fbpx 2023 Høst | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2023 Høst

70 166 Visuelle veivalg: hvordan lage uttrykk som gjør inntrykk

Emnenavn på English: 
Visuelle veivalg: hvordan lage uttrykk som gjør inntrykk
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 166
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Anna Martine Nilsen
Om emnet

Å visualisere handler om å gjøre synlig, fremkalle eller danne et synlig uttrykk eller bilde. Utgangspunktet kan være alt fra en håndfast idé til en vag fornemmelse som du ønsker å kommunisere til andre. Kort sagt skal noe abstrakt forvandles til konkrete bilder og uttrykk.

I dag er snarveiene mange og lett tilgjengelige, og det er ingen sak å finne ferdige, tilsynelatende profesjonelle uttrykk som du kan bruke, med eller uten skreddersøm, til akkurat ditt prosjekt.

Men for å finne fram til et visuelt uttrykk som kommuniserer idéen eller fornemmelsen din på best mulig måte er kanskje ikke snarveien det beste valget.

Så hvilke valg skal du ta, og hvorfor det? Hvordan balanserer du visuelle klisjéer mot eget uttrykk? Er detaljer alltid avgjørende, eller kan man av og til svelge visuelle kameler? Er det overhodet mulig å bruke clip art på en forsvarlig måte? Og hvorfor bruke clip art når du kan tegne selv?

I dette kurset jobber vi med visualisering i bred forstand for å utvikle innsikter og verktøy du kan bruke på tvers av fagretninger og prosjekter. Kurset tar for seg grunnleggende elementer i visualisering med målsetting om å sette deg bedre i stand til å ta bevisste og kvalifiserte visuelle valg ­- sånn at du kan kommunisere prosjekter og idéer på en hensiktsmessig måte.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Kurset har skal gi studentene forståelse for hvordan alle visuelle valg er med på å styrke eller svekke et gitt budskap.

Kurset skal gjøre studentene kjent med grunnleggende elementer i visualisering så de kan ta bevisste og kvalifiserte visuelle valg.  

Målet er å styrke studentens egen visuelle formuleringsevne og  sette dem i stand til å utvikle visuelle uttrykk i tråd med det de ønsker å kommunisere.

Ferdigheter:

Studentene skal kunne

• styrke kommunikasjon ved hjelp av farger

• styrke kommunikasjon ved valg av fonter, formater, materialer og fotografier

• bruke tegning som idégenererende verktøy

• bruke tegning som kommunikasjonsverktøy

• ha kunnskap om metoder for å utvikle visuelle ideer

• lage og bruke mood board som kommunikasjonsverktøy

• formidle abstrakte idéer eller begreper ved hjelp av visualisering

Generell kompetanse:

Kurset skal gi studentene forståelse av hva visualisering innebærer og gi dem kontroll over de visuelle virkemidlene.

Studentene skal utvikle bevissthet rundt grunnleggende elementer innen visuell kommunikasjon og formidle dette gjennom konkret visualisering av abstrakte idéer eller konsepter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Emnet er praksisorientert og vil hovedsaklig foregå gjennom forelesninger etterfulgt av øvelser. Øvelser og oppgaver skal hovedsakelig løses individuelt, men det vil også bli gitt gruppeoppgaver. Forelesningene vil dekke områder som:

• Tegning som kommunikasjon og verktøy

• Symboler og tolkning

• Farger

• detaljer, teksturer, strek

• Fortelle gjennom serie og sekvens, tegne i serie

• bildeforståelse, lag og referanser

• forenkling

• klisjéer og stereotypier vs. originalitet

• mood board som kommunikasjonsverktøy

• skissen

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttStudentene vil følge en forelesningsrekke med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på evnen til å vise hva de lærer gjennom egne visualiseringer. Studentene vil ikke bli vurdert på "tegneferdigheter" i seg selv, men på evnen til å visualisere og kommunisere i forhold til konteksten de jobber i. Kurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset. Levering av en endelig "portefølje" av visualiseringer vil også være obligatorisk.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene vil følge en forelesningsrekke med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på evnen til å vise hva de lærer gjennom egne visualiseringer. Studentene vil ikke bli vurdert på "tegneferdigheter" i seg selv, men på evnen til å visualisere og kommunisere i forhold til konteksten de jobber i. Kurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset. Levering av en endelig "portefølje" av visualiseringer vil også være obligatorisk.

Start semester

70 173 Product-Service System Design: Innovating Pet Air Travel

Emnenavn på English: 
Product-Service System Design: Innovating Pet Air Travel
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 173
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2023
Om emnet

In this immersive 4-week course, students will delve into the complex world of product-service system design (PSSD), focusing on improving air travel with pets. Students will acquire essential PSS concepts, tools, and methodologies through hands-on exercises, case study analysis, and strategic thinking in environmental and socio-ethical sustainability.

The class is split into collaborative groups, each striving to create one improved PSS based on a design challenge chosen among the four proposed.

Students engage deeply in real-world scenarios and develop innovative solutions that elevate the travel experience for pets and their owners.

Design Challenges

  • Design Challenge A - The pet owner's experience
  • Design Challenge B - Environmental sustainability of the travel system
  • Design Challenge C - Pets' wellbeing
  • Design Challenge D - Airline business model and positioning as pet-friendly

Teacher: Paola Trapani

Læringsutbytte

Upon completing this course, students will be able to:

  • Familiarize themselves with the concept of Product-Service System and its core concepts.
  • Experiment with the basic PSS tools (e.g., System map, Interaction table, Value chain map, Innovation diagram, Actor map, etc.).
  • Critically analyze an existing PSS proposed as a case study and establish priority enhancements.
  • Create an enhanced version of the PSS.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttThe evaluation will be based on: • Active participation in collaborative discussions and activities • Current system critical analysis and intervention priorities • New PSS concept • Final group project presentations
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:The evaluation will be based on: • Active participation in collaborative discussions and activities • Current system critical analysis and intervention priorities • New PSS concept • Final group project presentations

Start semester

70 172 Material X - Materialutforskning

Emnenavn på English: 
Material X - Materialutforskning
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 172
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Harald Skulberg
Om emnet

Materialutforskning gjennom uttesting av materialprøver for anvendelse i et nytt produkt. Utforskning av bl.a.:

  • Sammenhengen mellom form, materiale og prosess
  • Materialegenskaper
  • anvendelsespotensiale for nye materialer i ny kontekst
  • materialforekomst
  • tilvirkningsmetoder
Læringsutbytte

Studenten skal:

• Opparbeide innsikt i og kunnskap om materialers iboende egnskaper

• Tilegne seg kunnskap om materialers anvendelsespotensiale

• Kunnskap om tilvirkningsprosesser samt anvendelse tilpasset masseproduksjon

• Se sammenhengen mellom formgivning og tilvirkningsprosess for et valgt materiale

• Få økt innsikt i bruk av materialer i et bærekraftperspektiv

Kunnskaper: Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike materialers iboende egenskaper, materialers potensielle anvendelsesområder, tilvirkningsprosesser for spesifikke materialer, samt aktuell produksjonsbedrift.

Ferdigheter: Studenten skal utnytte et selvvalgt materiale til å skape et nytt produkt. Studenten skal lage en fysisk modell der materialets iboende egenskaper kommer til uttrykk.

Generell kompetanse: Studenten skal tilegne seg evne til å se anvendelsesmuligheter for et gitt materiale i en spesifikk kontekst, samt kunne beskrive hvordan det valgte materialets iboende egenskaper utnyttes positivt i et produktforslag.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesning, workshop, individuell veiledning.

Verkstedene vil bli brukt i kursperioden. 

Lærere på kurset: Harald Skulberg og Geir Jarle Jensen

Pensum

Hovedbok:

Edwin Datschefski: The Total Beauty of Sustainable Products, 2001, Rotovision SA, ISBN 2-88046-545-1  

Kap 1. The hidden Ugliness of an Ordinary Day s. 14

Kap 2. Towards Total Beauty s. 26

Cyclic s.32

Solar s. 40

Safe s. 48

Efficient s. 56

Social s. 64

Kap 3. The Total Beauty of a Sustainable Day s.70

Kap 4. How to assess the Beauty of Products s. 152

Kap 5. Materials are the Message s. 158

Kap 6 Appendices s. 168

Further Learning s. 171

 

Øvrig støttelitteratur:

Roberto Lucci, Paolo Orlandini: Product Design Models, 1990, Van Nostrand Reinhold,    

ISBN 0-442-220654-2

Kap 1. Paper and boards

Kap 2. Expanded resins

Kap 3. Wood

Kap 4. Metal

Kap 5 Plastic

Kap 6 Fabric and rubber

Kap 7. Readymade and found objects

Kap 8. Graphics

Kap 9. Photographing models

 

Rune Monö: Design for Product Understanding, The Aestetics of Design from a Semiotic Approach, 1997, Liber, ISBN 91-47-01105-x

Kap 2. Perceiving a Product

Kap 3. The Aesthetics of Design

Kap 4. Gestalt

Kap 5. Message and communication

Kap 6. Sign

Kap 7. Semiotics

Kap 8. The current product sign

Kap 9. Semantic functions

Kap 10. Code

Kap 11. Syntax

Kap 12. Pragmatism

 

Bjørn Rybakken: Formsans og Design, 2008, Abstraks Forlag AS, ISBN 978-82-7935-230-6

  • Om form og formsans s. 9

Ytre faktorer som påvirker form:

  • Identitet s. 186
  • Materialer s. 202
  • Miljø s. 214
  • Funksjon s. 222
  • Naturkrefter s. 240
  • Inspirasjon s. 250

Eskild Tjalve: Systematic Design of Industrial Products, 2003, Institute for Product Development, Technical University of Denmark, ISBN 87-981360-1-1

Materialbibliotek

Material Connexion, https://materialconnexion.com/

Web-ressurser

The original network of green designers www.02.org

Silicon Valley Toxics Coalition www.svtc.org

The Institute of Local Self-Reliance www.ilsr.org

The Centre for Alternative Technology, Wales www.cat.org.uk

The Zero Emissions Research Institute, Geneve www.zeri.org

The Global Future Foundation, Industrial Ecology conferences etc. www.globalff.org

Green architect Bill McDonough www.mbdc.com

Centre for Sustainable Design, Towards Sustainable Product Development conference www.cfsd.org.uk

Products for the developing world, UNEP Sustainable Product Group www.unep.frw.uva.nl

Fairtrade Foundation www.fairtrade.org

Social accountability standard SA8000 www.cepaa.org

Green Marketing, Jacquelyn Ottman www.GreenMarketing.com

Bio-inspiration, the full text of Kevin Kelly’s book Out of Control www.well.com/user/kk/OutOfControl

Green Design, Carnegie Mellon University www.ce.cmu.edu/GreenDesign/education.html

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttIndivduell vurdering av innlevert materiale. Studentens besvarelse vurderes ut i fra nærmere spesifiserte krav til dokumentasjon i form av: • Fysisk modell • Materialprøver (nærmere spesifikasjoner vil bli gitt) • Skriftlig refleksjon (nærmere spesifikasjon vil bli gitt) • Formidling gjennom verbal / visuell sluttpresentasjon Evalueringskriterier: • Effekt / nytte / fordeler ved bruk av et nytt materiale i løsningsforslaget • Realisme i løsningsforslagets potensielle bruksverdi • Eksplorasjonsutbytte; nytte/effekt av utforskning av materialegenskaper • I hvilken grad løsningen er bærekraftig • Formidling av funn og resultat av prosjektet gjennom visuelt og skriftlig materiale samt verbal / visuell sluttpresentasjon
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Indivduell vurdering av innlevert materiale. Studentens besvarelse vurderes ut i fra nærmere spesifiserte krav til dokumentasjon i form av: • Fysisk modell • Materialprøver (nærmere spesifikasjoner vil bli gitt) • Skriftlig refleksjon (nærmere spesifikasjon vil bli gitt) • Formidling gjennom verbal / visuell sluttpresentasjon Evalueringskriterier: • Effekt / nytte / fordeler ved bruk av et nytt materiale i løsningsforslaget • Realisme i løsningsforslagets potensielle bruksverdi • Eksplorasjonsutbytte; nytte/effekt av utforskning av materialegenskaper • I hvilken grad løsningen er bærekraftig • Formidling av funn og resultat av prosjektet gjennom visuelt og skriftlig materiale samt verbal / visuell sluttpresentasjon

Start semester

70 155 Designfordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign

Emnenavn på English: 
Designfordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 155
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Maksimum antall studenter: 
30
Emneansvarlig
Einar Sneve Martinussen
Ted Matthews
Forkunnskapskrav

Åpent for alle studenter på tredje år design. Gjennomført og bestått alle emner i de 4 foregående grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Kurset er for studenter som ønsker å fordype seg i interaksjons- og tjenestedesign videre i studiet. Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta kurset «GK6 Design fordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign» senere i tredje studieår.

Om emnet

‘GK5: Design fordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign’ er et kurs for studenter som ønsker å fordype seg i interaksjons- og/eller tjenestedesign senere i studiet. Kurset har et overordnet fokus på brukeropplevelse og helhetlige digitale tjenester. Kurset bygger videre på ferdigheter studentene har utviklet i de to første studieårene og setter disse i sammenheng med design for digitale tjenester. Gjennom kurset vil studentene videreutvikle kompetanse innen tema som: design for opplevelse; kommunikasjon og visualisering; kreativitet og konseptutvikling, brukerinnsikt; iterativ metode; og verktøy og metoder for brukersentrert design metodikk. Kurset vil også introdusere nye tema og metoder fra interaksjons- og tjenestedesign som går i dybden tema, tilnærminger og metoder som brukes innen fagfeltet i dag. Gjennom kurset vil studentene også utvikle kompetanse på å selv kombinere metoder og verktøy i helhetlige design-prosjekter med partnere fra bransje og industri. 

Kurset er organisert i to deler. Første del består av en serie med moduler hvor studentene går i dybden på sentrale tema innen interaksjons- og tjenestedesign. I disse modulene vil studentene utvikle sine ferdigheter og kunnskap gjennom forelesninger, metode- og verktøy-øvelser og mini-prosjekter. Modulene vil undervises av forskjellige interne og eksterne fageksperter og dekke felt som iterativ prototyping, backstage-utfordringer, design systemer, design med informasjon og data, og samskapning og co-design.

I kursets andre del vil studentene jobbe opp mot utvalgte design-miljøer og samarbeids-bedrifter for å utvikle helhetlige digitale tjeneste-prosjekter. Her vil studentene få øvelse i å kombinere metoder og verktøy, og få innblikk i hvordan det er å jobbe som designere i bransjen. Gjennom dette vil studentene også få erfaring med de systemene, ressursene og metodene som brukes profesjonelt i dag. I denne delen av kurset vil det være et særlig fokus på profesjonalitet og selvstendighet. Gjennom dette prosjektet vil studentene også få øvelse i å beskrive, kommunisere og overlevere sine prosjekter på en profesjonell måte.

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Gi studenten en forståelse av sammenhenger mellom interaksjons- og tjenestedesign
  • Gi bredere innsikt i metoder, ferdigheter og teorier som er særlig relevante innen interaksjons- og tjenestedesignfeltet i dag
  • Kjenne til utfordringer og muligheter ved å utvikle helhetlige digitale tjenester

 

Ferdigheter:

  • Kunne anvende verktøy og metoder for brukersentrert design metodikk innen utvikling av helhetlige digitale tjenester
  • Forstå og anvende metoder og verktøy for kommunikasjon og visualisering som en integrert del av en designprosess innen interaksjons- og tjenestedesign
  • Utvikle ferdigheter innen kreative metoder og konseptutvikling for design av helhetlige digitale tjenester
  • Kunne organisere og bruke iterative designmetode for brukerinnsikt, utvikling, prototyping og testing.
  • Forstå hvordan design systemer og retningslinjer kan brukes i en profesjonell design-prosess.

Generell kompetanse: 

  • Kunne kombinere metoder og verktøy i helhetlige design-prosjekter
  • Beskrive, kommunisere og overlevere prosjekter på en profesjonell måte
  • Å få erfaring med å samarbeide med designere i bransjen og få kjenne til noen av de systemene, ressursene og metodene som brukes profesjonelt i dag.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Del 1 vil bli undervist gjennom:

  • Moduler på 1-2 uker
  • Forelesninger og seminarer
  • Øvelser på metoder og verktøy

 

Del 2 vil bli undervist gjennom:

  • Utvikling av et helhetlig design-prosjekt gjennom sammen med eksterne partnere
  • Veiledning tilpasset prosjektet
  • Øvelser i presentasjon og kommunikasjon
  • Diskusjoner og refleksjoner rundt metodebruk i prosjektutvikling

Lærere på kurset:

Tjeneste: Kajsa Misvær Kistorp, Camilla Monrad Krohn

Interaksjon: Elias Olderbakk, Erlend Grimeland, Diogo Valerio

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FStudentene vurderes helhetlig ut fra prosess, samarbeid, progresjon, resultater og presentasjon/kommunikasjon gjennom kurset. Grunnlag for vurdering er vurderingsmappe for modulene og den avsluttende prosjektoppgaven. Samtlige moduler, samt hovedprosjekt må være gjennomført og bestått for å bestå kurset. Studentene vurderes på prosess, resultat og presentasjon/kommunikasjon. Hva som vektlegges i hver modul avhenger av modulens/prosjektets forventet læringsutbyttet. Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Studentene vurderes helhetlig ut fra prosess, samarbeid, progresjon, resultater og presentasjon/kommunikasjon gjennom kurset. Grunnlag for vurdering er vurderingsmappe for modulene og den avsluttende prosjektoppgaven. Samtlige moduler, samt hovedprosjekt må være gjennomført og bestått for å bestå kurset. Studentene vurderes på prosess, resultat og presentasjon/kommunikasjon. Hva som vektlegges i hver modul avhenger av modulens/prosjektets forventet læringsutbyttet. Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i kurset.
AktivitetKommentar
OppmøteDet kreves deltakelse og fullføring av samtlige moduler og gjennomføring av hovedprosjekt. Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det kreves deltakelse og fullføring av samtlige moduler og gjennomføring av hovedprosjekt. Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.

Start semester

70 154 Designfordypning 1: Industridesign

Emnenavn på English: 
Designfordypning 1: Industridesign
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 154
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Hilde Angelfoss
Forkunnskapskrav

Åpent for alle studenter på tredje år design. Gjennomført og bestått alle emner i de 4 foregående grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Kurset er for studenter som ønsker å fordype seg i industridesign videre i studiet. Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta kurset «GK6 Design fordypning 2: Industridesign» senere i tredje studieår.

Om emnet

Kurset er det første spesialiserende semesteret mot en master i industridesign. Det legges vekt på å opparbeide gode operative ferdigheter som er grunnleggende for å bli en dyktig industridesigner. I kurset opparbeides ferdighetene for å kunne utvikle relevante og bærekraftige produktløsninger som er attraktive for målgruppen i både form, funksjon og utseende. Det er fokus på å opparbeide en empatisk tilnærming til brukeren gjennom teknikker for brukerinnsikt og inkluderende design. Ferdighetene komplementers med dypere kunnskap innen bærekraft, materialteknologi og designprosess og kreative teknikker.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

  • Kunnskap om produktsemantikk, vokabular og hvordan implementere dette i en formgivningsprosess.
  • Grunnleggende kunnskap om interaksjon i produkter, fra produktets fysiske interaksjon til integrerte interaktive flater, og skal kunne prioritere mellom ulike løsninger i produktutviklings prosessen.
  • Kunnskap om merkevare, hvordan de er bygget opp og hvordan merkevaren kan implementeres fysiske produkter.
  • Kunnskap om bruk av 3D verktøy, mot produksjon og tekniske spesifikasjoner. 
  • Grunnleggende forståelse av design for en sirkulær økonomi som et basalt bærekrafts perspektiv
  • Kunnskap om sammenheng mellom formgivning, materiale og prosess i utvalgte material kvaliteter

Ferdigheter:

Studentene skal kunne:

  • Skal mestre form konstruksjon i SolidWorks og kunne benytte programmet til, styrkeberegninger, simuleringer, visuell teknisk fremstilling og produksjonsgrunnlag.
  • Veksle mellom analoge og digitale 2D og 3D teknikker i designprosessen, og ha opparbeidet en formmessig forståelse og erfaring i hvordan de ulike teknikkene tilfører verdi i egen produktutvikling.
  • Ha opparbeidet en form og estetisk sensibilitet gjennom arbeid i tegning og materialer og ha erfaring med form og materialprosessen, slik at studenten evner å formgi målrettet for å oppnå et ønsket uttrykk.
  • Studenten skal kunne utforme produkter med økt/høyere kompleksitet enten i form av produksjon, teknologi eller brukerkrav.

Generell kompetanse:

  • Kunne kombinere metoder og verktøy i helhetlige design prosjekter
  • Beskrive, kommunisere og overlevere prosjekter på en profesjonell måte

Å få erfaring med å samarbeide med næringsliv og profesjonelle aktører i bransjen og kjenne til noen av de metodene, og ressursene som brukes profesjonelt i dag.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen bygges opp med forelesninger, workshops, øvelsesmoduler med fokus på ferdigheter og prosjektbaserte moduler med fokus på designprosess og resultat. I flere prosjekt samarbeider vi med eksterne aktører rundt aktuelle problemstillinger.

Kompleksiteten øker i dette semesteret, der prosjektene går dypere i brukerforståelsen., stiller større krav til funksjonalitet og bærekraft og også omhandler produktsemantikk, merkevare, interaktive produkter.

Modellarbeid i ulike materialer og bruk av verkstedet er en viktig del av arbeidet i kurset og innleveringene.

Noe gruppearbeid men med hovedvekt på individuelle prosjekter.  

Det vil bli kurset i SolidWorks.

Ekskursjon

Kurset vil ha opptil en ukes ekskursjon med fokus på industridesign i Nordisk eller Europeisk kontekst.

Lærere på kurset:

Modul 1: Mikkel Jøraandstad, Tom Vavik, Stein Rokseth

Modul 2: Harald Skulberg, Nina Bjørnstad, Stein Rokseth

Pensum

Litteraturliste er tilgjengelig i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FKurset er lagt opp med • 3-5 moduler av ulik varighet. • Forelesninger og seminarer • Øvelser på metoder og verktøy Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et veiet gjennomsnitt av modulene. Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset. Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen. Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon. For å få semesterkarakter må sluttleveranse av alle små og store moduler være innlevert, samt man må ha vært til stede på alle delgjennomganger og presentasjoner. Ved stort fravær kreves også designdagbok som kan dokumentere prosess og progresjon, slik at tilstrekkelig evalueringsgrunnlag foreligger.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset er lagt opp med • 3-5 moduler av ulik varighet. • Forelesninger og seminarer • Øvelser på metoder og verktøy Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et veiet gjennomsnitt av modulene. Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset. Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen. Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon. For å få semesterkarakter må sluttleveranse av alle små og store moduler være innlevert, samt man må ha vært til stede på alle delgjennomganger og presentasjoner. Ved stort fravær kreves også designdagbok som kan dokumentere prosess og progresjon, slik at tilstrekkelig evalueringsgrunnlag foreligger.
AktivitetKommentar
OppmøteKurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.

SOD8 Preparations for the master’s thesis

Emnenavn på English: 
Preparations for the master’s thesis
Studiepoeng: 
7,5
Emnekode: 
SOD8
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Andreas Wettre
Birger Sevaldson
Om emnet

This module will review the requirements that apply to both the master’s thesis and academic texts, including academic accounts, source criticism, discussions and the expected structure of the master’s thesis as an academic text. The students will work on a topic through specific examples and an outline to produce a project description for their master’s thesis. The module includes lectures on individual topics that have not been sufficiently elucidated, such as ‘Industry as Laboratory’.

Læringsutbytte
  • Ability to program, structure and start work on an academic thesis
  • Completion of project description for the master’s thesis
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module is comprised of two seminars and literature studies. Through the module, the students work on developing a topic, case and structure for the master’s thesis to culminate in a project description. They will receive supervision and engage in discussions with fellow students.

  • Seminar I: Lectures, presentations and discussions
  • Seminar II: Lectures, presentations and discussions
Evaluering og kvalitetssikring

Report (pass/fail)

Pensum

An updated reading list will be provided at a later date.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Start semester

70 171 Brukermedvirkning - hvordan sikre at du ikke får de svarene du vil ha

Emnenavn på English: 
Brukermedvirkning - hvordan sikre at du ikke får de svarene du vil ha
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 171
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Andreas Wettre
Forkunnskapskrav

Kurset er åpnet for GK3 og GK5 studenter.

Om emnet

Dette er et kurs i prosessdesign, og fasilitering. Kurset handler om å gjennomføre gode intervjuer og workshops, om å forstå hva som skjer i samtaler og å øke evnen til stille gode spørsmål og verifisere svar. Kurset handler også om å forstå gruppedynamikken i workshop og hvordan bruker du dette til å justere/velge hvordan du legger opp din fasilitering.

All brukerinvolvering i design krever at designere snakker med brukere og påvirkere, i intervjuer eller i workshop. Når vi skal hente denne innsikten, og ikke minst tolke den er det viktig at designeren har bakgrunn for å forstå hvorfor folk svarer som de gjør – slik at man ikke får det svaret man vil ha, men heller det ærlige og riktige svaret.

Kurset handler om å lære ulike prosesser og spørsmålsteknikker som gjør studentene bedre i stand til å få mer verdifull innsikt gjennom involvering av brukere og andre som blir påvirket/påvirker ditt design.

Uke 1 - Psykologiens historie + gruppe tenkning + spørsmålsteknikker, en blanding av forelesninger, diskusjoner og læring av hverandre. Inkluderer også analyse av filmdialoger.

Øvelse: Gjøre intervjuer og tolke resultater

Teste Visuelle intervjuer

Uke 2 - Workshop, prosesser og metoder - hvorfor/når velge ulike øvelser

Gjennomføre workshop - evaluere resultat

Visualisere prosesser

Uke 3 - Fasilitator-rollen (lede workshop) - forståelse for rollen

Bli enda bedre kjent med deg selv gjennom enkel analyse og feedback.

Teste ut teknikker som fasilitator

Uke 4 Designe brukermedvirkning i et større prosjekt

 

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

- Har teoretisk kunnskap om hva som påvirker hvordan folk svarer/responderer i intervju og workshops

- Har teoretisk og praktisk kunnskap om sentrale metoder og spørsmålsteknikker for å få navigere i samtaler og workshop

- Har grunnleggende kunnskap om å designe prosesser og lede workshops og forstå ulike gruppedynamikker som utvikler seg i denne sammenheng.

- Har et overblikk over faktorer som påvirker hvordan en workshop bør fasiliteres og håndtering av konflikter som kan vokse fram i denne sammenheng.

Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap (som definert over) til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Her må det kommer frem hvilke type ferdigheter dere forventer at studentene har når kurset er over.

- Kan designe prosesser for bedre brukermedvirkning

- Kan planlegge spørsmål og prosesser til intervjuer og workshops

- Kan foreta kvalifiserte vurderinger med løpende tilpasning av spørsmål og prosseser basert på hva som vokser fram

- Kan reflektere over egen faglig utøvelse av faslitering og intervjuer

 

Generell kompetanse: å kunne anvende kunnskap (som definert over) og ferdigheter (som definert over) på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. Her må det komme frem hvilke type generelle ferdigheter dere forventer at studentene skal kunne når kurset er over.

-           Har kompetanse til å foreta etiske vurderinger når det gjelder påvirkningsperspektivet brukermedvirkning

-           Kan initiere, lede og gjennomføre prosesser og intervjuer i brukermedvirkning

-           Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fasilitering og intervjuer

-

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vil være sentrert rundt følgende aktiviteter:

-Forelesninger om teori og modeller

-Gruppearbeid og ut-testing av ulike teknikker på medstudenter

-Planlegge og gjennomføre reelle intervjuer – reflektere og lære av disse individuelt og i grupper

-Designe workshop, teste ut, reflektere og lære av disse koblet opp mot alternative prosesser

-Utvikle kjennskap til egne styrker og utviklingsmuligheter i rollen som intervjuer og fasilitator gjennom øvelser og tilbakemelding fra medstudenter.

Kurset vil foregå i uke 39, 40, 41 og 42.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttInnlevering av en egendesignet brukermedvirkningsprosess. Gjennom denne må studentene vise at de har oversikt over teori og metoder som skal til for å kunne få fram riktig innsikt. Denne innleveringen blir vurdert i forhold til hvordan den fanger opp en løpende kritisk tenkning til hva som kommer fram og hvordan svar / resultater vil verifiseres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Innlevering av en egendesignet brukermedvirkningsprosess. Gjennom denne må studentene vise at de har oversikt over teori og metoder som skal til for å kunne få fram riktig innsikt. Denne innleveringen blir vurdert i forhold til hvordan den fanger opp en løpende kritisk tenkning til hva som kommer fram og hvordan svar / resultater vil verifiseres.

70 132 GK3 Kunst- og designhistorie 2

Emnenavn på English: 
GK3 Arts- and Designhistory 2
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

"Kunst- og designhistorie 2" bygger på "Kunst- og designhistorie 1", og omfatter en bred introduksjon til designteoretiske diskurser knyttet til vår egen samtid. Emnet innledes med ulike faghistoriske streift og inn i henholdsvis skrifthistorie, drakthistorie, møbelhistorie og produktdesign historie. Deretter fortsetter vi med en samtidshistorisk gjennomgang av utviklingen fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen, samt en utvikling innenfor design – og kunstfeltet fra objekt til opplevelse. Emnet avsluttes med et fokus på film, kjønn og blikk, og den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst, design og mote.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om de ulike fagtradisjonene innenfor kunst- og designhistorien. (Drakthistorie, møbelhistorie, skrifthistorie, industridesignhistorie og immateriell design)
  • Bred innsikt i sentrale filmteoretiske diskurser, og kunnskap om den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst og design.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

 

FERDIGHETER

Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
  • På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
  • kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

 

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Lærer i kurset: Mona Pahle Bjerke fra KHIO

Kurset "Kunst- og Designhistorie 2" er formidlet:  

  • Gjennom forelesninger 2 – 3 timer hver mandag morgen i auditoriet på Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO).
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.  
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene i tillegg til en skriftlig refleksjon.

Til emnet hører et teoretisk pensum, alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver, som skal berike studentenes forståelse og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide. Semesteret avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken - i tillegg til en tekst. Det kreves av studentene at de er tilstede i undervisningen, er aktivt deltakende eller lyttende, og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist på slutten av semesteret.

Ca 30 studenter fra KHIO deltar på kurset.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000.

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + ”In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttInnlevering på slutten av kurset: • Visuell arbeidsbok som leveres fysisk på skolen • Skriftlig drøftelse (essay) om en selvvalgt pensumstekst
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Innlevering på slutten av kurset: • Visuell arbeidsbok som leveres fysisk på skolen • Skriftlig drøftelse (essay) om en selvvalgt pensumstekst
AktivitetKommentar
OppmøteForventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Forventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.

70 153 GK5 Designforskning

Emnenavn på English: 
Design Forskning
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 153
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2023
Emneansvarlig
Guttorm Ruud
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 142 GK4 Designteori 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Gjennom studentenes arbeid med egen tekst gir kurset et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være og hvordan den er relevant for praksis. Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir tatt opp for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Studentene skal utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur. Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere over og kommunisere eget virke og eget fag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget, samt sentrale personer, tekster, designarbeider og designere. 
  • Studentene skal utvikle en kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og andre relevante kunnskapsfelt.

FERDIGHETER

  • Studentene skal utvikle forståelse for egen posisjon i designfeltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
  • Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt og ukjente aktører. 
  • Studentene skal lære å bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
  • Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
  • Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne dem på bakgrunn av problemstillinger i eget felt.

 

GENERELL KOMPETANSE

  • Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
  • Studentene skal – gjennom oppgaver og diskusjoner – ha vist evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere ulike temaer innen design.
  • Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å utvikle en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Arbeid med egen tekst, forberedende lesing, forelesninger med oppfølgende oppgaver oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner og korte presentasjoner.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Prosjektoppgave (i form av abstract og vitenskapelig essay) som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en litteraturliste i Leganto, tilgjengelig på Moodle. Studentene kan også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil bli gjort tilgjengelig på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
AktivitetKommentar
Skriftlige oppgaverDet forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
OppmøteDet forventes oppmøte til alle kursets timer.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:Det forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte til alle kursets timer.

70 168 Kreativ kode

Emnenavn på English: 
Kreativ kode
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 168
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2023 Høst
Eksamenssemester: 
2023 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2023
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Einar Sneve Martinussen
Forkunnskapskrav

Kurset er åpent for GK3 og GK5 studenter.

Om emnet

‘Kreativ kode’ er et kurs om å bruke kode og programvare som kreativt verktøy for å designe visuelle uttrykk. Kurset er basert på det som kalles ‘creative coding’ og gir studentene en praktisk introduksjon til hvordan programmering kan brukes som en kreativ verktøykasse. Kurset er lagt opp som et verkstedkurs for koding, hvor studentene øves i teknologiske verktøy og ferdigheter. Gjennom kurset vil studentene bli introdusert til kode-verktøy og konsepter, og jobbe mot å forstå teknologi som et formbart materiale. Kurset ha særlig fokus på å skape visuelle uttrykk og å «tegne med kode».

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Praktisk introduksjon til kreativ programmering og teknologiforståelse gjennom å skape digitale visuelle uttrykk.

 

Ferdigheter:

Grunnleggende introduksjon til verktøyet p5.js og/eller lignende gjennom workshopper og prosjekter.

 

Generell kompetanse:

Forståelse for digitale design-materialer og programmering som felt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Det vil først være en introduksjonsdel, og så vil det være workshopper hvor studentene jobber med grunnleggende kode-ferdigheter i form av øvelser og enkle prosjekter i grupper.

Kurset vil gå i uke 39, 40, 41 og 42.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttStudentene vil bli vurdert på de kode skissene som de skal designe gjennom kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene vil bli vurdert på de kode skissene som de skal designe gjennom kurset.

Sider