to contextualize and situate the students’ research approach within a research discourse. As long as the Government’s Covid-19 regulations allow it, there will be a two-day overnight excursion to Titania AS in Sokndal. In addition, the group will (in collaboration) curate, develop, and launch a research platform where the research activity and research results will be published. Due to the Covid-19 outbreak and AHO’s regulations to minimize the amount of people inside the AHO’s buildings, half of the course will take place digitally on Zoom.

Participants

The elective course builds on a research project by Norwegian artist Marte Johnslien. As a part of her PhD in artistic practice at the Oslo National Academy of the Arts (2020), Johnslien explored the Norwegian history of titanium dioxide through ceramic sculptures, written texts, anthropological methods, and photography. Johnslien will participate in the course in three ways: 1) by introducing the topic and her own methods of research, 2) by partaking in the field trip as an expert guide, and 3) as a guest critic. Other participants include Gjertrud Steinsvåg at ROM for kunst og arkitektur and representatives from Titania AS.

Evaluering og kvalitetssikring

Compulsory assignments

  1. Selecting a research approach and defining a research question
  2. Active participation in the seminar
  3. Writing assignment: a 1000-words description of the research approach that includes a summary of one research article
  4. Final project: to conduct and mediate a segment of research either textually, graphically, or materially

More information about how the course will be evaluated will be handed out when the course start. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke beståttWriting assignment: a 1000-words description of the research approach that includes a summary of one research article. Counts 50 %
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttFinal project: to conduct and mediate a segment of research either textually, graphically, or materially. Counts 50 %
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Writing assignment: a 1000-words description of the research approach that includes a summary of one research article. Counts 50 %
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Final project: to conduct and mediate a segment of research either textually, graphically, or materially. Counts 50 %

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

Full course name in English: 
Introduction to Architecture
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
80 110
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
60
Emneansvarlig
Jonas Gunerius Larsen
Lone Sjøli
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiet i arkitektur ved AHO. Semesteret er organisert omkring flere ulike prosjekter som utgjør hoveddelen av kurset. Semesteret innledes med en konseptuell arkitekturoppgave parallelt med en introduksjon til frihåndstegning. Deretter følger en oppgave der studentene gjennomfører et prosjekt fra idé til realisering gjennom bygging i 1:1. Semesterets siste fase fokuserer på analyse gjennom analog og digital tegning. 

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

 

Læringsutbytte

Studenten skal få kunnskap:

  • om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
  • om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes 
  • om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
  • om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden gjennom befaringer og analytiske studier

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat. 
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal kunne bygge i flere skalaer, fra skalamodeller til romlig installasjon i 1:1.
  • Studenten skal beherske AHOs verksted.
  • Studenten skal kjenne til og kunne benytte de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
  • Studenten skal kjenne til og kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i frihåndstegning.
  • Studenten skal kjenne og beherske digitale tegneprogrammer på et grunnleggende nivå.
  • Studenten skal arbeide med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.

Generell kompetanse:

  • Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid.

Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

 

Pensum

Anbefalt litteratur: 

Anne Beim: Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching: Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes: Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz: Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen: Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttPortfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret
Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttSemesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Portfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret
Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Semesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.

80 112 GK1 Examen philosophicum

Full course name in English: 
Examen philosophicum
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
80 112
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Inga Bostad
Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum (ex.phil.) er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

  •  Kjennskap til grunnleggende begreper og problemstillinger i filosofi og kunnskapsteori, samt forståelse av sentrale filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
  •  Kjennskap til hovedlinjene i vitenskapshistorien fra antikken og fram til moderniteten, og til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
  •  Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger innen etikk, politisk filosofi, kjønnsteori og estetikk, samt innsikt i noen grunnleggende begreper i språk- og argumentasjonsteori.

Ferdigheter:

  • Du skal kunne gjengi og drøfte argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
  • Du skal kunne relatere de ulike tidsepokene/temaene til hverandre og reflektere over filosofiske og kulturelle forutsetninger for eget fag.
  • Du skal kunne vise grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, med vekt på struktur, klarhet, selvstendighet og kritisk kildebruk.

Kompetanse:

  • Du skal ha tilstrekkelig faglig bakgrunn til å ta i bruk filosofiske begreper analytisk og kritisk innen eget fag.
  • Du skal kunne forholde deg til faglige og teoretiske temaer på en kritisk, selvstendig og systematisk måte.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige digitale forelesninger som blir lagt ut i moodle kombinert med faglig veiledning og diskusjonforum med faglærer.

Studentene arbeider også i grupper med oppgaver gitt av faglærer og har presentasjoner av disse. Oppgavene skal både ruste deg til den individuelle oppgaven som du skal skrive i løpet av semesteret, og de skal forberede deg til eksamen. 

Pensum

Bondevik, Hilde og Bostad, Inga (2003) Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. ISBN 82-7950-063-4.  335 s.

Føllesdal, D. & Walløe, L. (2000) Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, ss.194-241. Oslo: Universitetsforlaget. Også gratis tilgjengelig herfra

 

Klassiske tekster/kompendium:

Aristoteles. Metafysikken. Om sjelen. Den Nikomakiske etikk (ex phil UiO) S 61-71, 77-84)

Augustin. Bekjennelser. Gyldendal. 1961. S, 34-38, 56-59

Beauvior, S.: "Innledning" i Det annet kjønn Oslo: Pax, 1970, ss. 13-29.

Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag. Aschehoug forlag. 1980. S.23-50

Gadamer. «The Universality of the Hermeneutical Problem» in Philosophical Hermenutics. (2008) University of Calefornia Press s. 3-17

Platon. Menon. Kap 1, 70a S 19-48 (ex phil uio) (oversatt av Håvard Løkke). Eventuelt Vidarforlaget. 2005.

Sartre. Eksistensialisme er humanisme. Cappelens upopulære. 1963, s. 3-40

Skjervheim, Hans: «Deltakar og tilskodar» i Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar og andre essays (2001) Aschehoug. S. 71-88.

 

Supplerende litteratur

Studenter som ønsker å finne mer utdypende stoff kan lese følgende litteratur. Merk at dette ikke er alternative pensum.

  • Lars Fr. H. Svendsen, Simo Tuomo Sakari Säätelä (2007). Det sanne, det gode, det skjønne En innføring i filosofi.
  • Stig Hareide, Egil Hjelmervik og Terje Kvilhaug (red.): Lærebok i filosofihistorie (Oslo: Samlaget, 1996)
  • Gunnar Skirbekk og Nils Gilje: Filosofihistorie 1 og 2 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996)
  • Hilde Bondevik og Linda Rustad (1999): Kjønnspersektiver i filosofihistorien. Pax forlag
  • Ragnar Fjelland: Innføring i vitenskapsteori (Oslo: Universitetsforlaget, 1999)Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne (Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1997)
  • Ingemund Gullvåg: Rasjonalitet, forståelse og forklaring. Innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi (Trondheim: Tapir, 1990)
  • Arild B. Næss: Å studere, å skrive – Praktisk guide til Examen Philosophicum (Trondheim: Tapir, 2004). En læringsassistent har skrevet en håndbok i studieteknikk for ex.phil.-studenter, om bl.a. skriving av øvingsoppgaver.

 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet EssayIkke påkrevdIndividuell oppgave/essay. Må skrives og godkjennes for å kunne fremstille seg til eksamen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav: Essay
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Individuell oppgave/essay. Må skrives og godkjennes for å kunne fremstille seg til eksamen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-FHjemmeeksamen i WISEflow.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Hjemmeeksamen i WISEflow.
AktivitetKommentar
OppmøteAktiv deltakelse på forelesninger, seminarer og i gruppearbeid er forventet. Essayopppgaven vil utformes med utgangspunkt i temaer som er gjennomgått her. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte.

GruppearbeidAktiv deltakelse i studentgrupper er forventet. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Aktiv deltakelse på forelesninger, seminarer og i gruppearbeid er forventet. Essayopppgaven vil utformes med utgangspunkt i temaer som er gjennomgått her. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte.

Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Aktiv deltakelse i studentgrupper er forventet. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte.

80 113 GK1 Skriveøvelser

Full course name in English: 
GK1 Writing Excersises
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
80 113
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Mari Lending
Forkunnskapskrav

For førsteårsstudenter i studieprogram Master i arkitektur eller Master i landskapsarkitektur med bestått ExPhil eller lignende emne.

Om emnet

Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive arkitektur, kunst, rom og landskap, og en introduksjon til ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Vi tolker objekter, materialer og omgivelseskvaliteter gjennom tekster, bilder, film, objekter og rom. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst, installasjoner, utstillinger eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden av arkitektur, kunst og landskap innenfor litterære, historiske og kunstneriske sammenhenger.

Læringsutbytte

Kunne beskrive rom, arkitektur, objekter og landskap fra filmer, kunstverk og litterære verk. Studentene lærer å beskrive arkitektur i mange genre. Skriveøvelsene er innrettet mot å høyne genreforståelse og -kompetanse.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hver uke får studenten utdelt en tekst, et bilde, en film, e.l., eller vi drar og ser et sted eller en utstilling. Oppgaveformatet varierer noe fra uke til uke, men besvarelsen vil normalt bestå av en kort tekst. 

Besvarelsen skal lastes opp på Moodle og presenteres i plenum i seminaret.

Hver oppgavetekst inneholder detaljert instruks om hva som skal leveres og hvordan. Kurset er ikke forelesningsbasert, men tar utgangspunkt i tekstpresentasjoner, diskusjon og samtale. Etter respons fra faglærer og medstudenter skal den enkelte besvarelsen redigeres. Mot slutten av semesteret skal alle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Endelig eksamen finner sted i desember. Sensuren er muntlig og basert på det innleverte materialet.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdFor å bli vurdert i emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen. Oppmøte betyr i hovedsak fysisk oppmøte på skolen, men ved eventuelle innstramminger i restriksjoner ift koronapandemien, vil undervisningen foregå digitalt, med oppmøteregistrering.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:For å bli vurdert i emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen. Oppmøte betyr i hovedsak fysisk oppmøte på skolen, men ved eventuelle innstramminger i restriksjoner ift koronapandemien, vil undervisningen foregå digitalt, med oppmøteregistrering.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FAlle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Muntlig eksamen/presentasjon vil finne sted i desember. Presentasjon og sensur er basert på det innleverte materialet.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Muntlig eksamen/presentasjon vil finne sted i desember. Presentasjon og sensur er basert på det innleverte materialet.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningSeminaret er på en ukedag og studentene leverer en tekst hver uke.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Seminaret er på en ukedag og studentene leverer en tekst hver uke.

40 130 GK3 Byboligen

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Urban residence
Emnekode: 
40 130
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Espen Surnevik
Hans-Kristian Hagen
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Om emnet

Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, men samtidig en bolig hvor man selv kan bo. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK3-oppgavene omhandler utvikling av bybolig-typologer der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygnings fysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.  

Læringsutbytte

 

Kunnskap

∙ Kunnskap om Boligtypologier (boligplaner, bygningsorganisering, sirkulasjon - konsepter)

∙ Kunnskap om Tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, arkitektonisk kontekst - etc.)

∙ Kunnskap om Konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i boligarkitektur)

∙ Kunnskap om Klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)

∙ Kunnskap om Materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)

 

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i Projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)

∙ Ferdigheter i Framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)

∙ Ferdigheter i Modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)

∙ Ferdigheter i Prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)

∙ Ferdigheter i Kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)

∙ Ferdigheter i Argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

 

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks tildelt boligoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) arbeider studentene individuelt. Vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene i par.

I veiledningsituasjoner legges det også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

I GK3 avholdes det ordinært studietur tidlig på høsten, fortrinnsvis til Paris, men den ekskursjonen utgår høst 2020 grunnet koronasituasjonen. Paris turen flyttes til vår 2021 og tema vil være konstruksjonenes historie, samt relevante boligprosjekter med hovedvekt på Baron Hausmann`s Paris og dens byboligkvartaler. I GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det i GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

Pensum

Kurset har ikke et obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur er:

Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures. Andrea Deplazes. Birkhauser Verlag AG, 2013.

Planning Architecture: Dimensions and Typologies. Bert Bielefeld. Birkhauser Verlag AG, 2016.

Modern Construction Handbook. Fifth Edition. Andrew Watts. Birkhauser. 2018.

Floor Plan Manual. Housing. Oliver Heckmann. Birkhauser, 2017.

Le Corbusier: Houses. Tadao Ando. Toto, 2001.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

80 131 GK3 Arkitekturhistorie 2

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Architecture history 2
Emnekode: 
80 131
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på GK2 Arkitekturhistorie 1.

Om emnet

Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.

Læringsutbytte

Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er strukturert som en rekke digitale forelesninger. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene. 

Pensum

Obligatorisk pensum:

William Curtis, Modern architecture since 1900, London: Phaidon 1996.

 

Tilleggstekster til hver forelesning vil legges på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-FHjemmeeksamen i WISEflow
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Hjemmeeksamen i WISEflow
AktivitetKommentar
ForelesningerDet forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.

40 131 GK3 Konstruksjoner 1

Full course name in English: 
Constructions 1
Studiepoeng: 
12
Emnekode: 
40 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Bjørn Normann Sandaker
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi en introduksjon til de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker. Kurset Konstruksjoner 2 (vårsemesteret) vil utdype disse emnene.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter: Ved gjennomført studium skal studenten forstå grunnlaget for konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.

Generell kompetanse: Ved gjennomført studium skal studenten ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av et antall forelesninger via digital platform. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i øvingsoppgaver og i prosjektoppgavene til tilhørende emne, GK3 Byboligen.

Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK3 Byboligen.

Pensum

Obligatorisk pensum

Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);

The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.

 

Anbefalt litteratur

Konstruksjon og byggteknologi

Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.

Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.

Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.

Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.

[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.

Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.

Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.

Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.

Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.

Berlin: Ernst & Son.

Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition  Oxford: Butterworth Architecture.

Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.

Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).

Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.

Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.

Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.

Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.

Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.

 

Arkitektur og konstruksjon

Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.

Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.

Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.

Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.

Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.

Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.

Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.

Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.

Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.

Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.

Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.

Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.

Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.

Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.

Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.

Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.

Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.

Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.

Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.

Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.

Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.

 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger PåkrevdFor å bestå kurset må du gjøre og levere inn 2 stk øvinger. Øvingene og dato og detaljer for innlevering finner du i emnets område på Moodle.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:For å bestå kurset må du gjøre og levere inn 2 stk øvinger. Øvingene og dato og detaljer for innlevering finner du i emnets område på Moodle.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttFor å bestå kurset må du levere inn 2 øvinger på gitte datoer opplyst i emnet område på Moodle.

Vurderingsordning endret 19. oktober 2020 etter vedtak i UU i hht "Midlertidig forskrift om opptak, studier og eksamen ved Arkitektur og designhøskolen i Oslo" vedtatt 24.03.2020.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:For å bestå kurset må du levere inn 2 øvinger på gitte datoer opplyst i emnet område på Moodle.

Vurderingsordning endret 19. oktober 2020 etter vedtak i UU i hht "Midlertidig forskrift om opptak, studier og eksamen ved Arkitektur og designhøskolen i Oslo" vedtatt 24.03.2020.

Start semester

40 319 Materials: The tree of souls

Full course name in English: 
Materials: The tree of souls
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 319
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Moritz Groba
Forkunnskapskrav

Three year foundation course, the course will be taught in English

Om emnet

Smeaton’s Eddystone lighthouse revolutionised lighthouse design in the 1700s. It was modelled on the physical shape and structure of an oak tree. Yet, three hundred years later, the world’s tallest timber building still stands 10m short of the world’s tallest tree. While advancing industrial timber processing and a rising sustainability agenda have heralded a new age for wood based building materials in the 21st century, much of the traditional knowledge around the material’s strengths and weaknesses has been lost. Simultaniously, new research is opening for a more nuanced utilization and adaptation of wood based products based on parametric design and biomimicry. Yet the full potential of the tree’s inherent structural and physical properties is still not realised.

The course aims to give students a thorough introduction to the design potential and limitations arising from wood’s inherent structural and physical properties. It will run alongside any studio course pursued by the students and provide an opportunity to implement and explore timber based design ideas and solutions within their existing studio projects.

 

The course will cover:

  • material properties, production and qualities
  • traditional timber knowledge and practices
  • modern timber architecture and engineered timber products
  • structural systems, natural and built
  • timber in low-carbon building design
  • design implications as the result of choice of structural systems
  • responsive design and physiological modelling
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Weekly lectures and reading assignments. Plenary discussions. Individual writing assigments and presentations. Excursions to timber buildings in Oslo.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Start semester

60 308 Urban Theory: Exploring the city through walking

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Urban Theory: Exploring the city through walking
Emnekode: 
60 308
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Jonny Aspen
Om emnet

In this course we will explore practices of walking as a way of knowing and engaging with the city. The overall aim will be to explore what kind of insights practices of walking can produce and how these might add to more established forms of knowing within architecture, landscape architecture and urbanism. The theoretical component of the course will consist of readings on the history of walking, as well as introduction to tools and methods for recording and documenting explorative practices of urban walking. The more practical component of the course will consist of s set of explorative urban walking sessions combined with testing out ways of recording and documentation.

Læringsutbytte

Knowledge: The students will gain knowledge about the city through exploring practices of urban walking.

Skills: The students will learn to use tools and methods for recording and documenting explorative practices of urban walking.

Competence: The students will acquire competence that prepares them, based on their own field work, for writing a final discursive paper on the topic of how the city can be explored through walking.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course will be organized as a combination of weekly seminars (first part of the day) and more concrete fieldwork in terms of walking sessions in different parts of Oslo (second part of the day). The weekly seminars will consist of series of lectures, discussions of (weekly) readings, and reports on ongoing fieldwork. The more concrete fieldwork sessions will be organized both as collective events, group work and individual work. In the last part of the semester the students will write up an essay based on their fieldwork into practices of urban walking.

Pensum

The curriculum consists of a selection of articles that will be avilable on Moodle from the beginning of the semester.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Start semester

80 316 Drawing Attention

Full course name in English: 
Drawing Attention
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 316
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
15
Forkunnskapskrav

Admission to AHO and Completed 3-year Bachelor (180 credits)

Om emnet

Course responsible: Terje Nicolaisen

As an overarching theme for the entire module, the  student will be asked to develop an idea-based urban space project, presented in an exhibition in the final phase of the examination period. The project can work on existing structures in the urban  space containing parks, squares, courtyards, buildings, nature, the Akerselva area as well as commercial structures. The presentation should include both outdoor space and adjacent building structures, with the main focus on the public space, with citizens as users.

  • Facilitates drawing as a tool for developing architecture, design and urban space.
  • Informal assignments explore drawing as a method to develop ideas.
  • The project will be presented and exhibited at the end of the module.

Emphasis is placed on a physical approach to drawing - and partly painting - on paper. An intermediate goal is to give the student a personal relationship with, or a level of confidence, with drawing as a place for reflection; development of ideas and exploration of detail in materiality, area outlines, public use and visual presentation.

Through informal assignments and play as well as plenary discussions, students will develop a visual and verbal language for use in further work on their own projects. Individual tutoring is available throughout the course.

Læringsutbytte
  • get acquainted with different techniques for visual presentation of  their projects
  • become acquainted with both what he or she likes, but also their aversions
  • The student will be able to understand drawing as a tool for reflection and research
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Duration: 10 Tusedays + 5 days in the final week for indepth work at Tegnesalen.

The teacher is a visual artist with a broad practice within many different fields. He will use his artistic approach to enrich the conveyment of the course content.

Emphasis is placed on a playful, investigative practice, containing exercises with different techniques. Goal is to use this practice to find new ways on reflecting their own aesthetic choices. The assignments are aimed at testing, and the student will be able to find new and unexpected forms of visuality; materiality and structures which can feed the student`s design of various architectural or design challenges.

The students will present an idea-based project in the form of drawings and/or models, material samples and a short ingresse text that conveys the project. This presentation will take place on the last day of the module and will be presented to the rest of the school as an exhibition. A censor will be invited for final review and engage in plenary discussions that same day.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Sider