fbpx 2023 Høst | Page 3 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2023 Høst

61 151 By- og byplanhistorie

Emnenavn på English: 
Urban planning history
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 151
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Jonny Aspen
Peter Hemmersam
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1 og 2 semester. Bestått studiodelen av 3 og 4 semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i 3 og 4 semester.

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet

Kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydning av omkring eget arbeid innen byforming
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Pensum

Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle. 

Anbefalt litteratur:

Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)

Avermaete, Tom og Janina Gosseye, Urban Design in the 20th Century: A History. gta Verlag, ETH Zürich, 2021.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdGruppearbeid inkluderer obligatorisk presentasjon og diskusjon av tekst kollokviegrupper.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Gruppearbeid inkluderer obligatorisk presentasjon og diskusjon av tekst kollokviegrupper.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
ForelesningerDet forventes deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret.
GruppearbeidGrupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper.

80 131 GK3 Arkitekturhistorie 2

Emnenavn på English: 
GK3 Arkitekturhistorie 2
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 131
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på GK2 Arkitekturhistorie 1.

Om emnet

Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.

Læringsutbytte

Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er strukturert som en rekke forelesninger. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene.

Pensum

Obligatorisk pensum:

William Curtis, Modern architecture since 1900, London: Phaidon 1996.

Tilleggstekster til hver forelesning vil legges på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
ForelesningerDet forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.

60 150 GK5 By og arkitektur

Emnenavn på English: 
GK5 City and Architecture
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
60 150
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Halvor Weider Ellefsen
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3 og GK4.

Om emnet

Gk5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1: PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING

GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.

Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.

Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag.  Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

 

Læringsutbytte

GK5 skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 61 150 Fellesrom - By og landskap.

Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere. 

Parallelt med dette kurset følger studentene det forelesningsbaserte kursopplegget 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.

Øvrig lærerteam består bl.a. av: Marianne Borge, Martin Brandsdal, Espen Hauglin m.f.

Pensum

Litteraturlisten er tilgjengelig i Leganto

Anbefalt litteratur: 

  • Designing Cities, Leonard Schenk
  • Prosjektbasert byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes
Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdDeltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeGruppeBestått / ikke beståttHovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
ForelesningerDet forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret.
OppmøteDet forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
GruppearbeidDet er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Det er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen.

60 151 GK5 By- og byplanhistorie

Emnenavn på English: 
GK5 By- og byplanhistorie
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 151
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Jonny Aspen
Peter Hemmersam
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3 og GK4.

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie.

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.

Kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto

Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle. 

Anbefalt litteratur:

Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)

Avermaete, Tom og Janina Gosseye, Urban Design in the 20th Century: A History. gta Verlag, ETH Zürich, 2021.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdGruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i kollokviegrupper
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i kollokviegrupper
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
ForelesningerDet forventes deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret.
GruppearbeidGrupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper.

40 132 GK3/4 Konstruksjoner

Emnenavn på English: 
Semester 3/4 Structures
Studiepoeng: 
12
Emnekode: 
40 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Solveig Sandness
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om konstruktive elementer og de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen. Hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, samt likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker og avsluttes med en skriftlig eksamen i vårsemesteret som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter: 

Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive elementers virkemåte, samt konstruktive systemers formgivning, virkemåte og detaljering. De skal skjønne forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Studentene skal også kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.

Generell kompetanse:

Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker, en om konstruksjoners virkemåte og statikk og en om byggeteknikk. I tillegg blir det forelesninger som illustrerer hvordan teorien gir seg utslag i praksis, vist gjennom et utvalgte arkitektoniske referanseprosjekter. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i øvingsoppgaver og i prosjektoppgavene til tilhørende emner, GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.

Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kursene GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.

Andre lærekrefter ved kurset vil være Audun Fossum.

Pensum

Klikk her for pensumliste i Leganto.

Obligatorisk pensum

Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);

The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.

 

Anbefalt litteratur

Konstruksjon og byggteknologi

Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.

Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.

Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.

Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.

[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.

Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.

Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.

Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.

Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.

Berlin: Ernst & Son.

Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition  Oxford: Butterworth Architecture.

Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.

Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).

Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.

Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.

Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.

Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.

Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.

 

Arkitektur og konstruksjon

Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.

Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.

Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.

Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.

Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.

Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.

Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.

Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.

Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.

Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.

Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.

Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.

Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.

Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.

Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.

Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.

Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.

Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.

Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.

Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.

Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FEmnet, som i hovedsak består av forelesninger, går over 2 semestre og avsluttes med 5 timers skriftlig eksamen i vårsemesteret. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver og eneste tillatte hjelpemidler er kalkulator og gradskive.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Emnet, som i hovedsak består av forelesninger, går over 2 semestre og avsluttes med 5 timers skriftlig eksamen i vårsemesteret. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver og eneste tillatte hjelpemidler er kalkulator og gradskive.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
GruppearbeidDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.

40 130 GK3 Bybolig

Emnenavn på English: 
Semester 3 Urban residence
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
40 130
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Espen Surnevik
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Om emnet

Andre året, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten og en bolig. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av en egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK3-oppgavene omhandler utvikling av byboligtypologier der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om boligtypologier (boligplaner, bygningsorganisering, sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i boligarkitektur)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks tildelt boligoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

På andreåret arbeider studentene med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgjengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

I veiledningssituasjoner legges det også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Midtgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Undervisning gis i form av forelesninger, ekskursjon, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. I GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det i GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer og fysisk tilstedeværelse på skolen. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til innlevering av oppgaver, distribusjon av oppgaver mm. Outlook brukes som en interaktiv semesterkalender.

Øvrig lærerkrefter: 

  • Hans Bjørn Holther
  • Anna Zeuthen Andersen
  • Hanna Birkeland Bergh
  • Atle Leira
  • Kathrine Næss
Pensum

Kurset har ikke et obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk. Litteraturliste ligger i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttProsjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English: 
Introduction to Architecture
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 110
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Maksimum antall studenter: 
60
Emneansvarlig
Anna Røtnes
Christine Petersen
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiet i arkitektur ved AHO. Semesteret er organisert omkring flere ulike prosjekter som utgjør hoveddelen av kurset. Semesteret innledes med en konseptuell arkitekturoppgave parallelt med en introduksjon til frihåndstegning. Deretter følger en oppgave der studentene gjennomfører et prosjekt fra idé til realisering gjennom bygging i 1:1. Semesterets siste fase fokuserer på analyse gjennom analog og digital tegning. 

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

 

Læringsutbytte

Studenten skal få kunnskap:

  • om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
  • om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes 
  • om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
  • om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden gjennom befaringer og analytiske studier

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat. 
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal kunne bygge i flere skalaer, fra skalamodeller til romlig installasjon i 1:1.
  • Studenten skal beherske AHOs verksted.
  • Studenten skal kjenne til og kunne benytte de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
  • Studenten skal kjenne til og kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i frihåndstegning.
  • Studenten skal kjenne og beherske digitale tegneprogrammer på et grunnleggende nivå.
  • Studenten skal arbeide med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.

Generell kompetanse:

  • Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid.

Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

 

Pensum

Klikk her for litteraturliste i Leganto.

Anbefalt litteratur: 

Anne Beim: Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching: Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes: Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz: Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen: Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttPortfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttSemesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Portfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Semesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.

12 803 Diplom Landskapsarkitektur

Emnenavn på English: 
Diploma Landscape Architecture
Studiepoeng: 
30
Emnekode: 
12 803
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Hanna Charlotta Dencik Petersson
Forkunnskapskrav

Successful completion of 90 ECTS and successful completion of a pre-diploma report, approved by an advisor and the head of department.

Om emnet

The diploma semester at AHO is an independent research and design task on a theme chosen by the candidate. In consultation with a chosen advisor, the candidate is to produce a complete work of exceptional quality contributing to the discipline’s discourse.

Læringsutbytte

General proficiency

  • An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that contribute to inform architectural, urban and landscape design work
  • Ability to see the particular approaches and methods of the discipline in relation to society and contemporary landscape situations.

Knowledge

  • Knowledge of the theoretical and policy-related elements pertaining to the field of research and practice within the discipline.
  • A mastery of the methods, tools and media inherent to urban and landscape design
  • An awareness of urban and landscape design’s historical, societal and theoretical background and context

Skills

  • An ability to undertake an independent and responsible project development.
  • Ability to conceive of, conceptualize and design a specific project pertaining to a specific situation or problem.
  • An ability to employ the range of knowledge within the discipline in the specific diploma research and design.
  • An ability to communicate design ideas and results to professionals and laypersons
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief. Interim presentations and a final presentation is mandatory.

The diploma semester starts of with an information meeting where both administrative and academic staff is present. Main source of information and updates during the semester is Moodle, and as a diploma student you are obligated to familiarize yourself with the AHO's diploma regulations. The regulations outlines the frame work of the diploma semester, and describes details concerning submission, reviews and assessment. 

A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester).

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Påkrevd2 mid term reviews
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:2 mid term reviews
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttReport and presentation of diploma project. External censors. The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Report and presentation of diploma project. External censors. The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.

40 421 Nordic light in architecture (Daylight and Architecture)

Emnenavn på English: 
Nordic light in architecture (Daylight and Architecture)
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 421
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2023
Maksimum antall studenter: 
16
Emneansvarlig
Kathrine Næss
Forkunnskapskrav

Admission to AHO and successful completion of three years bachelor level studies (180 ECTS).

The course is open to students from: Architecture

Om emnet

In the Nordic hemisphere we live and build a specific climate: We have approximately 35 % of the time an angle of the sun between 0-10% and 2/3 of the time cloudy sky with diffuse light.

The specific Nordic context requires therefore higher competence in working with daylight than in other geographical positions. In housing projects quantitative methods are predominantly used in early phases although building regulations are only securing a minimum average percentage of daylight; climate and context are not taken into consideration.  A qualitative approach to working with daylight is mostly discussed in smaller housing projects and there is less precision in how we assess and work with quality of daylight.  

The aim of the course is therefore to give students basic tools and methods to assess both quantity and quality of daylight in the process of making. It is also to bridge the gap between technology and the art of building — as the students both work with a technical and phenomenological approach to daylight. The course aims for higher competence and awareness of local specificity when it comes to climate and context —and for an awareness of the potential of daylight as a fundamental part of architecture and how it affects the space, our behaviour —and our health.  An architecture with higher awareness on the use of natural light, will save energy and with that use our resources in a more sustainable way.

In the course we work with both physical and digital models to establish an awareness of precision in the representation of light. We establish a relation between daylight in the scale model, representation of daylight in the digital model and how it is perceived in the already built (1:1).

Each student will individually frame an interest related to the studio project (mastercourse) and build a model 1:20 of parts of the project where methods and tools to assess either quantity or quality of daylight are discussed in drawings, images and models.

The course is research based and the students will take part in a Nordic collaboration to improve education on daylight in Nordic countries.

Læringsutbytte

Knowledge:

  • of daylight theory (history of daylight, ongoing research projects, scientific)
  • of the specific Nordic light (Nordic climate) and its characteristics.
  • of taxonomy of quality of daylight
  • of various kinds of light and shadow
  • of the relationship between geometry, the light openings and the context and how it affects the “light-figure”.
  • of Building regulations and requirements in TEK 17
  • of glass as material and how it affects light

Skills:

  • In basic tools for assessing both quantity and quality of daylight in the process of making
  • In using simple tools to draw the “light-figure” with diffuse skylight in plan and section (from the no-sky line)
  • In representation of daylight in both analogue and digital models
  • In conducting a process of making architecture with daylight as the main generator.
  • In digital tools for measuring quantity of daylight and daylight resources on the façade (VSC)

General competence:

  • Ability to translate theory and methods into a process of making architecture where geometry forms light in a specific way.
  • In being able to use tools and methods introduced in the course to assess quantity and quality of daylight in their own project
  • In understanding the complexity and various aspects of daylight and how that can be used in generating architecture.
  • In reflecting upon the multiple perspectives on daylight: sustainability, energy, climate, health, behavior
  • In an awareness of the effect the specific characteristic of material has on daylight (reflection, color, texture etc.)
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course is built up in 4 phases. 1) Theory and Method 2) Case study 3) Daylight analysis 4) Daylight work. In each phase there is an assignment, related lectures and there will be discussions and peer-to-peer feedback at the end of each phase.

1)    Theory and Method

  • Reading essential texts (papers, articles, essays) and present to the group. 
  • Observing daylight: Drawings, models, photography to document both quality, quantity and variations of light over time. 

2)    Case study

  • Interviewing practicing architects on their tools and methods to assess daylight quantity and quality in the process of making.
  • Using tools and method to analyse daylight conditions in one selected project. 

3)    Daylight thesis

  • Program: Defining a field of interest in daylight that relates to the theme of the mastercourse and make a program for “Daylight work”
  • Sketch models: Spatial instruments to investigate relation between proportions, geometry and light openings. 1:20 

4)    Daylight work

  • Model 1:20 and representation of daylight in one specific light condition

Excursion:

To Daylight LAB, NMBU, ÅS.

Pensum

Course literature will be available in Leganto.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdStudents are required to attend no less than 80%.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Students are required to attend no less than 80%.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttThe basis for assessment in the course is based on a portfolio consisting of assignments and presentations. To pass requires hand in of the assignment in all 4 phases and attend 80% if the course activity. Students will be assessed on what is achieved in relation to described learning outcomes and on the project assignment (all 4 phases).
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:The basis for assessment in the course is based on a portfolio consisting of assignments and presentations. To pass requires hand in of the assignment in all 4 phases and attend 80% if the course activity. Students will be assessed on what is achieved in relation to described learning outcomes and on the project assignment (all 4 phases).
AktivitetKommentar
OppmøteStudents are expected to attend all course days and be active participants in the seminar activities.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Students are expected to attend all course days and be active participants in the seminar activities.

Start semester

70 307 Living Systems & Material Flows

Emnenavn på English: 
Living Systems & Material Flows
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 307
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2023
Maksimum antall studenter: 
20
Forkunnskapskrav

Passed foundatin level courses (Bachelor) at AHO or equivalent, 180 ECTS. The course is open to  design and architecture students.

Recommended prerequisite knowledge: 

Students need to come into this course with the desire to develop a politicized design praxis beyond market-oriented ones. We specifically encourage students who display good levels of autonomy and critical thinking skills (or the desire to develop these skills further) to apply, as they will have to define their own project parameters.

Om emnet

The ongoing conflation of ecological and social crises has made visible the close and vulnerable relationship between humans and the environment, pushing the practice of design to rethink its habits, trajectories, and relationships with the material world. In design, this realisation has translated into an urgency to reconsider material thinking and its intricate ties to extractivism, that is, the mobilization of matter to be tamed, commodified and transformed through technology into resources at the service of humans. In light of this, it has become imperative that designers today define new caring ways in which humans might relate to the living world beyond technosolutionsist approaches. This course thus aims to offer students an opportunity to critically explore alternative value systems, knowledges, relationships, and ways of living vis-à-vis a materially-embedded approach to design.

By experimenting with novel design methods and frameworks, and by critically inquiring into new socio-material and technological encounters, students will learn to position themselves in regards to contemporary urgencies via design. Firstly, they will learn to use design research methods to inquire on personal material and technological interests, then revealing how larger social, economic, political and cultural entanglements are embedded within matter/technology. Secondly, they will be invited to alchemize their personal interests and design research into new ways of relating to matter that is charged, concerning themselves with what design ought to heal instead of harm. The goal will be for them to develop a design praxis beyond market-oriented practices, but specifically doing so by making new ways of engaging with the material world. Students can expect to work hands-on with materials and objects of their choice, which they will inquire on through deep craft.

Finally, the course will bring together an international group of designers, architects, artists, and activists that will showcase – via lectures and workshops – current critical praxes around the course themes. This course is an opportunity for students to explore and expand their understanding of design, and is also open to students from other institutes interested in approaching the aforementioned themes

Teacher: Serina Tarkhanian

 

 

 

Læringsutbytte
  • Become familiar with current critical praxes in design and how these relate to critical theory in design and beyond
  • Develop a design praxis beyond market-oriented practices and from a politicized perspective (i.e. anti-colonial, anti-patriarchal, queer approaches to design)
  • Develop the ability to preface your design research and projects with critical self-positioning, self-critique, and cycles of accountability, to consider the effects of design and the act of designing on the shaping of bodies, political subjectivities, and identities
  • Know how to create your own design methods of investigating particular socio-material and technological entanglements
  • Translate your position and personal interests through hands-on material engagements and design project of your own
  • Learn how to critically use aesthetics (materials, shapes, making techniques, textures, colors, etc.) as a way to convey your research and positions as a designer
  • Learn to build transdisciplinary collaborations with subject matter experts
  • Learn how to work with, analyse and handle complex data (i.e. scientific papers and data in fields such as geology, medicine, etc.) for design
  • Develop high levels of autonomy and critical thinking skills in design
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Students work individually on one self-defined project throughout the semester. Assignments and in-class activities are designed to assist students in this process, and are designed to accommodate the wide variety of materials, interests, etc. each student will bring to the table. Assignments and activities help you develop your position, research and design throughout the semester.

There will be one day in the semester where we will go work hands-on, learning from a local practitioner how they work and engage with critically with a local material. The goal is to get you to start making something, get your hands dirty and see how this process can be a space for exploring your critical thoughts and positions as a designer.

Throughout the semester, we bring in critical practitioners (local and international) who are doing exemplary work to talk about their approaches, methods, process, etc.. Here, we aim for a variety of ways of working so you get a broad view on the many ways it’s possible to engage with material praxis politically.

Each week, you work on your project (during and/or outside of class hours). Most importantly, you discuss what you’ve done during tutoring/feedback sessions (some of these will be one on one with the teacher, others will be in groups).

The last week will be reserved for finalizing any design work left, working on how to exhibit it, setting up your work in an exhibition format, and final presentations.

Teacher: Serina Tarkhanian

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttStudents work individually on one self-defined project throughout the semester, which is submitted at the end of the course, including a presentation and exhibited project. Some reviews during the course have mandatory attendance, and must be attended in order to be assessed for the course.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Students work individually on one self-defined project throughout the semester, which is submitted at the end of the course, including a presentation and exhibited project. Some reviews during the course have mandatory attendance, and must be attended in order to be assessed for the course.
AktivitetKommentar
OppmøteIt is highly recommended that students plan for time to work on their project outside of class hours in addition to during class hours. Exactly how much is up to the student and the level of ambitions and dedication. Students are required to attend no less than 80% of this class, and be available within the defined class hours. Attendance at reviews is mandatory.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:It is highly recommended that students plan for time to work on their project outside of class hours in addition to during class hours. Exactly how much is up to the student and the level of ambitions and dedication. Students are required to attend no less than 80% of this class, and be available within the defined class hours. Attendance at reviews is mandatory.

Sider