2023 Høst

Start semester

70 170 FormStreken - Tegning i relasjon til tredimensjonal form

Studiepoeng:

Full course name in English:

FormStreken - Tegning i relasjon til tredimensjonal form

Emnekode:

70 170

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Maksimum antall studenter:

Forkunnskapskrav

Kurset er for GK3 og GK5 studenter

Om emnet

Gjennom tegning kan vi forstå, utforske og utvikle verden rundt oss. Tegning er et av de viktigste verktøyene vi som designere har i vårt arsenal, men også det verktøyet som krever mest tid for å opparbeides og forbedres. Gjennom øvelser, forelesninger og workshops i ulike teknikker bygger vi opp tegne repertoaret og ferdighetene.Kurset avsluttes med at studentene bruker selvvalgte teknikker til å utforme og formidle produkt eller konsept i tråd med kunnskapen de har opparbeidet seg gjennom kurset.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

● Generell kunnskap om tegning som verktøy og hvilken rolle den spiller i designprosessen.

● Økt forståelse og relasjon til tredimensjonal form.

● kommunisere tredimensjonal form.

● Forståelse og kjennskap til ulike medier innen tegning og deres plass i designprosessen.

Ferdigheter:

● Utvikling av studentens “øye” for tredimensjonal form med tanke på tegning.

● Økte ferdigheter innen i utvikling, gjengivelse og formidling av tredimensjonal form.

● Øke ferdigheter til å bygge opp tredimensjonal form gjennom tegning.

. ● Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy for tegning.

Generell kompetanse

● Økt forståelse av sammenhengen mellom tredimensjonal form og tegning.

● Økte ferdigheter innen tegning av produkte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er praksisorientert og baserer seg i på ulike bolker med øvinger og utforsking med tegning som medium. Forelesninger og input er knyttet til det praktiske arbeidet i kurset. Det blir en del kreativt arbeid og utforskning i grupper, mens sluttleveransen er individuell.

Kurset vil gå i uke 39, 40, 41, og 42.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Studentene blir vurdert på og skal levere følgende: En mappe bestående av alle tegninger gjort i perioden med vektlegging av sluttleveransen.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Kurset er praksisbasert, og deltakelse i bolkene er en forutsetning for gjennomføringen av kurset

Start semester

70 133 Å utforske design gjennom tjeneste

Studiepoeng:

Full course name in English:

Å utforske design gjennom tjeneste

Emnekode:

70 133

Studienivå:

Syklus 1 og 2

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Andrea Caroline Plesner

Forkunnskapskrav

Gjennomført:

70 111 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Å utforske design gjennom interaksjon

Om emnet

Kurset vil utforske tilnærminger og metoder innen design. Vi bruker design for tjenester som linse for denne utforskningen.

Gjennom en serie korte, intense moduler introduseres studentene for mange av de viktigste tilnærmingene, metodene, rammeverket og kunnskapen som brukes i utformingen av tjenester. Kurset gir også rom for studentenes egen analyse av hva tjenester er, samt refleksjon over deres spirende tilnærming til design. En målsetting for kurset er å tilrettelegge for at studentene utvikler begeistring for tjenestedesignprosessen og utførelsen av denne. Samtidig vil man sikre at konteksten ikke blir for kompleks og dermed for overveldende. Gjennom kurset understrekes viktigheten av en brukerfokusert tilnærming til design for tjenester.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Kurset skal gi studentene forståelse for:

Hva tjenester er og hvorfor de er viktige.
Designernes rolle i utviklingen av tjenester

En introduksjon til hovedfasene og verktøyene i tjenestedesignprosessen, inkludert:

Brukerrettet innsiktsarbeide og etnografi
Kundereisen og kontaktpunkter (touchpoints)
Hvordan gå fra nøkkelinnsikt til idégenerering.
Tjenesteprototyping
Tjenestebevis

Utvikle ferdigheter og kunnskap innen:

• Visualisering

• Tilrettelegging

• Co-design

Kurset vil også introdusere en rekke tjenestedesignmetoder med spesielt fokus på AT ONE-metoden (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

Ferdigheter:

Studentene skal etter endt kurs:

Kunne identifisere fremtidige tjenestemuligheter samtidig som de er i stand til å svare på kundenes behov
Arbeide med særegenhetene ved å designe for tjenester:
Designe med tid
Designe for opplevelse
Designe for verdi i bruk
Kunne identifisere brukergrupper, samt ha lært brukerorienterte tilnærminger for å engasjere seg med disse gruppene.

Være i stand til å visualisere og kommunisere:

eksisterende kundeopplevelser av tjenester.
potensielle tjenester
anslåtte erfaringer med nye tjenester

Vite hvordan man:

Bygger og tester tjenesteprototyper
Planlegger og tilrettelegger workshops

Kunne artikulere og reflektere over forskjellen mellom designtilnærming som helhet og de spesifikke metodene knyttet til disiplinære tradisjoner.

Generell kompetanse

Studentene skal lære de generelle prinsippene, kunnskapen og ferdighetene om hvordan man jobber med eksisterende tjenester og inkrementelle forbedringer av eksisterende tjenester, hvordan man jobber med brukere, hvordan man jobber i et designteam, hvordan man designer nye tjenester, hvordan man jobber samskapende, samt hvordan men tester og prototyper for tjenesteutvikling. Studentene vil også bli oppmuntret til kritisk refleksjon over metodene for tjenestedesign og begrensninger i slike tilnærminger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil være studiobasert med en balansert blanding av aktiviteter i og utenfor campus. Studentene vil hovedsakelig jobbe i team (en kjernekompetanse innen tjenestedesign), men sammensetningen av disse teamene vil endres gjennom semesteret.

Kurset undervises gjennom forelesninger, introduksjon til teori, workshops, ekskursjoner, besøk til tjenestedesignbyråer og offentlige SD-avdelinger, gruppeveiledning og coaching. Det vil være presentasjoner av arbeid etter hver modul. Studentene vil få karakterer basert på arbeidsinnsats, prosess, fremdrift, tilstedeværelse på skolen og på deres evne til å svare på designbrief demonstrert i deres presenterte arbeid.

Lærere på kurset:

Andrea Plesner, Ted matthews, Maria Hartman, Josina Vink, Diogo Valeria.

Pensum

Kurset vil tilby et kompendium med obligatorisk litteratur, sammen med en anbefalt pensumliste.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Alle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er; arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.

Start semester

70 111 GK1 Introduksjon til design

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK1 Introduksjon til design

Emnekode:

70 111

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Vera Pahle

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Semesteret inneholder en innføring i grunnleggende kunnskap om de ulike designretningene industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Studentene blir introdusert til nye måter å lære og arbeide på - gjennom kreative prosesser og verktøy, for å tilegne seg designkunnskap. Øvelser og oppgaver i tegning, formgivning og visuell formidling flettes inn i prosjektene for å bygge en forståelse for kreative prosesser, samarbeid og kultur. Semesteret inneholder moduler som gir ny innsikt om designmetoder og kreative teknikker, og ender i et større prosjekt mot slutten av semesteret. Studentene vil gradvis øves i å ta større ansvar for egen læring. Det er lagt vekt på ulike innfallsvinkler, som alle bidrar til en bred forståelse til design. Semesteret inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller. Denne verkstedmodulen må bestås for å få lov til å bruke verkstedene gjennom studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
• Kunnskap om designretningene: industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign
• Kunnskap om kreative prosesser og verktøy
• Kunnskap om materialer, formgivning og visuell kommunikasjon
• Kunnskap om begreper og vokabular i designfaget
• Kunnskap om grunnleggende tegneteknikker

FERDIGHETER
• Kreative metoder for ideer og konseptutvikling
• Utvikle tegneferdigheter
• Verktøy- og materialforståelse fra verkstedet
• Evner til å lage prototyper og modeller
• Grunnleggende ferdigheter i relevante digitale designprogrammer
• Evner til å artikulere, reflektere og presentere designprosjekter

GENERELL KOMPETANSE
• Tilegnet seg en grunnleggende forståelse for en designprosess, bruk av relevante teknikker og verktøy, samt en estetisk bevissthet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid, individuell- og gruppevis veiledning. Semesteret inneholder en 2 ukers obligatorisk verkstedmodul. Kombinasjon av individuelt arbeid og gruppearbeid.

Lærere på kurset:

Stein Rokseth, Hans Gerhard Meier, Mikkel Jøraandstad, Aleksandra Fischer, Anna Martine Nilsen og Nina Bjørnstad

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste. LItteraturlisten ligger i Leganto på Moodle.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.

Start semester

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Full course name in English:

Form: Landscape laboratory

Studiepoeng:

Emnekode:

61 110

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Mattias F Josefsson

Om emnet

Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen og læringen er sentrert omkring et prosjektarbeid med flere mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:

Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
Analytisk frihåndstegning
Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
Bruk av skolens verksteder

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former
Grunnleggende kartforståelse

Ferdigheter:

Kunne tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form, på grunnleggende nivå
Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale tegne- og formidlingsprogrammer
Bruk av grunnleggende representasjonsformer som tegning og modell

Kompetanse:

Grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen
Redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold
Kjennskap til arbeid i skolens verksteder
Bruk av tegning og modell som representasjon og analytisk verktøy

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Aktiv deltakelse på semesterets gjennomganger

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Vurderingsmappe 1: semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Vurderingsmappe 2: Mappe med arbeidene fra tegneundervisningen Begge vurderingsmappene må være vurderes til bestått for å bestå emnet.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Ekskursjon	De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK1 Examen philosophicum

Emnekode:

80 112

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Ingmar Meland

Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum (ex.phil.) er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

Kjennskap til grunnleggende begreper og problemstillinger i filosofi og kunnskapsteori, samt forståelse av sentrale filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
Kjennskap til hovedlinjene i vitenskapshistorien fra antikken og fram til moderniteten, og til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger innen etikk, politisk filosofi, kjønnsteori og estetikk, samt innsikt i noen grunnleggende begreper i språk- og argumentasjonsteori.

Ferdigheter:

Du skal kunne gjengi og drøfte argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
Du skal kunne relatere de ulike tidsepokene/temaene til hverandre og reflektere over filosofiske og kulturelle forutsetninger for eget fag.
Du skal kunne vise grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, med vekt på struktur, klarhet, selvstendighet og kritisk kildebruk.

Kompetanse:

Du skal ha tilstrekkelig faglig bakgrunn til å ta i bruk filosofiske begreper analytisk og kritisk innen eget fag.
Du skal kunne forholde deg til faglige og teoretiske temaer på en kritisk, selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger. Forelesningsplan og presentasjoner blir lagt ut på Moodle. Alt relevant stoff for deg som ex.philstudent finner du i Moodle.

Forelesningene vil finne sted i Auditorium 2 på skolen.

Kollokviegrupper

Klassen deles inn i kollokviegrupper på tvers av programmene med 5 studenter i hver gruppe. Kollokviegruppene er ledet av studentene selv, som oppfordes til å møtes og diskutere oppgaver og pensum sammen.

Pensum

Klikk her for pensumliste i Leganto.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Det gis tilbud om opplæring. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Aktiv deltakelse på forelesninger er forventet. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse eksamensoppgaven på en tilfredsstillende måte.
Gruppearbeid	Aktiv deltakelse i kollekviegrupper er forventet. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse eksamensoppgaven på en tilfredsstillende måte.

Start semester

80 113 GK1 Skriveøvelser

Full course name in English:

GK1 Skriveøvelser

Studiepoeng:

Emnekode:

80 113

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Mari Lending

Forkunnskapskrav

For førsteårsstudenter i studieprogram Master i arkitektur eller Master i landskapsarkitektur med bestått ExPhil eller lignende emne.

Om emnet

Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive arkitektur, kunst, rom og landskap, og en introduksjon til ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Vi tolker objekter, materialer og omgivelseskvaliteter gjennom tekster, bilder, film, objekter og rom. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst, installasjoner, utstillinger eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden av arkitektur, kunst og landskap innenfor litterære, historiske og kunstneriske sammenhenger.

Læringsutbytte

Kunne beskrive rom, arkitektur, objekter og landskap fra filmer, kunstverk og litterære verk. Studentene lærer å beskrive arkitektur i mange genre. Skriveøvelsene er innrettet mot å høyne genreforståelse og -kompetanse.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hver uke får studenten utdelt en tekst, et bilde, en film, e.l., eller vi drar og ser et sted eller en utstilling. Oppgaveformatet varierer noe fra uke til uke, men besvarelsen vil normalt bestå av en kort tekst.

Besvarelsen skal lastes opp på Moodle og presenteres i plenum i seminaret.

Hver oppgavetekst inneholder detaljert instruks om hva som skal leveres og hvordan. Kurset er ikke forelesningsbasert, men tar utgangspunkt i tekstpresentasjoner, diskusjon og samtale. Etter respons fra faglærer og medstudenter skal den enkelte besvarelsen redigeres. Mot slutten av semesteret skal alle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Endelig eksamen finner sted i desember. Sensuren er muntlig og basert på det innleverte materialet.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Påkrevd	For å bli vurdert i emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Alle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Muntlig eksamen/presentasjon vil finne sted i desember. Presentasjon og sensur er basert på det innleverte materialet.

Aktivitet	Kommentar
Individuell oppgaveløsning	Seminaret er på en ukedag og studentene leverer en tekst hver uke.

Start semester

61 131 Landskapsmedia: Landskap- og terrengforming

Full course name in English:

Landscape Media: Landscape and Terrain Forming

Studiepoeng:

Emnekode:

61 131

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Erik Munkebye

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.

Om emnet

Studenten introduseres for verktøy og metoder for terrengutforming.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Kunnskap om verktøy og metoder for terrengutforming
Kunnskap om sentrale begreper innen terrengutforming

Ferdigheter

Evne til å analysere og gjengi landskapets former /landskapsformer
Evne til å forme og manipulere terrenget og forstå konsekvensene av det

Generell kompetanse

Kunne anvende forståelsen av landskapets oppbygging og form i utformingen av terreng
Kunne anvende verktøy og metoder til utformingen av terreng

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, eget prosjektarbeid, modellstudier og feltarbeid. Prosjektarbeidene skal resultere i innleveringer på Moodle.

Pensum

Litteraturliste vil være tilgjengelig i Leganto

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få vurderingsmappen vurdert: • Deltakelse på gjennomganger samt aktiviteter definert som sentrale for kurset. • Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	A-F	Vurderingsmappe: Semestret består av flere prosjekt innleveringer som samlet danner grunnlag for vurderingen.

Start semester

61 133 Systemer – Naturlaboratorium

Full course name in English:

Systems - Nature Laboratory

Studiepoeng:

Emnekode:

61 133

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Elisabeth Ulrika Sjødahl

Forkunnskapskrav

Om emnet

Emnet gir en introduksjon til landskapets fysiske oppbygging og undersøker hvordan naturlige systemer fungerer og former landskap.

Gjennom prosjektarbeid belyses sammenhenger mellom større system og stedspesifikke variasjoner, samt hvordan transformasjon av landskapet virker inn på de naturgitte forhold.

Kurset bygger videre på formgivningen fra første undervisningsår og legger til forståelsen for større skalaer og hvordan landskapets former er blitt til. Samspillet mellom hydrologi, økologi, geomorfologi og klimatiske forhold studeres med fokus på hvordan dette påvirker, og kan benyttes,i formgivning.

Vann som kvalitet og endringselement er sentralt i kurset. Vannets bevegelseslogikk i landskapet belyses ut fra et hydrologiskperspektiv og er grunnlaget for formgivningsoppgaven.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Grunnleggende kunnskap om landskapets fysiske oppbygging, geologi, hydrologi og økologi
Grunnleggende kunnskap om klimatiske forhold som påvirker og former landskapet på tvers av skalaer
Forståelse av hvordan naturlige systemer kan brukes i formgivning
Grunnleggende kunnskap om utvikling og formgivning av et landskapsprosjekt

Ferdigheter

Bruk av landskapsanalyse til å beskrive kvaliteter og romlig oppbygging
Anvende forståelsen av hydrologiske forhold i formgivning
Bruk av tegning, modell og digitale verktøy i karlegging, analyse og prosjektering

Generell kompetanse

Selvstendig undersøkende og analytisk arbeid
Evne til muntlig og skriftlig fremstilling
Grunnleggende forståelse av sammenhenger i naturlige systemer

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår hovedsakelig i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

Anbefalt litteratur

Diedrich, Lisa, Henri Bava, Michel Hoessler, and Olivier Philippe. 2009. Territories: from landscape to city. Basel: Birkhauser.̈

Dramstad, Wenche E., James D. Olson, and Richard T. T. Forman. 1996. Landscape ecology principles in landscape architecture and land-use planning. [Cambridge Mass.]: Harvard University Graduate School of Design.

Foxley, Alice, and Gunther Vogt. 2010. Distance and Engagement: walking, thinking and making landscape: Vogt Landscape Architects. Baden: Lars Muller Publishers.̈

Girot, Christophe. 2016. The course of landscape architecture: A history of our designs on the natural world, from prehistory to the present. Farnborough: Thames & Hudson Ltd.

Harmon, Katharine, and Gayle Clemans. 2010. The map as art: contemporary artists explore cartography. New York: Princeton Architectural Press.

Eric Lorange. Byen i Landskapet Rommene i Byen

Loidl Hans, Opening Spaces

P. Stahlschmidt og V. Nellmann, Metode til landskapsanalyse

Marsh, William M., and Jeff Dozier. 1981. Landscape, an introduction to physical geography. Reading, Mass: Addison-Wesley.

Mollison, B. C. 1988. Permaculture: a designer's manual. Tyalgum, Australia: Tagari Publications.

Tvedt, T., and Eva Jakobsson. 2006. "Water History is World History". A History of Water. 1, pp. IX-XXIII.

Orf, Kate Towards Urban Ecology

Spirn, Anne Whiston. 1984. The Granite Garden.

Gali-Izard, Teresa. 2006. The same landscapes: ideas and interpretations = Los mismos paisajes. Barcelona: Gustavo Gili.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: • Deltakelse på gjennomganger samt aktiviteter definert som sentrale for kurset. • Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess. Denne mappen leveres samtidig med vurderingsmappen for hele kurset.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Vurderingsmappe: Semestret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for vurderingen.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, feltarbeid, forelesninger og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til komunikasjon av semesterets innhold og planer.
Ekskursjon	De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

Aktivitet

Kommentar

Oppmøte

Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, feltarbeid, forelesninger og workshops.
Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.
Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til komunikasjon av semesterets innhold og planer.

Ekskursjon

De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

Start semester

61 134 Økologi for landskapsarkitektur – økologiske samfunn og system

Full course name in English:

Ecology for landscape architecture - Ecological communities and systems

Studiepoeng:

Emnekode:

61 134

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Kari Anne Bråthen

Forkunnskapskrav

Bestått emner fra første studieår i henhold til liste.

Kurset er forbeholdt studenter med studierett på Master i Landskapsarkitektur.

Om emnet

Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn, dannelsen av disse, og hvordan økologiske samfunn inngår i økosystem. Emnet gir videre en innføring i sammenhengen mellom økologiske samfunn, biodiversitet og naturtyper og viser til hvordan disse dels er definert ut fra abiotiske vilkår og dels er definert ut fra biotiske vilkår. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og romlige skalaer for abiotiske og biotiske vilkår gjennomgås.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Kjennskap til sammenhengen mellom biodiversitet og økologiske samfunn
Kjennskap til økologiske konsepter som forklarer dannelsen av og opprettholdelsen av økologiske samfunn
Kjennskap til sammenhengen mellom abiotiske og biotiske vilkår, romlig skala og ulike økologiske samfunn

Ferdigheter:

Kunne integrere biodiversitet og andre økologiske konsepter i beskrivelsen av økologiske samfunn
Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og naturtyper
Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og økosystem

Kompetanse:

Kunne relatere biodiversitet i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
Kunne anvende økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Anvendelse av den teoretiske kunnskapen gjøres i prosjektarbeid i studiokurset og det er et obligatorisk arbeidskrav å levere inn en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning til angitt frist før studioprosjektet ferdigstilles.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	Bestått / ikke bestått	Mappeinnlevering av arbeidskrav

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes aktiv deltagelse på forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe etc. gjennom hele semesteret. Samlet arbeidsomfang for emnet : 120 timer

Start semester

61 150 Fellesrom – By og landskap

Full course name in English:

Commons – Urban landscapes

Studiepoeng:

Emnekode:

61 150

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Høst

Eksamenssemester:

2023 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3. og 4. semester.

Om emnet

«Fellesrom - By og landskap» har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «Urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid i et kurs der studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING OG TRANSFORMASJON

Oppgaven er et transformasjonsprosjekt, forankret i relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe studentene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle, landskapsmessige og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på. Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med den lokale situasjonen.

Studentene arbeider med by- og stedsutvikling i stor og liten skala, og utvikler strategiske designprosjekter som vil inngå i en større, sammenhengende helhet.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på i 5 semester adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag. Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Læringsutbytte

«Fellesrom - By og landskap» skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanisme. I tilnærmingen til urbanisme er inngår landskapet som en del av det urbane prosjektet og utviklingen av prosjektet.

Studentene skal kunne lese og fortolke urbane landskap og i tillegg artikulere landskapsbaserte beskrivelser av de urbane omgivelsene. De opparbeider seg en kunnskap om urbane fellesrom (commons) gjennom lesning og fortolkning av urbane landskap og i prosjekteringsoppgaven.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byformingsprosjekt basert på reelle rammer og forankret i et aktuelt byplantema. Hovedfasene omfatter analyser og tolkninger, plan- og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 60 150 GK5 By og arkitektur.

Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Flere av oppgavene, inkludert hovedoppgaven, vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.

Parallelt med dette kurset følger studentene kurset 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med by-, landskaps- og transformasjonsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger om urbane landskap og i urbanisme og byplanlegging.

Pensum

Anbefalt litteratur:

Designing Cities, Leonard Schenk
Prosjektbasert Byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.

Aktivitet	Kommentar
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forelesninger	Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret.
Oppmøte	Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Gruppearbeid	Det er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Aktiv deltakelse på semesterets gjennomganger

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	For å bli vurdert i emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få vurderingsmappen vurdert: • Deltakelse på gjennomganger samt aktiviteter definert som sentrale for kurset. • Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	-
Karakterskala:	A-F
Kommentar:	Vurderingsmappe: Semestret består av flere prosjekt innleveringer som samlet danner grunnlag for vurderingen.

Språk

2023 Høst

Start semester

70 170 FormStreken - Tegning i relasjon til tredimensjonal form

Start semester

70 133 Å utforske design gjennom tjeneste

Start semester

70 111 GK1 Introduksjon til design

Start semester

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Start semester

80 113 GK1 Skriveøvelser

Start semester

61 131 Landskapsmedia: Landskap- og terrengforming

Start semester

61 133 Systemer – Naturlaboratorium

Start semester

61 134 Økologi for landskapsarkitektur – økologiske samfunn og system

Start semester

61 150 Fellesrom – By og landskap

Sider

Aktivitet:	Oppmøte
Kommentar:	Kurset er praksisbasert, og deltakelse i bolkene er en forutsetning for gjennomføringen av kurset