2021 Høst

Start semester

70 153 GK5 Designforskning

Emnenavn på English:

Design Forskning

Studiepoeng:

Emnekode:

70 153

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2021

Emneansvarlig

Guttorm Ruud

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 142 GK4 Designteori 1

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Gjennom studentenes arbeid med egen tekst gir kurset et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være og hvordan den er relevant for praksis. Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir tatt opp for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Studentene skal utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur. Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere over og kommunisere eget virke og eget fag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget, samt sentrale personer, tekster, designarbeider og designere.
Studentene skal utvikle en kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og andre relevante kunnskapsfelt.

FERDIGHETER

Studentene skal utvikle forståelse for egen posisjon i designfeltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt og ukjente aktører.
Studentene skal lære å bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne dem på bakgrunn av problemstillinger i eget felt.

GENERELL KOMPETANSE

Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
Studentene skal – gjennom oppgaver og diskusjoner – ha vist evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere ulike temaer innen design.
Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å utvikle en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Arbeid med egen tekst, forberedende lesing, forelesninger med oppfølgende oppgaver oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner og korte presentasjoner.

Evaluering og kvalitetssikring

Prosjektoppgave (i form av abstract og vitenskapelig essay) som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en litteraturliste i Leganto, tilgjengelig på Moodle. Studentene kan også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil bli gjort tilgjengelig på Moodle.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)

Aktivitet	Kommentar
Skriftlige oppgaver	Det forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
Oppmøte	Det forventes oppmøte til alle kursets timer.

Start semester

70 111 GK1 Introduksjon til design

Emnenavn på English:

GK1 Introduksjon til design

Studiepoeng:

Emnekode:

70 111

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2021

Emneansvarlig

Vera Pahle

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet

Om emnet

Semesteret inneholder en innføring i grunnleggende kunnskap om de ulike designretningene industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Studentene blir introdusert til nye måter å lære og arbeide på - gjennom kreative prosesser og verktøy, for å tilegne seg designkunnskap. Øvelser og oppgaver i tegning, formgivning og visuell formidling flettes inn i prosjektene for å bygge en forståelse for kreative prosesser, samarbeid og kultur. Semesteret inneholder moduler som gir ny innsikt om designmetoder og kreative teknikker, og ender i et større prosjekt mot slutten av semesteret. Studentene vil gradvis øves i å ta større ansvar for egen læring. Det er lagt vekt på ulike innfallsvinkler, som alle bidrar til en bred forståelse til design. Semesteret inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller. Denne verkstedmodulen må bestås for å få lov til å bruke verkstedene gjennom studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
• Kunnskap om designretningene: industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign
• Kunnskap om kreative prosesser og verktøy
• Kunnskap om materialer, formgivning og visuell kommunikasjon
• Kunnskap om begreper og vokabular i designfaget
• Kunnskap om grunnleggende tegneteknikker

FERDIGHETER
• Kreative metoder for ideer og konseptutvikling
• Utvikle tegneferdigheter
• Verktøy- og materialforståelse fra verkstedet
• Evner til å lage prototyper og modeller
• Grunnleggende ferdigheter i relevante digitale designprogrammer
• Evner til å artikulere, reflektere og presentere designprosjekter

GENERELL KOMPETANSE
• Tilegnet seg en grunnleggende forståelse for en designprosess, bruk av relevante teknikker og verktøy, samt en estetisk bevissthet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid, individuell- og gruppevis veiledning. Semesteret inneholder en 2 ukers obligatorisk verkstedmodul. Kombinasjon av individuelt arbeid og gruppearbeid.

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste. LItteraturlisten ligger i Leganto på Moodle.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.

Start semester

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Emnenavn på English:

GK5 Identity and Servicedesign

Studiepoeng:

Emnekode:

70 152

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2021

Emneansvarlig

Claire Dennington

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 110 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Brukersentrert design

70 130 GK3 Interaktive produkter

70 141 GK4 Industridesign i kontekst

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. I løpet av semesteret skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved semesterstart. Studentene skal utarbeide en designløsning som svar på oppgaven. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelse, tjeneste og kontaktflater (touchpoints) som produkt og/eller interaksjon og visuell identitet. Prosess og metoder er vektlagt, og prosessen skal dokumenteres i en skriftlig rapport ved semesterslutt.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
Utvikling av merkevarekonsept
Utvikling av tjenestekonsept som oversetter merkevareverdiene til en relevant tjenesteopplevelse
Utvikling og formgiving av visuell identitet
Utvikling og formgiving av kundereise
Utvikling og formgiving av andre relevante kontaktflater (touchpoints)
Utvikling og formgiving av produkt og/eller interaksjon (prototype)
Grunnleggende kunnskap om AT ONE metoden for design av tjeneste (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

FERDIGHETER

Studentene skal:

kunne beskrive et eget merkevarekonsept
ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare og tjeneste
kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare og tjeneste
ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
kunne metoder for å utvikle en tjeneste og visualisere denne gjennom en tjenestereise og i forhold til ønsket opplevelse
ha kunnskap om hvordan tjenestereisen kan benyttes for å kartlegge en eksisterende kundeopplevelse og som en metodikk for å orkestrere og planlegge en ny kundeopplevelse.
kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

GENERELL KOMPETANSE
Studenten skal ha lære hvordan man utvikler merkevarer og tjenester, og hvilken rolle de har i dagens samfunn. Deretter skal studenten ha utviklet kritisk tenkning rundt et gitt tema, og beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er studiobasert med et gjennomgående hovedprosjekt i løpet av semesteret. Studentene jobber individuelt. Kurset består av forelesninger, inkludert teoriundervisning, workshops, ekskursjoner, bedriftsbesøk, samt individuell og gruppevis veiledning. Det er 2 delgjennomganger i tillegg til sluttpresentasjon inkludert rapport i kurset. Studenten må bestå samtlige gjennomganger og sluttleveranse for å få karakter.

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	2	Påkrevd	2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Sluttrapporten, presentasjon på sluttgjennomgang og bidrag til utstillingen vil samlet danne grunnlaget for karakteren.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie 2 - Nyere tid

Emnenavn på English:

GK3 Design History 2

Studiepoeng:

Emnekode:

70 132

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2021

Emneansvarlig

Steinar Killi

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 123 GK2 Kunst - og designhistorie 1

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Designhistorie 2 bygger på designhistorie 1, og omfatter en bred introduksjon til designteoretiske diskurser knyttet til vår egen samtid. Emnet innledes med ulike faghistoriske streiftog inn i hhv skrifthistorie, drakthistorie, møbelhistorie og produktdesign historie. Deretter fortsetter vi med en samtidshistorisk gjennomgang av utviklingen fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen, samt en utvikling innenfor design – og kunstfeltet fra objekt til opplevelse. Emnet avsluttes med et fokus på film, kjønn og blikk, og den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst, design og mote.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

Kunnskap om de ulike fagtradisjonene innenfor designhistorien. (Drakthistorie, møbelhistorie, skrifthistorie, industridesignhistorie og immateriell design)
Bred innsikt i sentrale filmteoretiske diskurser, og kunnskap om den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst og design.
Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER

Studentene skal lære å:

Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv
ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Lærer i kurset: Mona Pahle Bjerke fra KHIO

Kurset Designhistorie 1 er formidlet:

Gjennom forelesninger 2 – 3 timer hver mandag morgen. De tre første gangene blir digitale. Deretter holdes forelesningen i klasserommet til GK3 på AHO (A1)
Studentene skal også studere på egenhånd.
Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.
Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene.

Til begge emner hører et teoretisk pensum, der studentene leser og fremlegger alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver, som skal berike deres forståelse og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide. Hver uke fremlegger en gruppe en utvalgt tekst som er relevant for den dagens forelesning. Begge emner avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken. Det kreves av studentene at de er tilstede i undervisningen, er aktivt deltakende eller lyttende, at de fremlegger en utdelt tekstpassasje for kursleder og resten av gruppen en til to ganger i løpet av hvert semester og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist.

30 studenter fra KHIO deltar på kurset.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000.

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning)

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord)

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + ”In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	• Levere hefte • Levere et en skriftlig drøftelse (et essay) om en selvvalgt pensumstekst

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Forventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen. Det kreves at de fremlegger en utdelt tekstpassasje for kursleder og resten av gruppen èn til to ganger i løpet av semesteret og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist.

Start semester

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Emnenavn på English:

GK3 Interactive Products

Studiepoeng:

Emnekode:

70 130

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2021

Emneansvarlig

Lars Marcus Vedeler

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 110 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Brukersentrert design

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs eller tilsvarende under forkunnskapskrav.

Om emnet

‘Interaktive produkter’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensesnitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. ‘Interaktive produkter’ gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering.

Emnet har særlig fokus på produkter som ligger i skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale, og bygger slik videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskusjoner.
Studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks. innen produkt og tjeneste-utvikling.
Emnet skal gi studentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse.
Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskusjoner om bl.a. innovasjon og brukeropplevelse.

FERDIGHETER

Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å gi studentene introduksjon og øvelse i grunnleggende ferdigheter innen Interaksjonsdesign.
Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette inkluderer bl.a. elektronikk, programmering, og tolkning og visualisering av data.

GENERELL KOMPETANSE
Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk, film og foto.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

‘Interaktive produkter’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet elektronikk, datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Gjennom semestret skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i utvikling, prosess og resultat.

I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestret.

Øvrig lærerteam:

Einar Sneve Martinussen

Hans Gerhard Meier

Pensum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.

Start semester

70 113 GK1 Skriveøvelser design

Emnenavn på English:

GK1 Skriveøvelser design

Studiepoeng:

Emnekode:

70 113

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2021

Emneansvarlig

Steinar Killi

Forkunnskapskrav

Kurset er et tilbud til de studentene som har Ex-phil før de begynner ved AHO.

Om emnet

Fire designtekster, artikler, kapitler, presentasjoner blir diskutert i grupper. Forskjellige professorer vil tilrettelegge tekstene med tilhørende arbeidsoppgaver gjennom kurset. Tekstene vil representere forskjellige tilnærminger til designfaget.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne :

Ha et overblikk over forskjellige skriftlige formater innenfor design
Foreta en analyse av design tekster, med tanke på innhold og uttrykk
Kritisk lesning av fagtekster innen designfeltet.

FERDIGHETER
Studentene skal kunne anvende metoder som:

Komparativ analyse
Nærlesning av fagtekster i forskjellige sjangere
Forståelse for hvordan design sees og beskrives innenfor forskning samt i litterær og kunstnerisk sammenheng

GENERELL KOMPETANSE
Ha kjennskap til formater og strukturer i design litteraturen

Kjenne til typiske trekk ved design-faglig litteratur
Kunne diskutere og beskrive design i en rekke genre

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Tekster vil bli distribuert og behandlet i seminarer med ansvarlig professor. En arbeids oppgave utføres i sammenheng med hver tekst.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger		Ikke påkrevd	Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet. Vurderingen er bestått/ikke bestått.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det vil være nødvendig å være tilstede under de felles forelesningene, for å klare å løse oppgavene.

Start semester

12 803 Diplom Landskapsarkitektur

Emnenavn på English:

Diplom Landskapsarkitektur

Studiepoeng:

Emnekode:

12 803

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2021

Emneansvarlig

Hanne Bat Finke

Forkunnskapskrav

Successful completion of 90 ECTS and successful completion of a pre-diploma report, approved by an advisor and the head of department.

Om emnet

The diploma semester at AHO is an independent research and design task on a theme chosen by the candidate. In consultation with a chosen advisor, the candidate is to produce a complete work of exceptional quality contributing to the discipline’s discourse.

Læringsutbytte

General proficiency

An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that contribute to inform architectural, urban and landscape design work
Ability to see the particular approaches and methods of the discipline in relation to society and contemporary landscape situations.

Knowledge

Knowledge of the theoretical and policy-related elements pertaining to the field of research and practice within the discipline.
A mastery of the methods, tools and media inherent to urban and landscape design
An awareness of urban and landscape design’s historical, societal and theoretical background and context

Skills

An ability to undertake an independent and responsible project development.
Ability to conceive of, conceptualize and design a specific project pertaining to a specific situation or problem.
An ability to employ the range of knowledge within the discipline in the specific diploma research and design.
An ability to communicate design ideas and results to professionals and laypersons

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief. Interim presentations and a final presentation is mandatory.

The diploma semester starts of with an information meeting where both administrative and academic staff is present. Main source of information and updates during the semester is Moodle, and as a diploma student you are obligated to familiarize yourself with the AHO's diploma regulations. The regulations outlines the frame work of the diploma semester, and describes details conceringin submission, reviews and assessment.

A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester).

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	2 mid term reviews

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	Report and presentation of diploma project. External censors. The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.

Start semester

SOD1 System Oriented Design and Gigamapping

Emnenavn på English:

System Oriented Design and Gigamapping

Studiepoeng:

7,5

Emnekode:

SOD1

Studienivå:

Etter- og videreutdanning

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2021

Emneansvarlig

Birger Sevaldson

Om emnet

The module is an introduction to systems-oriented design history and the reasons for the broad interdisciplinary and international interest in the discipline. It also provides an update on the standing of systems-oriented design in relation to other relevant fields. The module engages with the concept of design thinking.

The world is becoming increasingly complex, and all sectors are realising that simple solutions do not work, as everything is connected. We regard different problem areas as a system of systems. The module introduces systemic thinking and important concepts and tools of relevance for systemic design. Students explore key issues and receive training in Gigamapping. Systemic thinking and basic comprehension of systems-oriented design form the basis of the course. The module further focuses on understanding the problem area in the projects which the students choose to develop.

Læringsutbytte

A basic understanding of systems-oriented design and systemic thinking
Master Gigamapping with ZIP and IMP analysis

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module consists of lectures, brief introductions to exercises and practical work in groups of students who encounter similar problems in their own work situations. The module is comprised of two seminars:

Seminar I – AHO in Oslo – September 2021
Seminar II – digital via Zoom – October 2021

Pensum

An updated reading list will be available at the time of admission.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Muntlig presentasjon	Individuell	Bestått / ikke bestått

Start semester

SOD2 Transdisciplinary work and systems theory

Emnenavn på English:

Transdisciplinary work and systems theory

Studiepoeng:

7,5

Emnekode:

SOD2

Studienivå:

Etter- og videreutdanning

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2021

Emneansvarlig

Andreas Wettre

Om emnet

In a complex world that requires a high level of expertise, it is natural to differentiate fields into separate units or areas to attain sufficient depth. However, this approach is challenging when complex issues require collaboration between many fields to gain an adequate understanding ofthe problems and to ensure that the devised solutions do not unintentionally result in new complications. In this module, we examine the challenges of succeeding with transdisciplinary work, and we link them to various systems theories. These insights are subsequently connected to the students’ projects and the development of expert networks. In addition, we cover topics such as innovation, organisational change, psychology and facilitation. We also engage with extreme teaming and, naturally, its associated management aspects.

Læringsutbytte

A deeper understanding of the challenges of transdisciplinary cooperation
Increased comprehension of systems theory
Knowledge of processes for interdisciplinary work in innovation processes
Larger ‘toolbox’ for managing transdisciplinary teams assembled to solve complex tasks

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module consists of two seminars and a final presentation of the expert network.

Seminar I – AHO in Oslo – November 2021: Focuses on interdisciplinary cooperation, challenges and management/process tools
Seminar II – digital via Zoom – November 2021: Concentrates on systems theory in relation to problem areas and interdisciplinary cooperation

Pensum

An updated reading list will be available at the time of admission.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	Bestått / ikke bestått
Muntlig presentasjon	Individuell	Bestått / ikke bestått

Start semester

2021 Høst

65 304 Digital landscapes

Emnenavn på English:

Digital landscapes

Studiepoeng:

Emnekode:

65 304

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2021 Høst

Eksamenssemester:

2021 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2021

Om emnet

NOTE: This course is taught in Tromsø and requires admission to Landscape arrchitecture studies on master`s level.

Combined theory and practical course with a focus on digital resources to use in studies of landscape and larger territories.

The course gives insight to theory and technology behind central digital resources and knowledge of their practical application within different fields, including how they can be applied innovatively within landscape architecture.

The course will, among others, give knowledge of remotesensingas a technology, and practical training in the application of LIDAR for surveying terrain and vegetation and GIS for the simulation of wind and water flow.

Læringsutbytte

After passing the course, the student will have the following learningoutcomes:

Knowledge:

•Specific knowledge of the use of LIDAR and GIS•General knowledge of the theory and technology behind central digital resources which can be used for the study of landscape and larger territories, including remote sensing.

•Understanding of the significance of digital resources for the study of landscape and larger territories and as innovative tools in the development of landscape architecture.

Skills:

•To be able to collect and handle data from the internet for use in studies of landscape and larger territories.

•To be able to apply LIDAR to the surveying of terrain and vegetation.

•To be able to apply GIS to simulate wind and water flow.

General competence:

•The ability to apply theoretical knowledge in connection with practical exercises.

•The ability to apply LIDAR and GIS through practical exercises with a certain degree of complexity.

•The ability to reflect critically on the possibilities and limitations of digital resources in relation to the study of andscape, larger territories and the development of landscape architecture.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Teaching is undertaken through a series of lectures, text reviews and practical exercises, individually or in groups.

The following courseworkrequirements must be met before the exam can take place:

•Reflective notes.

•Documentation of exercises using LIDAR and GIS

Evaluering og kvalitetssikring

Evaluation of the study program is in accordance with the quality assurance system for the educational activities at UiT Norway's Arctic University and evaluation plans at UMAK, Academy of Fine Arts.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	Individuell
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:	2
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	2 mid term reviews

Vurderingsform:	Muntlig presentasjon
Gruppering:	Individuell
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Språk

2021 Høst

Start semester

70 153 GK5 Designforskning

Start semester

70 111 GK1 Introduksjon til design

Start semester

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie 2 - Nyere tid

Start semester

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Start semester

70 113 GK1 Skriveøvelser design

Start semester

12 803 Diplom Landskapsarkitektur

Start semester

SOD1 System Oriented Design and Gigamapping

Start semester

SOD2 Transdisciplinary work and systems theory

Start semester

65 304 Digital landscapes

Sider

Aktivitet:	Skriftlige oppgaver
Kommentar:	Det forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.