fbpx 2015 Høst | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2015 Høst

Start semester

Eiendomsutvikling – sett i et kritisk perspektiv

Full course name in English: 
Eiendomsutvikling – sett i et kritisk perspektiv
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 305
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset vil ta for seg eiendomsutvikling både i et historisk og aktuelt perspektiv. De siste 30 årene har planlegging, byutvikling og arkitektens arbeidsbetingelser endret seg radikalt. Særlig har profesjonaliseringen innen eiendomsutvikling vært premissgiver for disse endringene. Stadig større byprosjekter utvikles av store internasjonale aktører og prosessene blir mer og mer komplekse. Gjennom dette settes arkitektens rolle under press.

Kurset vil ta utgangspunkt i et pågående forskningsprosjekt som tar for seg hvordan byutviklingsprosjekter planlegges, organiseres, finansieres og gjennomføres. Det vil basere seg på konkrete case. Samtidig vil kurset ta for seg kritisk litteratur til hvilke konsekvenser en eiendomsbasert byutvikling kan få. Det skal skrives en oppgave med en kritisk analyse av en case.

Læringsutbytte

Studenten skal tilegne seg forståelse av eiendomsutviklingens betydning for byutviklingsprosesser, øve opp evnen til å søke relevant informasjon og evnen til kritisk refleksjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger, litteraturstudier og søking etter relevant informasjon om de ulike case. Individuelle oppgaver/alternativt gruppearbeid vil ha som mål å beskrive et byutviklingsprosjekt og eiendomsutviklerens rolle i prosjektet, samtidig som det skal kunne sette prosjektet inn i en mer helhetlig forståelse av byens tidsmessige utvikling.

Pensum

Will be available when course starts

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar
Deltakelse og en skriftlig oppgave.
Forventet arbeidsinnsats:
Kommentar:Deltakelse og en skriftlig oppgave.

Start semester

Park, Samling, Botanisk Hage

Full course name in English: 
Park, Collection, Botanical Garden
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
60 504
Studienivå: 
Syklus 3
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset tager udgangspunkt i Oslo Botaniske have, og ser på hvordan haven over tid kan forandres, fornyes og udvides.

Gennem studie af andre botaniske haver undersøges hvordan plantesamlinger botaniske haver kan indgå i byens rekreative muligheder samtidig med at de som videnskabelig basis har betydning for fagområdet.
Mange botaniske haver i Europa er ved at være udlevede store dele af plantematerialet skal fornyes. Vores ændrede brug af haverne til rekreation, betyder at den rumlige struktur bær ændres.
Haverne skal understøtte bærns viden om planter, især spiselige planter der skal etableres skole nyttehaver hvor alle børn får fingrene i jorden, lærer og smager på det de selv har dyrket.

Oslo botaniske have har mulighed for udvidelse i forbindelse med Munch Museets flytning, det er tanken udvide parken på eksisterende parkeringspladser og det er en del af kurset at designe et nyt væksthus.

Læringsutbytte

Studentene skal forstå hvordan oplevelses parker er opbygget, få viden om plantematerialet, udvikle parkbegrebet og fremkomme med forslag til formgivning af parken og dens ændrede funktion i byen. Målet er at formgive Oslo nye Botaniske have, give en rumlig forståelse og arbejdet i alle skalaer fra 1:10.000 til 1:1

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset indeholder både forelæsninger og et seminar. Forelæsninger vil fokusere på specielle temaer i landskapsarkitekturen: analyser, prosjekt udvikling, designproses, struktur og systemer, indføring i europæisk havekunst.

1.Studiet indledes med feltarbejde hvor de studerende foretager kortlægning og etablerer fælles kundskabsbase.
2.Derefter udarbejdes rumlige strategier for parken, udvidelsen og sammenhæng med byen
3.Tematiske workshops arrangeres undervejs i forløbet med nøglepersoner i fagområdet
4 Udformning af det langsigtede landskabsprojekt er kursets hovedfokus, kurset er opbygget som et kontinuerlig projekterings proces, hvor de forskellige faser er tematisk definerede for at bridrage til udvikling af projektet.

Udenlandske referencer indrages.

Der arrangeres studie tur til europæisk Botanisk have

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
AktivitetKommentar
PensumThe Fundamentals of Landscape Architecture. Waterman, Tim. AVA Publishing, Lausanne, Switzerland, 2009
PensumLandscape of man. J. Jellico
PensumDigital Landscape Architecture Now. Amoroso, N. & Hargreaves, G. Thames and Hudson 2012
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Pensum
Kommentar:The Fundamentals of Landscape Architecture. Waterman, Tim. AVA Publishing, Lausanne, Switzerland, 2009
Aktivitet:Pensum
Kommentar:Landscape of man. J. Jellico
Aktivitet:Pensum
Kommentar:Digital Landscape Architecture Now. Amoroso, N. & Hargreaves, G. Thames and Hudson 2012

GK5 Designteori 2

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Designforskning
Emnekode: 
70 153
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Kurset bygger videre på Exphil, Designhistorie og GK4 Designteori 1. Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset har fokus på områder som markedsforståelse, bærekraft og emosjonell design. Utvalgt litteratur fordeles på grupper som forbereder en presentasjon av det aktuelle tema for hele klassen. Studenten velger et eget fokusområde og bruker referanser blant oppsatt litteratur og avslutter kurset med å skrive en kronikk.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studenten forstå utvalgt teori innenfor spesifiserte områder relatert til designfaget. Få innblikk og erfaring med skriving av en kronikk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av en forelesningsrekke og skriftlige øvinger med diskusjoner. Avsluttende innlevering av kronikk.

Pensum

Pensumliste kommer 

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Start semester

Urban transformasjon i tre

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
Urban transformasjon i tre
Emnekode: 
40 502
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Marius Nygaard
Forkunnskapskrav

Fullført grunnundervisning / bachelor i arkitektur

Om emnet

Ny treteknologi og nye branntekniske løsninger åpner for økt bruk av tre i byer. Fokus på bygningsmaterialenes miljøegenskaper og evne til å lagre karbon gjør tre mer interessant. Bærekraftige bygg må utformes for lang levetid. De må ha høy og varig arkitektonisk og teknisk kvalitet og de må kunne tilpasses ulik bruk over tid. De må kombinere generalitet i romformer med muligheter for fleksibel oppdeling og innredning. Det krever et gjennomtenkt samvirke mellom konstruksjoner, klimaskall og systemene for vann, avløp, varme og ventilasjon.

Kursets hovedmål er å utvikle arkitektoniske strategier for transformasjon i tette bysituasjoner med tre som hovedmateriale. Prosjekteringsoppgaven har mellomstor skala og vil åpne for å kombinere nybygg, tilbygg, påbygg og ombygging. Prosjektet skal romme en blanding av boliger og andre typiske byfunksjoner. Egnethet for alternativ, fremtidig Bruk skal vurderes og dokumenteres.

Trematerialenes formbarhet skal utnyttes i studier av hvordan ulike geometrier kan sammenstilles innenfor en arkitektonisk helhet. Løsningene skal utvikles fram til et høyt detaljeringsnivå. Tomt(er) vil fastsettes av lærerteamet før kursstart.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Kjennskap til utbyggingsmønstre og bygningstypologier som er aktuelle i urbane vekstområder. Oversikt over klimaforhold som påvirker situasjonsplan og bygningsutforming. Oppdatert kunnskap om trematerialer, konstruksjonsprinsipper og produksjonsprosesser som egner seg i urban bebyggelse. Kjennskap til muligheter og utfordringer ved bruk av tre i klimaskallet i større bygg. Kjennskap til relevante systemer for naturlig og mekanisk ventilasjon, utnyttelse av solenergi og håndtering av vann og avløp.

Ferdigheter:
Evne til å utvikle arkitektoniske strategier i samspill med program, situasjon og teknologi. Å kunne gjennomføre designutvikling rettet mot rasjonell produksjon, klimatilpasning, energieffektivitet og holdbarhet. Evne til dokumentasjon av arkitektonisk strategi, systemløsninger og byggutforming gjennom tegninger og tekst

Generell kompetanse:
Evne til selvstendig utvikling av detaljert arkitektonisk løsning for mellomstort byggprosjekt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Moodle vil bli benyttet av kurslærerne og studentene. Det forutsettes at studentene har tilgang til dataverktøy egnet for fremstilling av arbeidstegninger.
Kurset er knyttet til forskningsprosjektet “Increased use of wood in urban areas - WOOD/BE/BETTER". Et tverrfaglig team av arkitekter, ingeniører og treteknologer vil delta med forelesninger og veiledning.

Kurset gjennomføres som ordinært studiokurs med hovedvekt på arkitekturprosjekter som skal utarbeides individuelt eller i grupper. Innledende forelesninger vil dreie seg om byutvikling, bygningstypologier og oppgavenes detaljerte program. En egen forelesningsrekke vil ta for seg trematerialer og treteknologi. Lærerteamet vil også holde forelesninger om energi og miljøtemaer knyttet til urban bebyggelse .Miniseminarer om utvalgte temaer vil bli arrangert etter behov.

Det skal foretas tre delinnleveringer med felles gjennomganger. De leder opp til avsluttende presentasjon med kommentarer fra lærerteam og ekstern sensor.
Det vil bli gitt klare retningslinjer for omfang av innleveringene med sikte på publikasjon som del av forskningsprosjektet. Kurset skal lage felles utstilling av prosjektene.
Kurset bedømmes til Bestått / Ikke bestått, jf. Forskrift for masterstudier ved AHO § 6-14.

Forelesninger og studentoppgaver fra relevante tidligere studiokurs og fordypningskurs vil bli gjort tilgjengelig.
Mer detaljert litteraturliste er under utarbeiding.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttForelesninger Deltakelse på forelesningene forutsettes.
Individuell veiledning Deltakelse i individuell veiledning forutsettes. Omfang og karakter kan tilpasses studentenens behov
Workshops Deltakelse i workshops og prosjektgjennomganger er en forutsetning for bestått kurs
Prosjekteringsoppgave størstedel av semesteret (uker) Utarbeiding, presentasjon og gjennomgang av prosjekteringsoppgave er en forutsetning for bestått kurs
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Forelesninger Deltakelse på forelesningene forutsettes.
Individuell veiledning Deltakelse i individuell veiledning forutsettes. Omfang og karakter kan tilpasses studentenens behov
Workshops Deltakelse i workshops og prosjektgjennomganger er en forutsetning for bestått kurs
Prosjekteringsoppgave størstedel av semesteret (uker) Utarbeiding, presentasjon og gjennomgang av prosjekteringsoppgave er en forutsetning for bestått kurs
AktivitetKommentar
ForelesningerDeltakelse på forelesningene forutsettes.
Individuell veiledningDeltakelse i individuell veiledning forutsettes. Omfang og karakter kan tilpasses studentenens behov
ProsjekteringsoppgaveDeltakelse i workshops og prosjektgjennomganger er en forutsetning for bestått kurs
Utarbeiding, presentasjon og gjennomgang av prosjekteringsoppgave er en forutsetning for bestått kurs
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Deltakelse på forelesningene forutsettes.
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:Deltakelse i individuell veiledning forutsettes. Omfang og karakter kan tilpasses studentenens behov
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave
Kommentar:Deltakelse i workshops og prosjektgjennomganger er en forutsetning for bestått kurs
Aktivitet:
Kommentar:Utarbeiding, presentasjon og gjennomgang av prosjekteringsoppgave er en forutsetning for bestått kurs

Start semester

OCCAS-studio

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
OCCAS-studio
Emnekode: 
80 505
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Mari Lending
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Som del av forskningsprosjektet The Printed and the Built: Architecture and Public Debate in Modern Europe (2014–2017) tilbyr OCCAS et masterstudio i samarbeid med Kulturhistorisk Museum. Vi skal arbeide med to av de viktigste offentlige institusjonene som formidlet arkitektur til et stort publikum på 1800-tallet: den illustrerte pressen og museet. Med utgangspunkt i Oldsaksamlingen i Grosch’ universitet på Karl Johan og Historisk Museum i Henrik Bulls jugendstilbygning på Tullinløkka (1904) skal vi ransake et utall nydelige publikasjoner som beskriver ervervelser, samlingskultur, utstillingspraksis, utstillingsarkitektur og arkeologiske utgravninger i inn- og utland, det vil si de offentlige debattene omkring det som ble Historisk museums bygning og samling. Disse publikasjonene vil gi oss ny og unik innsikt i 1800-tallets nye massemedier og deres drøfting av arkitektur. Vi skal undersøke alle aspekter av denne publikasjonskulturen, fra typografi og billedbruk til debattenes internasjonale kontekst.

Parallelt med at vi gjør oss kjent med de historiske debattene rundt denne samlingen, skal studentene designe nye konsepter for de faste utstillingene i Kulturhistorisk museum. Med unntak av Sverre Fehns permanente utstilling av middelaldersamlingen (1979, skal alle galleriene i første etasje rearrangeres i nær fremtid, med helt nye utstillinger. Dette studio skal utvikle en rekke mulige utstillingskonsepter som skal presenteres for museets stab gjennom semesteret. Vi skal med andre ord arbeide nært på museets samlinger og utvikle mulige utstillingstekniske og kuratoriske løsninger for flere av salene. En komponent i studio er også studier av Fehns museumsarkitektur og kuratoriske avveininger, særlig av hans utstilling av middelaldergjenstander (inkludert utstillingen ”Middelalderkunst i Norge, Høvikodden, 1972 og Domkirkeodden på Hamar).

Dette forskningsbaserte studio tar opp maks. 10 dedikerte studenter med interesse for visuell kultur, utstillingskuratering, unike objekter og deres massemediale representasjoner.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha god innsikt i museum-, samlings- og utstillingshistorie, og overblikk over historiske og kontemporære debatter knyttet til kuratering og presentasjon av historiske samlinger, i inn og utland. I tillegg skal man beherske arkivarbeid og kunne behandle og presentere historiske funn, både tekster, bilder og gjenstander. Studentene få praktisk erfaring med utstillingsdesign, kuratering, modellbygging og ulike utstillingskonsepter, og forventes å beherske teoretisk tenkning, akademisk skriving, forskningshåndverk og grunnleggende forskningsteoretiske problemstillinger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Prosjektering, forelesninger, leseseminarer, institusjons- og arkivbesøk, individuell forskning, akademisk skriving, modellbygging og utstillingsdesign.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveGruppe-Jevnlige gjennomganger av historisk materiale og utstillingskonsept
Rapport--Jevnlig vurdering av utstillingskonsept
--Vurdering av endelig katalogessay
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:-
Kommentar:Jevnlige gjennomganger av historisk materiale og utstillingskonsept
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:-
Karakterskala:-
Kommentar:Jevnlig vurdering av utstillingskonsept
Vurderingsform:
Gruppering:-
Karakterskala:-
Kommentar:Vurdering av endelig katalogessay

Start semester

Arkitekturtraktater

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Architectural treatises
Emnekode: 
80 305
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Victor Plahte Tschudi
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning.

Om emnet

Kurset tilbyr et studium av arkitekturtraktaten fra antikken frem til opplysningstiden. Foruten å lese og forstå disse tidlige bygningsmanualene er hovedoppgaven å diskutere traktatenes innvirkning på – og oppfinnelse av – arkitektur som teori, som noe vi kan snakke om, systematisere, kritisere og teoretisere.

Bærebjelken i kurset er en kronologisk gjennomgang av noen av de viktigste traktatene (Vitruvius, Alberti, Serlio, Palladio, Fontana og Pozzo). Det innebærer i praksis en introduksjon til bøkenes oppbygging, retorikk og innflytelse, samt til de historiske, materielle, og konseptuelle betingelsene for at de ble produsert. Teknologi, sponsorvirksomhet, opphavsrett, antikkforståelse er noen av de temaene som vil bli tatt opp.

Læringsutbytte

Ved gjennomført studium forventes det at studenten har ervervet en forståelse av arkitekturtraktater i et historisk forløp og kan oppvise en kritisk tilnærming til temaene de tar opp. Det forventes også at studenten skal kunne mestre noen av de litterære og visuelle virkemidlene anvendt i arkitekrurtraktatene, overført på problemstillinger i til dagens virkelighet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av ukentlige seminarer bestående av presentasjon av tekster og diskusjon, samt forelesninger. Avsluttende oppgave består av skrive- og tegnearbeid.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning1Ikke påkrevdSkriftlig/visuelt arbeid leveres ved semesterslutt
1
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Skriftlig/visuelt arbeid leveres ved semesterslutt
Obligatorisk arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:
Obligatorisk arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttStudentene leverer inn skriftlig/illustrert arbeid til evaluering
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene leverer inn skriftlig/illustrert arbeid til evaluering
Aktivitet
Forelesninger
Skriftlige oppgaver
Gruppearbeid
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Aktivitet:Gruppearbeid

Start semester

E8 - Infrastructure and Landscape

Studiepoeng: 
20
Full course name in English: 
E8 - Infrastructure and Landscape
Emnekode: 
65 601
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Passed 1st semester studio and theory course
The subject is a part of the study programme Master in Landscape Architecture and cannot be taken as a single course

Om emnet

In spite of being a characteristic feature of all landscapes, road networks seldom attract much attention among architects involved in urban planning and landscape architecture. One reason can probably be found in the dominance of the zoning approach to planning, where road networks easily becomes reduced to a matter of traffic management and transport economy. Another possible reason could be, as suggested by Australian landscape architect Christopher Sawyer, that road networks like other infrastructures are conceived ‘outside’ the more visually oriented domain of landscape architecture at a much larger and more abstract territorial scale. This is not to say that infrastructure does not operate within the landscape, it obviously does, but rather that it does not originate there. According to Sawyer, infrastructure is conceptually located elsewhere and thus is not strategically accessible to landscape architects working only in the realm of landscape. As a consequence infrastructure often becomes something landscape architects work around rather than engage with and alter.
If Sawyer is right, how can we as landscape architects engage with road planning and design in profound ways that move beyond the purely visual and pictorial? Is it possible to conceptually re-locate road networks in the landscape? This question will be pivotal in the Spring Studio 2015 at Tromsø Academy of Landscape and Territorial Studies, in which we the main objective is to investigate and explore how the planned extension of the main highway E8 though Ramfjord can be thought as an integrated part of the landscape. The studio will be organised in collaboration with Troms County Municipality and the Norwegian Public Roads Administration together with experts from UiT - The Arctic University of Norway

Specific issues to be addressed in relation to the study of E8:

• Landscape analysis and survey of potential highway alignments
• Concepts for the integration of infrastructure and landscape
• Site-specific solutions in relation to highway design
• Strategic plan for urban development and landscape protection

Læringsutbytte

After concluding the studio course the candidate should have the following learning outcome:

Knowledge
• Basic knowledge of landscape transformation and urban development
• Extensive knowledge of landscape architecture in relation to infrastructure planning and design
• Specialized knowledge of the subarctic landscape and its specific topology, geology, hydrology and ecology

Skills
• Ability to analyse landscape and communicate its specific qualities and transformation processes
• Ability to develop architectural concepts on the basis of case studies and on-site investigations
• Ability to combine overall strategic considerations on a territorial level with design solution addressing the material and spatial qualities of the specific landscape as well as topological, geologic, hydrologic and ecologic conditions

Competencies
• Critical and reflective attitude towards to study of landscape and territory
• Basic understanding of and experience with concepts, methods and design development in relation to landscape architecture

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studio based teaching with lectures and practical exercises. Desktop research in combination with fieldwork. The studio in organised as a collective group work with individual tasks and contributions. Tutoring will be done both collectively and individually.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Start semester

Praktiske konsepter

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Practical Concepts
Emnekode: 
40 404
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Emneansvarlig
Thomas McQuillan
Forkunnskapskrav

Det kreves bestått grunnundervisning ved AHO eller tilsvarende

Om emnet

Konsepter spiller en del ulike roller i arkitektur, fra forklarende modeller som muliggjør teoretiske diskusjoner til tankeganger som geleider design. Dette kurset tar for seg den utførende siden ved å studere måten konsepter fungerer praktisk og produktivt som ledetråd i utvikling av nye objekter og rom. Fokuset rettes mot konseptenes produktivitet.

Kurset er delt i to. Første delen ser på en gruppe praktiske konsepter gjennom ukentlig forelesninger med påfølgende designoppgaver. Den andre delen er en analyse foretatt av studentene om deres egen produksjon i de fem første ukene, med en skrevet og illustrert dokument som resultat.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten kunne anvende konsepter i designoppgaver.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten ha en reflektert holdning til egen prosess og evne til å beskrive det for andre.

Obligatorisk arbeidskravOppmøte påkrevd
ØvingerIkke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Obligatorisk arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellBestått / ikke bestått5 ukentlig designoppgaver
Annen vurderingsform, definer i kommentarfeltIndividuell-
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:5 ukentlig designoppgaver
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:Individuell
Karakterskala:-
Kommentar:

Start semester

Rethinking the Architecture Board

Full course name in English: 
Rethinking the Architecture Board
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 307
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Ingrid Lønningdal
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Dette er et kurs i frihåndstegning der vi bruker arkitekturplansjen som utgangspunkt: i den møtes todimensjonale og formale aspekter fra tegning med arkitektoniske problemstillinger og formidlingen av disse. I arkitektkonkurranser og i utstillingspresentasjoner av eksisterende bygninger spiller plansjen en vesentlig rolle i kommuniseringen av idé og realitet. I dette fordypningskurset tar vi et dypdykk ned i eksisterende visuelt materiale og ser på forskjellige tilnærminger til arkitekturplansjen. Vi studerer plansjen som helhet og går også inn i elementene den består av (bilder spesielt). Målet er å avdekke ulike strategier og teknikker innenfor dette formatet, å utvikle tegneteknikker som uttrykker arkitektoniske ideer samt å få kjennskap til visuelle analyseverktøy.

Nærlesninger av arkitekturplansjen vil skje gjennom et sett av ulike tilnærminger, først og fremst gjennom praktisk arbeid – frihåndstegning. Hva skjer når hyperrealistiske rendringer studeres gjennom blyanttegning? Hvordan endrer meningen seg når samme motiv uttrykkes gjennom ulike tegneteknikker? Hva slags meningsinnhold har ulike materialer, og hvilken betydning har format og komposisjon? Hvordan forstår vi bygninger gjennom fotografier, og hvordan kan fotografier fungere som forelegg for bildeproduksjon?

Kurset har en praktisk tilnærming, og frihåndstegning, diskusjoner og presentasjoner blir viktige bestanddeler av undervisningen. Kurset gir også introduksjoner til relevante kunstnerskap, som blant annet diskuterer representasjon av arkitektur og fotografi som forelegg for bildeproduksjon.

Læringsutbytte

Ved gjennomført studium skal studenten:
- ha styrket sine kunnskaper om arkitekturrepresentasjon.
- ha kjennskap til og erfaring med bildeanalyse.
- ha utviklet sine ferdigheter i å tegne på frihånd.
- ha utviklet seg i å beskrive og diskutere egne og andres arbeider/prosess.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kursdagenes innhold spenner fra praktisk arbeid med tegning til forelesninger, atelierbesøk, film, diskusjoner, studentpresentasjoner og arbeid med egendefinert prosjekt.

Oppmøte påkrevdKommentar
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:
Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Individuell veiledning
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Aktivitet:Individuell veiledning

Start semester

Hjemmet: Innsidens betydninger og virkninger

Full course name in English: 
Home: Agencies of Domesticity
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 306
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Emneansvarlig
Léa-Catherine Szacka
Mathilde Simonsen Dahl
Forkunnskapskrav

Kurset er åpent for alle studenter på masterprogrammet.

Om emnet

Hvordan endres våre forståelser av ”hjemmet” i en situasjon preget av global migrasjon? I forbindelse med temaet “After Belonging: in Transit” lansert av kuratorene for Oslo Arkitekturtriennale 2016 retter dette kurset oppmerksomheten mot ”hjem” som forestilling og rom, og ser nærmere på mulige arkitektoniske problemstillinger og innovative potensialer. Samtidig som kurset på denne måten reiser aktuelle problemstillinger knyttet til samtidige situasjoner og utfordringer, vil det også sette diskusjonen i et historisk relieff gjennom å undersøke oppfatningen av ”hjem” og innside som politisk og arkitektonisk spenningsfelt.
Fra å være knyttet til ”opplevelsen av selvets indre natur og subjektivitet” i Renessansen til å endre betydning til "statlig territorium" på 17-hundretallet, ble interiør i betydning ”innsiden av bygninger” scene for politiske diskusjoner knyttet til temaer som klasse- og kjønnskamp, massekonsum og massemedier i det 19. og 20. århundre. Ved århundreskiftet ble borgernes private liv skildret i litterær og visuell kunst som beskrev byene fra innsiden, der byen og den hjemlige sfære fremtrådte i gjensidige tilflukt/avhengighetsforhold. Disse beskrivelsene tøyde grensene mellom privat og offentlig og krevde nye forståelser av forholdet mellom borgerne og det urbane rom.
Gjennom å trekke opp slike historiske perspektiver, reiser dette kurset spørsmål knyttet til grensen mellom det private og offentlige, urbane og hjemlige sfære. Med særlig henblikk på sammenheng mellom objekt og rom, farge- og materialbruk og ornamentikk vil vi også se på interiør som scene for arkitektonisk eksperimentering, som flersensorisk uttrykk, bygget struktur og som bilder, i sammenheng med utstillinger, scenografier og i litteratur.

Læringsutbytte

Kursers mål er tosidig: Det første er å trekke opp den historiske og teoretiske rammen for endringen av ideen om hjemmet og ”innside” siden Renessansen. Disse forståelsene vil settes i relief til videre utforsking av hvordan ideen om hjemmesfæren kan sies å endre seg i forbindelse med dagens global migrasjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, lese- og filmseminarer, skriftlige oppgaver og diskusjoner i plenum. Hvert seminar inkluderer forelesning og presentasjon i sammenheng med tekstgjennomgåelser. Ettermiddagene settes av til å se aktuelle filmer eller ekskusjoner relevante for seminarets tematikk.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar
Vurderinger:
Kommentar:
AktivitetKommentar
GruppearbeidStudentene vil arbeide i grupper satt sammen av 2-3 studenter. Oppgaven gis ved semesterstart.
Evaueringen vil være på bakgrunn av studentenes deltagelse i seminarene og den avsluttende gjennomgangen samt gruppearbeidet levert på slutten av semesteret. Kurset bedømmes bestått/ikke bestått ihht. Forskrift om masterstudiene ved AHO §6-14.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Studentene vil arbeide i grupper satt sammen av 2-3 studenter. Oppgaven gis ved semesterstart.
Aktivitet:
Kommentar:Evaueringen vil være på bakgrunn av studentenes deltagelse i seminarene og den avsluttende gjennomgangen samt gruppearbeidet levert på slutten av semesteret. Kurset bedømmes bestått/ikke bestått ihht. Forskrift om masterstudiene ved AHO §6-14.

Sider