fbpx 2024 Høst | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2024 Høst

40 132 GK3/4 Konstruksjoner

Emnenavn på English: 
Semester 3/4 Structures
Studiepoeng: 
12
Emnekode: 
40 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
2025 Vår
Eksamenssemester: 
2025 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Solveig Sandness
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om konstruktive elementer og de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen. Hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, samt likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker og avsluttes med en skriftlig eksamen i vårsemesteret som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter: 

Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive elementers virkemåte, samt konstruktive systemers formgivning, virkemåte og detaljering. De skal skjønne forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Studentene skal også kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.

Generell kompetanse:

Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker, en om konstruksjoners virkemåte og statikk og en om byggeteknikk. I tillegg blir det forelesninger som illustrerer hvordan teorien gir seg utslag i praksis, vist gjennom et utvalgte arkitektoniske referanseprosjekter. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i øvingsoppgaver og i prosjektoppgavene til tilhørende emner, GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.

Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kursene GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.

Andre lærekrefter ved kurset vil være Audun Fossum.

Pensum

Klikk her for pensumliste i Leganto.

Obligatorisk pensum

Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);

The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.

 

Anbefalt litteratur

Konstruksjon og byggteknologi

Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.

Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.

Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.

Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.

[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.

Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.

Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.

Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.

Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.

Berlin: Ernst & Son.

Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition  Oxford: Butterworth Architecture.

Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.

Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).

Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.

Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.

Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.

Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.

Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.

 

Arkitektur og konstruksjon

Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.

Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.

Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.

Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.

Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.

Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.

Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.

Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.

Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.

Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.

Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.

Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.

Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.

Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.

Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.

Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.

Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.

Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.

Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.

Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.

Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FEmnet, som i hovedsak består av forelesninger, går over 2 semestre og avsluttes med 5 timers skriftlig eksamen i vårsemesteret. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver og eneste tillatte hjelpemidler er kalkulator og gradskive.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Emnet, som i hovedsak består av forelesninger, går over 2 semestre og avsluttes med 5 timers skriftlig eksamen i vårsemesteret. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver og eneste tillatte hjelpemidler er kalkulator og gradskive.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
GruppearbeidDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.

80 131 GK3 Arkitekturhistorie 2

Emnenavn på English: 
GK3 Arkitekturhistorie 2
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 131
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på GK2 Arkitekturhistorie 1.

Om emnet

Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.

Læringsutbytte

Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er strukturert som en rekke forelesninger. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene.

Pensum

Obligatorisk pensum:

William Curtis, Modern architecture since 1900, London: Phaidon 1996.

Tilleggstekster til hver forelesning vil legges på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
ForelesningerDet forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.

40 130 GK3 Bybolig

Emnenavn på English: 
Semester 3 Urban residence
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
40 130
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Espen Surnevik
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Om emnet

Andre året, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten og en bolig. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av en egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK3-oppgavene omhandler utvikling av byboligtypologier der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om boligtypologier (boligplaner, bygningsorganisering, sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i boligarkitektur)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks tildelt boligoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

På andreåret arbeider studentene med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgjengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

I veiledningssituasjoner legges det også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Midtgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Undervisning gis i form av forelesninger, ekskursjon, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. I GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det i GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer og fysisk tilstedeværelse på skolen. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til innlevering av oppgaver, distribusjon av oppgaver mm. Outlook brukes som en interaktiv semesterkalender.

Øvrig lærerkrefter: 

  • Hans Bjørn Holther
  • Anna Zeuthen Andersen
  • Hanna Birkeland Bergh
  • Atle Leira
  • Kathrine Næss
Pensum

Kurset har ikke et obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk. Litteraturliste ligger i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttProsjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English: 
Introduction to Architecture
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 110
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
60
Emneansvarlig
Anna Røtnes
Christine Petersen
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiet i arkitektur ved AHO. Semesteret er organisert omkring flere ulike prosjekter som utgjør hoveddelen av kurset. Undervisningen er delt inn i tre hovedkomponenter; studio, analog tegning og digital tegning. Semesteret innledes med en konseptuell arkitekturoppgave parallelt med en introduksjon til analog tegning. Deretter følger en oppgave der studentene gjennomfører et prosjekt fra idé til realisering gjennom bygging i skala 1:1. Semesterets siste oppgave er basert på analyse gjennom analog og digital tegning. 

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

 

Læringsutbytte

Studenten skal få kunnskap:

  • om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
  • om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes 
  • om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
  • om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden gjennom befaringer og analytiske studier
  • om grunnleggende bærekraftsaspekter som berører arkitekturfaget, som varighet, kvalitet og ressursbruk

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat. 
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal kunne bygge i flere skalaer, fra skalamodeller til romlig installasjon i 1:1.
  • Studenten skal beherske AHOs verksted.
  • Studenten skal kjenne til og kunne benytte de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv.  hvor parallellperspektiv inngår.
  • Studenten skal kjenne til og kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
  • Studenten skal kjenne og beherske digitale tegneprogrammer på et grunnleggende nivå.
  • Studenten skal arbeide med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.

Generell kompetanse:

  • Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal forstå og forholde seg til bærekraft som en integrert del av konseptutvikling og prosjektering.
  • Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid.

Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

 

Pensum

Klikk her for litteraturliste i Leganto.

Anbefalt litteratur: 

Anne Beim: Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching: Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes: Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz: Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen: Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttPortfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttSemesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Portfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Semesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.

Start semester

VALG3 Valgemne GK3 Design

Emnenavn på English: 
Valgemne GK3 Design
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
VALG3
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

70 153 GK5 Designforskning

Emnenavn på English: 
Design Forskning
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 153
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 142 GK4 Designteori 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Gjennom studentenes arbeid med egen tekst gir kurset et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være og hvordan den er relevant for praksis. Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir tatt opp for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Studentene skal utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur. Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere over og kommunisere eget virke og eget fag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget, samt sentrale personer, tekster, designarbeider og designere. 
  • Studentene skal utvikle en kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og andre relevante kunnskapsfelt.

FERDIGHETER

  • Studentene skal utvikle forståelse for egen posisjon i designfeltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
  • Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt og ukjente aktører. 
  • Studentene skal lære å bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
  • Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
  • Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne dem på bakgrunn av problemstillinger i eget felt.

 

GENERELL KOMPETANSE

  • Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
  • Studentene skal – gjennom oppgaver og diskusjoner – ha vist evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere ulike temaer innen design.
  • Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å utvikle en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Arbeid med egen tekst, forberedende lesing, forelesninger med oppfølgende oppgaver oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner og korte presentasjoner.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Prosjektoppgave (i form av abstract og vitenskapelig essay) som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en litteraturliste i Leganto, tilgjengelig på Moodle. Studentene kan også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil bli gjort tilgjengelig på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
AktivitetKommentar
Skriftlige oppgaverDet forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
OppmøteDet forventes oppmøte til alle kursets timer.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:Det forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte til alle kursets timer.

70 133 Å utforske design gjennom tjeneste

Emnenavn på English: 
Å utforske design gjennom tjeneste
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 133
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Andrea Caroline Plesner
Forkunnskapskrav

Gjennomført:

70 111 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Å utforske design gjennom interaksjon

Om emnet

Kurset vil utforske tilnærminger og metoder innen design. Vi bruker design for tjenester som linse for denne utforskningen.

Gjennom en serie korte, intense moduler introduseres studentene for mange av de viktigste tilnærmingene, metodene, rammeverket og kunnskapen som brukes i utformingen av tjenester. Kurset gir også rom for studentenes egen analyse av hva tjenester er, samt refleksjon over deres spirende tilnærming til design. En målsetting for kurset er å tilrettelegge for at studentene utvikler begeistring for tjenestedesignprosessen og utførelsen av denne. Samtidig vil man sikre at konteksten ikke blir for kompleks og dermed for overveldende. Gjennom kurset understrekes viktigheten av en brukerfokusert tilnærming til design for tjenester.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Kurset skal gi studentene forståelse for:

  • Hva tjenester er og hvorfor de er viktige.
  • Designernes rolle i utviklingen av tjenester

En introduksjon til hovedfasene og verktøyene i tjenestedesignprosessen, inkludert:

  • Brukerrettet innsiktsarbeide og etnografi
  • Kundereisen og kontaktpunkter (touchpoints)
  • Hvordan gå fra nøkkelinnsikt til idégenerering.
  • Tjenesteprototyping
  • Tjenestebevis

Utvikle ferdigheter og kunnskap innen:

• Visualisering

• Tilrettelegging

• Co-design

Kurset vil også introdusere en rekke tjenestedesignmetoder med spesielt fokus på AT ONE-metoden (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

Ferdigheter:

Studentene skal etter endt kurs:

  • Kunne identifisere fremtidige tjenestemuligheter samtidig som de er i stand til å svare på kundenes behov
  • Arbeide med særegenhetene ved å designe for tjenester:
  • Designe med tid
  • Designe for opplevelse
  • Designe for verdi i bruk
  • Kunne identifisere brukergrupper, samt ha lært brukerorienterte tilnærminger for å engasjere seg med disse gruppene.

 Være i stand til å visualisere og kommunisere:

  • eksisterende kundeopplevelser av tjenester.
  • potensielle tjenester
  • anslåtte erfaringer med nye tjenester

Vite hvordan man:

  • Bygger og tester tjenesteprototyper
  • Planlegger og tilrettelegger workshops

Kunne artikulere og reflektere over forskjellen mellom designtilnærming som helhet og de spesifikke metodene knyttet til disiplinære tradisjoner.

 

Generell kompetanse

Studentene skal lære de generelle prinsippene, kunnskapen og ferdighetene om hvordan man jobber med eksisterende tjenester og inkrementelle forbedringer av eksisterende tjenester, hvordan man jobber med brukere, hvordan man jobber i et designteam, hvordan man designer nye tjenester, hvordan man jobber samskapende, samt hvordan men tester og prototyper for tjenesteutvikling. Studentene vil også bli oppmuntret til kritisk refleksjon over metodene for tjenestedesign og begrensninger i slike tilnærminger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil være studiobasert med en balansert blanding av aktiviteter i og utenfor campus. Studentene vil hovedsakelig jobbe i team (en kjernekompetanse innen tjenestedesign), men sammensetningen av disse teamene vil endres gjennom semesteret.

Kurset undervises gjennom forelesninger, introduksjon til teori, workshops, ekskursjoner, besøk til tjenestedesignbyråer og offentlige SD-avdelinger, gruppeveiledning og coaching. Det vil være presentasjoner av arbeid etter hver modul. Studentene vil få karakterer basert på arbeidsinnsats, prosess, fremdrift, tilstedeværelse på skolen og på deres evne til å svare på designbrief demonstrert i deres presenterte arbeid.

Lærere på kurset:

Andrea Plesner, Ted matthews, Maria Hartman, Josina Vink, Diogo Valeria.

Pensum

Kurset vil tilby et kompendium med obligatorisk litteratur, sammen med en anbefalt pensumliste.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er; arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er; arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
AktivitetKommentar
OppmøteStudenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.

Start semester

70 154 Designfordypning 1: Industridesign

Emnenavn på English: 
Designfordypning 1: Industridesign
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 154
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Mikkel Sommerschield Jøraandstad
Forkunnskapskrav

Åpent for alle studenter på tredje år design. Gjennomført og bestått alle emner i de 4 foregående grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Kurset er for studenter som ønsker å fordype seg i industridesign videre i studiet. Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta kurset «GK6 Design fordypning 2: Industridesign» senere i tredje studieår.

Om emnet

Kurset er det første spesialiserende semesteret mot en master i industridesign. Det legges vekt på å opparbeide gode operative ferdigheter som er grunnleggende for å bli en dyktig industridesigner. I kurset opparbeides ferdighetene for å kunne utvikle relevante og bærekraftige produktløsninger som er attraktive for målgruppen i både form, funksjon og utseende. Det er fokus på å opparbeide en empatisk tilnærming til brukeren gjennom teknikker for brukerinnsikt og inkluderende design. Ferdighetene komplementers med dypere kunnskap innen bærekraft, materialteknologi og designprosess og kreative teknikker.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

  • Kunnskap om produktsemantikk, vokabular og hvordan implementere dette i en formgivningsprosess.
  • Grunnleggende kunnskap om interaksjon i produkter, fra produktets fysiske interaksjon til integrerte interaktive flater, og skal kunne prioritere mellom ulike løsninger i produktutviklings prosessen.
  • Kunnskap om merkevare, hvordan de er bygget opp og hvordan merkevaren kan implementeres fysiske produkter.
  • Kunnskap om bruk av 3D verktøy, mot produksjon og tekniske spesifikasjoner. 
  • Grunnleggende forståelse av design for en sirkulær økonomi som et basalt bærekrafts perspektiv
  • Kunnskap om sammenheng mellom formgivning, materiale og prosess i utvalgte material kvaliteter

Ferdigheter:

Studentene skal kunne:

  • Skal mestre form konstruksjon i SolidWorks og kunne benytte programmet til, styrkeberegninger, simuleringer, visuell teknisk fremstilling og produksjonsgrunnlag.
  • Veksle mellom analoge og digitale 2D og 3D teknikker i designprosessen, og ha opparbeidet en formmessig forståelse og erfaring i hvordan de ulike teknikkene tilfører verdi i egen produktutvikling.
  • Ha opparbeidet en form og estetisk sensibilitet gjennom arbeid i tegning og materialer og ha erfaring med form og materialprosessen, slik at studenten evner å formgi målrettet for å oppnå et ønsket uttrykk.
  • Studenten skal kunne utforme produkter med økt/høyere kompleksitet enten i form av produksjon, teknologi eller brukerkrav.

Generell kompetanse:

  • Kunne kombinere metoder og verktøy i helhetlige design prosjekter
  • Beskrive, kommunisere og overlevere prosjekter på en profesjonell måte

Å få erfaring med å samarbeide med næringsliv og profesjonelle aktører i bransjen og kjenne til noen av de metodene, og ressursene som brukes profesjonelt i dag.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen bygges opp med forelesninger, workshops, øvelsesmoduler med fokus på ferdigheter og prosjektbaserte moduler med fokus på designprosess og resultat. I flere prosjekt samarbeider vi med eksterne aktører rundt aktuelle problemstillinger.

Kompleksiteten øker i dette semesteret, der prosjektene går dypere i brukerforståelsen., stiller større krav til funksjonalitet og bærekraft og også omhandler produktsemantikk, merkevare, interaktive produkter.

Modellarbeid i ulike materialer og bruk av verkstedet er en viktig del av arbeidet i kurset og innleveringene.

Noe gruppearbeid men med hovedvekt på individuelle prosjekter.  

Det vil bli kurset i SolidWorks.

Ekskursjon

Det vil bli oppgitt i løpet av kurset om det blir ekskursjon. For studenter som ikke kan delta, vil det bli lagd en alternativ oppgave.

Lærere på kurset:

Modul 1: Mikkel Jøraandstad

Modul 2: Harald Skulberg

Pensum

Litteraturliste er tilgjengelig i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FKurset er lagt opp med • 3-5 moduler av ulik varighet. • Forelesninger og seminarer • Øvelser på metoder og verktøy Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et veiet gjennomsnitt av modulene. Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset. Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen. Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon. For å få semesterkarakter må sluttleveranse av alle små og store moduler være innlevert, samt man må ha vært til stede på alle delgjennomganger og presentasjoner. Ved stort fravær kreves også designdagbok som kan dokumentere prosess og progresjon, slik at tilstrekkelig evalueringsgrunnlag foreligger.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset er lagt opp med • 3-5 moduler av ulik varighet. • Forelesninger og seminarer • Øvelser på metoder og verktøy Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et veiet gjennomsnitt av modulene. Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset. Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen. Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon. For å få semesterkarakter må sluttleveranse av alle små og store moduler være innlevert, samt man må ha vært til stede på alle delgjennomganger og presentasjoner. Ved stort fravær kreves også designdagbok som kan dokumentere prosess og progresjon, slik at tilstrekkelig evalueringsgrunnlag foreligger.
AktivitetKommentar
OppmøteKurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.

Start semester

70 155 Designfordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign

Emnenavn på English: 
Designfordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 155
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
30
Emneansvarlig
Synne G Frydenberg
Forkunnskapskrav

Åpent for alle studenter på tredje år design. Gjennomført og bestått alle emner i de 4 foregående grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Kurset er for studenter som ønsker å fordype seg i interaksjons- og tjenestedesign videre i studiet. Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta kurset «GK6 Design fordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign» senere i tredje studieår.

Om emnet

‘GK5: Design fordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign’ er et kurs for studenter som ønsker å fordype seg i interaksjons- og/eller tjenestedesign senere i studiet. Kurset har et overordnet fokus på brukeropplevelse og helhetlige digitale tjenester. Kurset bygger videre på ferdigheter studentene har utviklet i de to første studieårene og setter disse i sammenheng med design for digitale tjenester. Gjennom kurset vil studentene videreutvikle kompetanse innen tema som: design for opplevelse; kommunikasjon og visualisering; kreativitet og konseptutvikling, brukerinnsikt; iterativ metode; og verktøy og metoder for brukersentrert design metodikk. Kurset vil også introdusere nye tema og metoder fra interaksjons- og tjenestedesign som går i dybden tema, tilnærminger og metoder som brukes innen fagfeltet i dag. Gjennom kurset vil studentene også utvikle kompetanse på å selv kombinere metoder og verktøy i helhetlige design-prosjekter med partnere fra bransje og industri. 

Kurset er organisert i to deler. Første del består av en serie med moduler hvor studentene går i dybden på sentrale tema innen interaksjons- og tjenestedesign. I disse modulene vil studentene utvikle sine ferdigheter og kunnskap gjennom forelesninger, metode- og verktøy-øvelser og mini-prosjekter. Modulene vil undervises av forskjellige interne og eksterne fageksperter og dekke felt som iterativ prototyping, backstage-utfordringer, design systemer, design med informasjon og data, og samskapning og co-design.

I kursets andre del vil studentene jobbe opp mot utvalgte design-miljøer og samarbeids-bedrifter for å utvikle helhetlige digitale tjeneste-prosjekter. Her vil studentene få øvelse i å kombinere metoder og verktøy, og få innblikk i hvordan det er å jobbe som designere i bransjen. Gjennom dette vil studentene også få erfaring med de systemene, ressursene og metodene som brukes profesjonelt i dag. I denne delen av kurset vil det være et særlig fokus på profesjonalitet og selvstendighet. Gjennom dette prosjektet vil studentene også få øvelse i å beskrive, kommunisere og overlevere sine prosjekter på en profesjonell måte.

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Gi studenten en forståelse av sammenhenger mellom interaksjons- og tjenestedesign
  • Gi bredere innsikt i metoder, ferdigheter og teorier som er særlig relevante innen interaksjons- og tjenestedesignfeltet i dag
  • Kjenne til utfordringer og muligheter ved å utvikle helhetlige digitale tjenester

 

Ferdigheter:

  • Kunne anvende verktøy og metoder for brukersentrert design metodikk innen utvikling av helhetlige digitale tjenester
  • Forstå og anvende metoder og verktøy for kommunikasjon og visualisering som en integrert del av en designprosess innen interaksjons- og tjenestedesign
  • Utvikle ferdigheter innen kreative metoder og konseptutvikling for design av helhetlige digitale tjenester
  • Kunne organisere og bruke iterative designmetode for brukerinnsikt, utvikling, prototyping og testing.
  • Forstå hvordan design systemer og retningslinjer kan brukes i en profesjonell design-prosess.

Generell kompetanse: 

  • Kunne kombinere metoder og verktøy i helhetlige design-prosjekter
  • Beskrive, kommunisere og overlevere prosjekter på en profesjonell måte
  • Å få erfaring med å samarbeide med designere i bransjen og få kjenne til noen av de systemene, ressursene og metodene som brukes profesjonelt i dag.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Del 1 vil bli undervist gjennom:

  • Moduler på 1-2 uker
  • Forelesninger og seminarer
  • Øvelser på metoder og verktøy

 

Del 2 vil bli undervist gjennom:

  • Utvikling av et helhetlig design-prosjekt gjennom sammen med eksterne partnere
  • Veiledning tilpasset prosjektet
  • Øvelser i presentasjon og kommunikasjon
  • Diskusjoner og refleksjoner rundt metodebruk i prosjektutvikling

Lærere på kurset:

Tjeneste: Kajsa Misvær Kistorp, Camilla Monrad Krohn

Interaksjon: Elias Olderbakk, Erlend Grimeland, Diogo Valerio

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FStudentene vurderes helhetlig ut fra prosess, samarbeid, progresjon, resultater og presentasjon/kommunikasjon gjennom kurset. Grunnlag for vurdering er vurderingsmappe for modulene og den avsluttende prosjektoppgaven. Samtlige moduler, samt hovedprosjekt må være gjennomført og bestått for å bestå kurset. Studentene vurderes på prosess, resultat og presentasjon/kommunikasjon. Hva som vektlegges i hver modul avhenger av modulens/prosjektets forventet læringsutbyttet. Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Studentene vurderes helhetlig ut fra prosess, samarbeid, progresjon, resultater og presentasjon/kommunikasjon gjennom kurset. Grunnlag for vurdering er vurderingsmappe for modulene og den avsluttende prosjektoppgaven. Samtlige moduler, samt hovedprosjekt må være gjennomført og bestått for å bestå kurset. Studentene vurderes på prosess, resultat og presentasjon/kommunikasjon. Hva som vektlegges i hver modul avhenger av modulens/prosjektets forventet læringsutbyttet. Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i kurset.
AktivitetKommentar
OppmøteDet kreves deltakelse og fullføring av samtlige moduler og gjennomføring av hovedprosjekt. Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det kreves deltakelse og fullføring av samtlige moduler og gjennomføring av hovedprosjekt. Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.

Sider