2023 Vår

Start semester

60 161 GK6 Arkitekturproduksjon

Emnenavn på English:

GK6 Arkitekturproduksjon

Studiepoeng:

Emnekode:

60 161

Studienivå:

Syklus 1 og 2

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Halvor Weider Ellefsen

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Arkitekturproduksjon er et teorifag som gir innblikk i hvordan politiske, økonomiske, juridiske og tekniske parametere påvirker utviklingen av et byggeprosjekt, fra unnfangelsen av en idé, gjennom tidligfase, til prosjektering og ferdigstilling. Målet med kurset er å vise hvordan ulike rammeforutsetninger og byggeprosesser preger produksjonen av arkitektur, men også hvordan de virker sammen med arkitektfagets praksisformer, og anvendes i utvikling av arkitektur. Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke der hvert foredrag tar utgangspunkt i ett eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kurset tar sikte på å øke studentenes kunnskap om hvordan reguleringer, rammeforutsetninger, byggesystemer og produksjonsmetoder kan forstås, fortolkes og anvendes i arkitekturproduksjonen.

Ferdigheter: Styrke studentenes forståelse av arkitektfaget som mangefasettert praksisform, og deres operative kompetanse, med vekt på hvordan konkrete problemstillinger løses i praktisk prosjektutvikling.

Generell kompetanse: Kurset gir studentene verktøy for å kunne diskutere og analysere arkitektur som verk i kontekst av byggets fysiske, tekniske og politisk-økonomiske kontekst, hvor byggesystemer og produksjonsmetoder kan og bør betraktes som en integrert del av fagpraksis. Kurset vil også vekte hvordan bærekraftspørsmål kan og bør integreres som del av denne fagpraksisen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke. Hvert foredrag tar utgangspunkt i et eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling innenfor et gitt tema.

Pensum

Kurshylle og moodleside med artikler og referanser.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	Gruppe	Bestått / ikke bestått	Faget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av mai etter avsluttende gjennomganger på GK6 studio. Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid. Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst. Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Deltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.

Start semester

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Emnenavn på English:

History of Architectural Theories

Studiepoeng:

Emnekode:

80 162

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Mari Hvattum

Forkunnskapskrav

Om emnet

Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.

Læringsutbytte

Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.

Pensum

Pensumlitteratur legges ut på Moodle.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Ikke påkrevd	Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Prosjektoppgaven er et essay. Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes. Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle. Essayet skal leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Start semester

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Emnenavn på English:

Norwegian Architectural History

Studiepoeng:

Emnekode:

80 144

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Kolbjørn Nesje Nybø

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Innføring i norsk arkitekturhistorie.

Læringsutbytte

Kurset gir innsikt i bygningstyper, byggeskikker og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten får innføring i akademisk essayskriving, og skal være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller en bygning historisk og arkitektonisk med presise kildebruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger om norsk arkitektur fra bronsealder til slutten av 1900-tallet. Siktemålet er å kontekstualisere norsk byggeskikk og arkitektur kulturelt og teknologisk, med blikk for utviklingstrekk, grunnprinsipper og verdier.

Underveis skriver studentene tre essays som gruppearbeid, som presenteres og diskuteres på tre litteraturseminarer. Mot slutten av kurset skriver studentene et selvvalgt, individuelt essay. Dette er å betrakte som kursets eksamen. Kurset avsluttes med en ukes buss-ekskursjon i Norge

Pensum

Obligatorisk pensum

Brekke, Nils Georg, Per Jonas Nordhagen, Sir Skjold Lexau. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Oslo: Det Norske Samlaget Oslo, 2003.

Bugge, Gunnar. Christian Norberg-Schulz. Stav og laft I Norge. Oslo: Norsk arkitekturforlag 1990.

Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken: Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo: Pax, 1995.

Lund, Nils Ole. Arkitekturteorier siden 1945. Arkitektens Forlag 2001.

Anbefalt litteratur

Aarønes, Lars. Norsk Funkis. Oslo: Stenersens, 2007.

Amundsen, Kari et al. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884–1929. Oslo: Forlaget Bonytt, 2002.

Anker, Peter. Stavkirkene: deres egenart og historie. Oslo: Cappelen, 1997.

Berre, Nina. Arkitekt Rolf Prag. Moderne på Hedmarken. Hamar: Hedmark fylkesmuseum, Domkirkeodden, 2012.

Bing, Morten og Espen Johnsen, Espen (red.). Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Oslo: Norsk Folkemuseum, 1998.

Brænne, Jon et al. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.

Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. Oslo: Byggekunst, 1975.

Christie, Håkon. Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget, 1974.

Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Oslo: Pax, 2002.

Donnelly, Marion C. Architecture in the Scandinavian Countries. Cambridge, Mass: MIT, 1992.

Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935–1985. Oslo: AHO, 2006.

Drange, Tore, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.

Eldal. Jens Christian. Sveitserstil? – den internasjonale historismens mangfoldige trearkitektur. Oslo: Pax 2019.

Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250 år. København: Christian Ejler´s Forlag, 1999.

Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, komfort. Oslo: Pax, 2007.

Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1995.

Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Oslo: Cappelen, 1996.

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1992.

Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Oslo: Norsk Arkitekturforlag, 1989.

Grønvold, Ulf. Lars Backer og hans tid. Oslo: Pax, 2016.

Grønvold, Ulf. Lund & Slaatto. Oslo: Universitetsforlaget, 1988

Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt forlag, 2006.

Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag, 1999.

Holan, Jerry. Norwegian wood: Tradition of building. Foreword by Christian Norberg-Schulz. New York: Rizzoli, 1990.

Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. Landbruksforlaget, 1999.

Hvattum, Mari. Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax, 2014.

Johnsen, Espen. Erling Viksjø – eksperimenter i form og betong. Oslo: Pax 2020

Langdalen, Erik et al. Concrete Oslo. Oslo: Torpedo, 2018.

Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer. Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Oslo: Vigmostad og Bjørke, 2007.

Lending, Mari og Mari Hvattum. «Vor tids fordringer». Norske arkitekturdebatter 1818–1919. Oslo: Pax, 2012.

Losnegård, Gaute og Rolf Losnegård. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Førde og Leikanger: Selja forlag/ Skald forlag, 2001.

Norberg-Schulz, Christian og Gennaro Postiglione. Sverre Fehn. Ssamlede arbeider. Oslo: Damm, 2003.

Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene. Om byggekunst i Norden. Oslo: Gyldendal, 1993.

Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag, 2019.

Røyrane. Eva. Arkitekt Peter Helland Hansen. Skald 2021.

Seip, Elisabeth (red.). Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Oslo: Pax, 2001.

Sørby, Hild. Klar ferdig hus. Norske ferdighus gjennom tidene. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1992.

Thiis-Evensen. Thomas. (m. Kolbjørn Nesje Nybø). Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Oslo: Gyldendal, 1995.

Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.

Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes. Bevarer og fornyer. Oslo: Messel, 2001.

Tostrup, Elisabeth. Planetveien 12. Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Oslo: Pax, 2012.

Tostrup, Elisabeth. Wenche Selmer. Omtankens arkitektur. Oslo: Gaidaros, 2002.

Valebrokk, Eva et al. Norske slott herregårder og gods. Oslo: Andresen og Butenschøn, 2003.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Ikke påkrevd	Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Studenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat. Essayet leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

40 140 GK4 Offentlig bygning

Emnenavn på English:

Public building

Studiepoeng:

Emnekode:

40 140

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Espen Surnevik

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Andreåret, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- / ekstern sirkulasjon-konsepter mm)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om teknikk (akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

Konstruksjonsundervisning (GK3/4 Konstruksjoner) er lagt til mandager, mens historieundervisning (GK3 Arkitekturhistorie 2 og GK4 Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene. Tirsdager og torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Øvrig lærerkrefter:

Hanna Birkeland Berg
Anna Zeuthen Andersen
Kathrine Næss
Hans-Bjørn Holther
Atle Leira

Pensum

GK4 har ikke obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur er:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	-	Bestått / ikke bestått	Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.

Start semester

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

Emnenavn på English:

GK2 Arkitekturhistorie 1

Studiepoeng:

Emnekode:

80 123

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Eirik Arff Gulseth Bøhn

Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Læringsutbytte

Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.

Eksamen

2. juni 2023 fra kl.09:00 til 14:00.
Konteeksamen/Utsatt eksamen arrangeres i uke 32, 2023.
Les mer om eksamen her: https://aho.no/no/studenter/eksamen

Pensum

OBLIGATORISK LITTERATUR

Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.

Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15

Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12.

Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.

Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4.

Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7.

Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8.

Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.

Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.

VIDERE LESNING

Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).

Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85.

Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.

Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.

Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13)

Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).

Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).

Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.

Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.

Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).

Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.

Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes oppmøte på alle forelesninger.

Start semester

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English:

Introduction to Architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

80 121

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Anna Røtnes

Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

GK2 er en fortsettelse av GK1. Semesteret består av flere prosjekteringsoppgaver med innleveringer gjennom semesteret. I dette semesteret introduseres studentene for et sammensatt program som skal utvikles gjennom plan, snitt og modell. Grunnleggende problemstillinger knyttet til tomt, kontekst, konstruksjon, materialer introduseres som del av oppgavene. Undervisning i analog tegning og digital tegning løper parallelt med studioundervisningen gjennom semesteret.

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

Læringsutbytte

KUNNSKAP:

Studenten skal få kunnskap

om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes
om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden formidlet gjennom forelesninger og befaringer

FERDIGHETER:

Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer
Studenten skal beherske AHOs verksted.
Studenten skal beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
Studenten skal kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
Studenten skal beherske digitale tegneprogrammer

GENERELL KOMPETANSE:

Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
Studenten skal påbegynne arbeidet som løper gjennom hele studiet med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og befaringer. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

Pensum

Anbefalt litteratur:

Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz – Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen - Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

Adrian Forty: Words and Buildings: A Vocabulary of Modern Architecture

The Power of Circumstance: Architecture and creative Independence. Six Lectures by Per Olaf Fjeld

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Kurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Frihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått. Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Kursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.

Start semester

40 120 GK2 Materialer

Emnenavn på English:

Materials

Studiepoeng:

Emnekode:

40 120

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Audun Fossum

Solveig Sandness

Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:

Mineralske materialer
Metalliske materialer
Organiske materialer
Syntetiske materialer

Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Medvirkende lærekrefter er:

Solveig Sandness, førsteamanuensis
Audun Fossum, universitetslektor
Tine Hegli, professor
Cathrine Vigander, professor II
Bjørn Sandaker, professor

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

Eksamen

31. mai 2023 fra kl.09:00 til 13:00.
Konteeksamen/Utsatt eksamen arrangeres i uke 32, 2023.
Les mer om eksamen her: https://aho.no/no/studenter/eksamen

Pensum

Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.

Anbefalt pensum:

Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	A-F	Kurset avsluttes med en 4 timers eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. Eksamen er uten andre hjelpemidler enn kalkulator. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.

Aktivitet	Kommentar
Individuell oppgaveløsning	Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Oppmøte	Det forventes at studentene deltar på forelesninger.
Gruppearbeid	Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.

Start semester

SOD2 Transdisciplinary work and systems theory

Emnenavn på English:

Transdisciplinary work and systems theory

Studiepoeng:

7,5

Emnekode:

SOD2

Studienivå:

Etter- og videreutdanning

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2023

Emneansvarlig

Andreas Wettre

Om emnet

In a complex world that requires a high level of expertise, it is natural to differentiate fields into separate units or areas to attain sufficient depth. However, this approach is challenging when complex issues require collaboration between many fields to gain an adequate understanding of the problems and to ensure that the devised solutions do not unintentionally result in new complications.

In this module, we examine the challenges of successful transdisciplinary work and link them to various systems theories. These insights are subsequently connected to the students’ projects and the development of expert networks. In addition, we cover topics such as innovation, organisational change, psychology, and facilitation. We also engage with extreme teaming and, naturally, its associated management aspects.

Læringsutbytte

A deeper understanding of the challenges of transdisciplinary cooperation
Increased comprehension of systems theory
Knowledge of processes for interdisciplinary work in innovation processes
Larger ‘toolbox’ for managing transdisciplinary teams assembled to solve complex tasks

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module consists of two seminars and a final presentation of the expert network.

Seminar I – AHO in Oslo – Focuses on interdisciplinary cooperation, challenges and management/process tools
Seminar II – digital via Zoom – Concentrates on systems theory in relation to problem areas and interdisciplinary cooperation

Pensum

Extreme Teaming, Amy Edmondson – first 105 pages
Gerald Midgley, Systemic Intervention: chapter 4 (pages 69-99)
Birger Sevaldson: Designing Complexity: The Methodology and practice of Systems Oriented Design (pages 422-432)

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	Bestått / ikke bestått
Muntlig presentasjon	Individuell	Bestått / ikke bestått

Start semester

SOD1 System Oriented Design and Gigamapping

Emnenavn på English:

System Oriented Design and Gigamapping

Studiepoeng:

7,5

Emnekode:

SOD1

Studienivå:

Etter- og videreutdanning

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2023

Emneansvarlig

Birger Sevaldson

Om emnet

The module is an introduction to systems-oriented design history and the reasons for the broad interdisciplinary and international interest in the discipline. It also provides an update on the standing of systems-oriented design in relation to other relevant fields. The module delves into the concept of design thinking.

The world is becoming increasingly complex, and all sectors are realising that simple solutions do not work, as everything is connected. We regard different problem areas as a system of systems. The module introduces systemic thinking and important concepts and tools of relevance for systemic design. Students explore key issues and receive training in Gigamapping. Systemic thinking and basic comprehension of systems-oriented design form the basis of the course. The module further focuses on understanding the problem area in the projects which the students choose to develop.

Læringsutbytte

A basic understanding of systems-oriented design and systemic thinking
Master Gigamapping with ZIP and IMP analysis

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module consists of lectures, brief introductions to exercises and practical work in groups of students who encounter similar problems in their own work situations. The module is comprised of two seminars:

Seminar I – AHO in Oslo
Seminar II – digital via Zoom

Pensum

Paper: Visualizing complex design: The evolution of Gigamaps
Birger Sevaldson, Designing Complexity: The Methodology and practice of Systems Oriented Design: pages 21-33
Gerald Midgley, Systemic Intervention: pages 21-67

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Muntlig presentasjon	Individuell	Bestått / ikke bestått

Start semester

MARV1 Vernehistorie og verneteori

Emnenavn på English:

Vernehistorie og verneteori

Studiepoeng:

Emnekode:

MARV1

Studienivå:

Etter- og videreutdanning

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Even Smith Wergeland

Kolbjørn Nesje Nybø

Om emnet

Modulen introduserer og drøfter viktige problemstillinger innenfor fagfeltet, med vekt på bygningsvernets historie og ideologier. Sentrale begreper innenfor bygningsvernet vil bli drøftet og belyst, eksempelvis: bevaring og konservering, restaurering, rehabilitering, transformasjon, autentisitet, integritet, arkitektur, byggeskikk, m.m. Under seminar 2 blir vernehistorien supplert med verneteorier fra ulike faglige tradisjoner og historiske perioder, med særlig vekt på å belyse de viktigste teoretiske vendingene og prinsipielle begrepene i feltet. Stoffet fra denne modulen vil være sentralt for resten av studiet, hvor temaene videreføres, drøftes og utdypes.

I tillegg til en innføring i faghistorien byr modulen på en første innføring i akademisk håndverk, det vil si en introduksjon til måter å tenke, lese og skrive på. Dette vil også være nyttig for resten av studieløpet, og det kommer utdypende varianter av dette utover programmet.

Læringsutbytte

Modulen vil gi studenten oversikt over vernets historie og en grunnleggende kjennskap til fagets begrepsapparat i form av teorier og prinsipper. Den skal også gi studentene bedre kunnskap om skriftlig framstilling av arkitekturvern, samt en bedre forståelse av arbeidsmåter, studieteknikk og faglige metoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av to seminarer og en avsluttende muntlig gjennomgang. Seminarene består av forelesninger og diskusjoner. Under gjennomgangen presenterer studenten sin oppgave i plenum, med påfølgende kommentarer og diskusjon.

Seminar I: Introduksjon til AHO. Vernehistorie, -ideologier, -strategier og internasjonale chartre.

Sentrale begreper som byggeskikk og arkitektur m.m. belyses.

Seminar II: Verneteori og innføring i akademisk håndverk.

Muntlig: Presentasjon og drøfting av hjemmeoppgave.

Pensum

Et oppdatert pensum vil foreligge ved opptak.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	Bestått / ikke bestått	Innlevering av oppgaven skjer to dager før den muntlige gjennomgangen. Vurderingsgrunnlag er innlevert moduloppgave, presentasjon av innlevert materiale og deltakelse på seminarer. Momenter fra forelesninger, diskusjoner og obligatorisk pensum vil bli vektlagt under bedømmingen av oppgaven.
Muntlig presentasjon	Individuell	Bestått / ikke bestått	Innlevering av oppgaven skjer to dager før den muntlige gjennomgangen. Vurderingsgrunnlag er innlevert moduloppgave, presentasjon av innlevert materiale og deltakelse på seminarer. Momenter fra forelesninger, diskusjoner og obligatorisk pensum vil bli vektlagt under bedømmingen av oppgaven.

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.

Vurderingsform:	Prosjektoppgave
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Vurderingsform:	Hjemmeeksamen
Gruppering:	Individuell
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Vurderingsform:	Muntlig presentasjon
Gruppering:	Individuell
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Språk

2023 Vår

Start semester

60 161 GK6 Arkitekturproduksjon

Start semester

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Start semester

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Start semester

40 140 GK4 Offentlig bygning

Start semester

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

Start semester

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Start semester

40 120 GK2 Materialer

Start semester

SOD2 Transdisciplinary work and systems theory

Start semester

SOD1 System Oriented Design and Gigamapping

Start semester

MARV1 Vernehistorie og verneteori

Sider

Aktivitet:	Oppmøte
Kommentar:	Deltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.