2021 Høst

Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, men samtidig en bolig hvor man selv kan bo. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK3-oppgavene omhandler utvikling av bybolig-typologer der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygnings fysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.  

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver

Kurset diskuterer rurale problemstillinger og studerer de romlige konsekvensene – bosettingsstruktur, sted, by, bygninger – av norsk fiskerinæring. Vi kartlegger bosettingsstrukturen i dag, (synkront) og historisk (diakront). Spesielt er vi interessert i hvordan norske fiskevær kan fornyes ved hjelp av teknologi i den moderne flåten, i videreforedling på land og ved hjelp av ny bosetting som utforsker en moderne rural livsform.

Studien har i tidligere kurs vært gjennomført i de sentrale områdene for vinterskreifiske; Senja, Lofoten, Vesterålen. Deler av disse studiene er tilgjengelige på www.coastalmapping.no og en utstilling er vist i AHO-galleriet i januar, februar og mars 2021.

Høsten 2020 startet vi studier av fiskevær på Finnmarkskysten og denne studien fortsetter høsten 2021.

Som i de foregående kursene legges det vekt på å beskrive situasjonen i dag og diskutere utviklingsmuligheter. Tilgjengelig statistikk og visuelt materiale bearbeides ved hjelp av GIS, kartframstillinger og andre teknikker.

Høsten 2021 er det sjette fordypningskurset som tar for seg romlige konsekvenser av norsk fiskerinæring på land. Målet med arbeidet er nå å lage en ny utstilling basert på Finnmarksstudiene og samle materialet til en bokutgivelse.

Dersom Korona-situasjonen tillater det vil kurset gjennomføre en ekskursjon til Finnmarkskysten.

Supplerende opplysninger

Det er ulike innfallsvinkler til dette kurset:

Høsten 2019 ga Karl Otto Ellefsen sammen med Tarald Lundevall ut boka «North Atlantic Coast - A Monography of Place» på PAX forlag. Boka diskuterer konsekvensene av norsk fiskerinæring på land – i dette tilfelle torskefiskeriene – hvordan næringa formgir og endrer steder og hvordan den endrer bosettingsmønsteret.

Nær all arkitektur- og urbanismeinteresse har i flere tiår nå vært rettet mot byen. Dette har ført til at endringer på landsbygda i liten grad har vært observert. AHOs arbeider med den nord-norske kysten kan ses som en del av det som internasjonalt kalles «rural studies». Et annet AHO prosjekt som AHO gjennomfører sammen med   CAFA (Central Academy of Fine Arts, Beijing) er forskningsprosjektet Urbanisation of Rural China/Countryside Construction.

UL arbeider med å raffinere bruke av GIS verktøy både til romlige diskusjoner av bosettingsmønster, næringsaktivitet og kulturelle forhold. Samtidig er intensjonen nå å ta opp igjen våre morfologiske studier fra 1980 og 1990 tallet og bruke GIS verktøy i disse studiene.

The In Transit Studio

The In Transit Studio aims at preparing students to conduct their architectural investigations through engaging in current, complex societal topics. Students will develop their design skills by studying and proposing site-specific solutions at a detailed architectonic and neighborhood scale. Through practice-based research, the In Transit Studio aims at developing a deeper understanding of the fundamentals of architecture and to (re-) discover the role of the architect as a societal agent of change.

In the Fall 2021 semester, the studio will collaborate with the Oslo Architecture Triennale 2022 (OAT) team and contribute to knowledge production leading up to and potentially presented as part of the official program in different formats.

THE NEIGHBORHOOD PROJECT

Neighborhoods – whether in Greenwich Village, Vallingby, or Djakarta – are the foundation for neighborliness, the greatest virtue in the repertoire of urban citizenship, the core of global civility. That these bonds are produced even under the worst physical adversities is a testament to their abiding importance. The struggle for neighborhoods, though, is in finding the means to be non-exclusionary. -  Michael Sorkin, All over the Map (2011:386)

The neighborhood as urban social and formal organization supporting a varied, safe, and active existence, plays an important role in our everyday life. The ongoing pandemic has contributed to a new appreciation for the neighborhood as many of us now spend most of our time in our immediate surroundings, our own neighborhoods. Amplified by the consequences of the pandemic however, the reality for the many who do not have access to safe and inclusive environments is the opposite.

The city of Oslo is a patchwork of different neighborhoods with diverse histories and a varied architectural language – spanning from the 19th century apartment blocks in Frogner and Grünerløkka, the large city blocks in Iladalen, the garden cities like Actanderbyen og Ullevål hageby, the “apple orchard” districts with single family housing, to large-scale satellite towns like Stovner og Alna. The neighborhood has been celebrated in popular and scholarly literature of architecture and urbanism for many decades (Jacobs, 1984, Sorkin, 2011). However, also appropriated by different socially conservative urban development movements, especially in the UK and the US. Yet, the neighborhood approach has survived also in progressive circles – partly due to increased focus on the concept of “the local” as a sustainable way of urban life. Increasingly, the idea of the successful neighborhood manifests itself in politics and official urban development policies, the city of Oslo included.  It is also becoming a topic of exploration by leading cultural institutions and will be the thematic focus of the forthcoming Oslo Architecture Triennale 2022 (OAT). This indicates a newfound interest in the neighborhood in policy, practice and research of architecture and urbanism, to which the In Transit Studio will contribute.

A question that presents itself is then: is Oslo a city of well-functioning neighborhoods? During the pandemic, the inequality and the already existing social stigma experienced by residents of certain districts of Oslo, has been amplified by high numbers of COVID-19 infections. The spread of the virus in these districts, compared with more affluent districts of Oslo, is often the result of small and overcrowded apartments and lack of meeting places outside of people’s homes. Numbers from Oslo Municipality as of April 2021, show that districts associated with social challenges also before the pandemic, had the highest numbers of COVID cases: With this as a point of departure, one or several neighborhoods in one or more of these districts will be selected as cases for the semester assignment. The studio aims to explore the following questions: How can new ways of living and social infrastructure contribute to creating diverse, tolerant, and inclusive neighborhoods? How do we plan and facilitate for diversity and social sustainability in our neighborhoods?

Working and learning activities                                                                                                  

Through research and design, the student will develop an urban strategy and project proposal for one neighborhood, which should include one - or a set of architectural projects that addresses social challenges. You should consider the entire neighborhood as your site, and determine functions and programs needed for your project proposal. This will be based on input provided throughout the course and found through self-study, and to a large extent based on the urban profiling exercise, as detailed below:

At the beginning of the semester, the studio will study and compare the different neighborhoods by conducting urban profiling exercises. This involves both desk studies and field work. In collaboration with the Oslo Architecture Triennale 2022 (OAT), and through direct engagement with residents and organizations of the selected neighborhoods, the studio will use qualitative methods for studying and evaluating the everyday life of public spaces, buildings, and other structures in a chosen neighborhood, to uncover the causes and dynamics of social behavior (or exclusion), (lack of) diversity, and (in-) equality in the uses and access of these spaces. Part of the Oslo City Council’s strategy for developing the city, is to compensate for scarcity of land in the denser parts of the city center by making use of courtyards, rooftops, and other so-called left-over areas. Thus, a part of the assignment is to also identify appropriate sites for interventions included in the semester assignment project proposal.