2015 Høst

Interaction Design 1 - Tangible Interactions - launches students into the world of interaction design by focusing on core skills and materials used in designing physical and digital interactions.
The course embraces and explores the creative opportunities made possible by recent developments in physical computing, sensor technologies and mobile devices, to consider physical everyday objects (embedded with switches, sensors and microcontrollers) as augmented interfaces for controlling digitally mediated experiences.
We focus on how humans interact with such objects and materials, and how their functionality, meaning and usage can be extended. The course provides students with the possibility to take part in an exploration of new social interaction patterns, to conceptualise and design demonstrators and working prototypes that address a unique set of design problems.
This is a practice-led course, and will also provide students with a broad toolset of skills and techniques relevant across the board in interaction design, starting with a series of short workshops dealing with a range of physical interaction technologies and approaches that lead into larger projects.
The practical aspects of the course will be complemented by a series of lectures and talks by a range of practitioners and specialists in the field. Course tasks will focus on specific areas of application for tangible interaction; in previous years this has included museum exhibits, toys and musical installations.
Most students will then proceed to Interaction Design 2, where the skills learnt here will be applied to information and data analysis and presentation, using other interactive and audiovisual platforms – for example public multitouch screens, ubiquitous and mobile devices.

The Arctic is changing, not only in terms of climate and environment, but also in terms of demography and urbanism. These changes have lead to intense debates and extensive research. Through the research project Future North (www.futurenorth.no) along with a series of studios, the Institute of Urbanism and Landscape has investigated the urban landscapes and the development in a variety of Arctic cities, demonstrating that there is not one standard model for Arctic Urbanism. The studio stresses the fact that contemporary changes in Arctic cities are not necessarily connected to resource exploration and exploitation, but also to a general socital change. The studio challenges conceptions of Arctic communities as non-urban, and concepts of urbanity in the Arctic as largely imported from other regions. Most recent attempts to develop specific approaches to Urban Design have essentialized landscape relations in design, focused narrowly on mitigation of local climate or reduced urbanity to an engineering issue.

This studio will explore the specific urban landscape of Longyearbyen in the archipelago of Svalbard in the Arctic Ocean. The community have undergone a rapid development, possibly facing even more dramatic changes in years ahead. A main issue for the arctic communities is the development of social, economic and environmental sustainability, so also Longyearbyen. This studio focuses on a wide range of issues, however, not to separate them, but rather to capture the complexity of the real and site-specific, treating them as complementary and entangled. What kind of urban design strategies, projects and landscape interventions will benefit Longyearbyen in order for it to become a more liveable, sustainable and enjoyable artic city?

The studios will develop sets of strong, but complementary logics of urban design that focus on a wide range of issues: social, cultural, infrastructural, ecological, etc. It is the complementarity of these approaches that first and foremost promises sustainability in the future thinking of cities in the arctic.
A mapping of potentials and ressources but also of the challenges and needs in Longyearbyen will form the basis for programming the design exercise.
Specific issues to be addressed may include: the development of a new port, the phase out of coal mining, the location and design of new residences, strategies for long-term sustainable urban development with a focus on inclusive (universally designed) urban social space, the development of tourism infrastructure, as well as the facilitation and redevelopment of new social, commercial and retail services.

In collaboration with local actors, students from AHO and the Tromsø Academy of Landscape and Territorial Studies will propose projects, strategic urban designs, and landscape interventions in and around the city of Longyearbyen. Students will have the opportunity to individually develop their own project, based on the collective mapping conducted by the two studios. This open process includes a step-by-step development of ideas, programmes, strategies and designs, guided by the studio teachers.
Teachers and researchers in the Future North research project and researchers at the University of Tromsø will contribute to the studio.

Studioet tilbyr spennende og fremtidsrettede design-prosjekter med vekt på computational design. Målet er å ta opp samfunnsmessige og miljømessige dynamikker gjennom arkitektonisk utforming.

Studioet søker å addressere lokalt spesifikke forhold og omstendigheter, og samfunnsmessige og miljømessige endringer som krever arkitektoniske svar som ikke er del av den nåværende kanon og som går utover dagens praksis.

Høstsemesteret 2015 vil fokusere på lokalt spesifike romlige kvaliteter, programmatiske- (bruker-relaterte) og miljø-kriterier som hoved-input i designprosessen.
Studentene vil arbeide individuelt eller i små grupper.

Fase 01:

Fase 01 vil starte med utformingen av en mindre bygning ved foten av Pyreneene. Utformingen krever en integrert tilnærming til romlig organisasjon, strukturell artikulasjon og miljømessig ytelse der bygningens kledning er det primære element. Fase 01 består av en seks ukers designfase for denne mindre bygningen. Denne fasen er integrert med studioets intensive fordypningskurs der studentene lærer og videreutvikler ferdigheter i computational design.

Fase 02:
Fase 02 består av to spor som elevene kan velge fra.

Spor 01 (anbefales for studenter som tar kurset for første gang) vil fokusere på en detaljert utvikling av småskala-bygningen designet i fase 01 og utarbeidelse av fabrikasjons- og konstruksjons dokumenter med vekt på computerstyrt produksjon.

Spor 02 (anbefales for studenter som har deltatt ved studioet tidligere) vil fokusere på å tilpasse og utvikle designtilnærmingen mot performative fasader for et middels til stort bygningsprosjekt i Oslo, med sikte på en helhetlig organisering av en bygning basert på elementet som deler eksteriør fra interiør.

Studioet forfølger ikke en forutinntatt kunstnerisk tilnærming basert på en gitt estetikk eller et fastsatt sett av prosesser. I stedet oppfordres og støttes studentene til å utvikle sin egen kunstneriske tilnærming og posisjon. Ved å gjøre dette forfølger studioet designprosesser fra hvilke arkitektonisk uttrykk dannes og videreutvikles og fremhever design av prosesser hvorfra individuell kunstnerisk posisjon kan oppstå.
Det å unngå en forutinntatt kunstnerisk tilnærming er relatert til studioets tematiske agenda for å utvikle det lokalt spesifikke og arkitektur som er integrert i sin kontekst basert på nedtoning av det idiosynkratiske objekt og i stedet komplekse relasjoner og arkitektur / miljø interaksjoner.

For å sikre den praksis-orienterte vektlegging vil studioet fortsette å samarbeide med ledende arkitekt- og ingeniørpraksis, industri, nyskapende ekspertgrupper og forskningsmiljøer, og fremragende arkitekturskoler.

Studio B3 fortsetter å søke mot en arkitekturforståelse som bevisst etablerer et bærekraftig forhold mellom Natur og Kultur og der den erfaring, oppdagelse og nytenking som de seks siste "Det nye kollektiv" kursene har oppnådd, aktivt vil bli brukt og videreutviklet.
Det nye forholdet mellom Natur og Kultur som studio B3 søker mot, er en videre forståelse, utvikling og oppdagelse av arkitekturens grunnleggende egenskaper der rommet og dets spesifikke egenart som arkitektur både skal oppdages og formes.
For å nærme oss dette nye samspillet vil kursene innledningsvis trenge dypere inn i de sosiale/kulturelle forandringer og utfordringer som kjennetegner vår tid, og hvordan disse forandringer på ulike måter har påvirket vårt forhold til det arkitektoniske rom og bruken av det.
Levemåter/grensen mellom det private og det offentlige, det lokale og det globale vil bli debattert for å demed å skape et innhold der individet igjen inntar en bevissthet til arkitektur og en klar holdning til natur.

Det nye kollektivet: Hagen (høst 2015)
Hver student skal definere og argumentere for sine egne programintensjoner, og det vil bli lagt vekt på hvordan disse intensjoner arkitektonisk når programmets visjoner i forhold til ideen om det nye kollektive. Oppgaven er å tilvirke et ønsket forhold mellom; et sosialt konstrukt, et bygget konstrukt, og et omgivelse/milieu.
Semesterets utfordring er å forløse “hagen” som et unikt romlig bindeledd mellom natur og kultur, et rom som med sine duellerende egenskaper - mental/fysisk aktivitet og hvile - kan innby til en “skapende vilje”, det nye kollektiv. Det essensielle spørsmål som gjenstår: hvor finnes hagen i dag?