2023 Vår

Start semester

70 135 Å utforske design gjennom produkter

Studiepoeng:

Full course name in English:

Å utforske design gjennom produkter

Emnekode:

70 135

Studienivå:

Syklus 1 og 2

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Steinar Killi

Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3 ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Industridesigneren jobber innenfor flere kontekster; med bedrifter, deltar i konkurranser, som entreprenører og i forskningsteam. Dette kurset utforsker disse mulighetene gjennom raske moduler på tre uker. Alle har fysiske produkter som sluttleveranse, men prosess og hensikt er forskjellig. Samtidig søkes det å gi innsikt i ett utvalg produksjonsprosesser som er tilgjengelig i dag. Sentrale verktøy benyttet innenfor industridesign vil bli introdusert og praktisert. Formgiving og oppøvelse av estetiske ferdigheter er sentralt i alle modulene.

Det vil bli en ekskursjon, og informasjon om tidspunkt, lengde og sted vil komme på et senere tidspunkt.

Lærere på kurset: Kathinka Bene Hystad, Harald Skulberg, Stein Rokseth, Nina Bjørnstad.

Læringsutbytte

Kunnskaper om: produksjonsprosesser som

- Sprøytestøping

- Ekstrudering

- 3D printing

Ferdigheter:

- Skal kunne benytte CAD verktøy, Fusion 360

- Skal kunne benytte kreative og analytiske metoder som 3B, AICE, Osbourne, forced relation

- Skal kunne bygge fysiske modeller og prototyper

Generell kompetanse:

- skal kunne benytte håndskissing

- Skal kunne benytte digitale verktøy, som adobe.

- Skal få kjennskap til hvordan produksjonsprosesser påvirker design prosessen

- Kjennskap til merkevare bygging

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen bygges opp med forelesninger, korte prosjekter over en dag og lengre prosjekter over 3 eller 4 uker. Det legges opp til både individuelt arbeid og gruppearbeid. Kurset inneholder også diverse workshops og datakurs.

Kurset består av 4 moduler med hvert sitt separate prosjekt. Hver modul har en avsluttende innlevering som sensureres med karakteren A-F. Sluttkarakteren for semesteret er et snitt av disse karakterene.

Kurset vil ha stort fokus på bruk av modellverkstedet, samt bruk av 3D printere. Kurset jobber med fysiske modeller i leire og skum.

Pensum

Pensumliste vil bli opplyst om ved kursstart.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Hver modul blir vurdert separat og får en egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de 4 modulene. Hver enkelt modul vil ha inntil tre vurderingskriterier som ligger til grunn for evalueringen. Dette kan være sluttresultat, presentasjon, produserbarhet, prosess, eller andre mer spesifikke kriterier som kvalitet på rendringer, analyser eller form utvikling.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Kurset har krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner. Det forventes forøvrig tilstedeværelse på sal i skoletiden.

Start semester

70 142 GK4 Designteori

Full course name in English:

GK4 Design Theory

Studiepoeng:

Emnekode:

70 142

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Lise Amy Hansen

Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2 og GK3 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset gir en grunnleggende introduksjon til designteori i dag. Design settes inn i større kontekster, hvor designs tverrfaglige problemstillinger blir diskutert og satt i sammenheng med studentenes erfaringer og behov som designere.

Kurset gir innsikt i teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget gjennom foredrag og diskusjoner, samt praktiske og skriftlige oppgaver. Foredragene - også gjennom gjesteforedrag - vil ta studentene gjennom designarbeider, metoder og strategier for å anvende teori i sitt eget virke som designere. Oppgaver blir om mulig relatert til studioarbeidet, som løper samtidig.

Kurset vil gi et designteoretisk grunnlag med fokus på hovedtemaene: teori for design, artikulasjon, semiotikk, estetikk, etikk og ansvar, inkludering og bærekraft. Hvert tema vil gi informerte utgangspunkter til videre studie i et variert og ekspansivt designfagfelt. Debatter inviterer og utfordrer studentene til selvstendig refleksjon om designfaget utover studiopraksis.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

• Studentene skal ha kunnskap om sentrale underliggende og kontekstuelle temaer i designfaget, om sentrale personer og tekster og om designarbeider og designere som omhandler disse.

• Kurset vil utfordre og bevisstgjøre studentene som fremtidens designere ved å problematisere deres rolle.

• Vi diskuterer designfaget i forhold til inkludering, etisk ansvar og samfunnsmessig innvirkning.

FERDIGHETER
• Studentene skal være i stand til å sette spesifikke designoppgaver i en større kontekst og se relevansen av designteoretiske temaer i eget virke.

• Utvikle en egen stemme og en kritisk tilnærming til dagens og fremtidige problemstillinger.

• Kunne kommunisere reflektert i debatt, visuelt og skriftlig.

GENERELL KOMPETANSE
• Etter endt kurs skal studenten forstå det teoretiske underlaget for grunnleggende designprosesser og metoder.

• Studenten skal få en forståelse og innsikt i oppbygging av ulike retningene i designfaget.

• Studentene skal ha en forståelse for at det finnes ulike tilnærminger til designfaget (historisk, kultur, etisk, metodisk, teknisk, økonomisk m.m.).

• Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgene oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner, samt strukturert debatt.

Pensum

Kurset har tilgjengelig litteratur i Lento, eventuelt også på Moodle.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger		Påkrevd	Obligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Start semester

70 123 GK2 Designhistorie 1 - Eldre tid

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK2 Designhistorie 1 - Eldre tid

Emnekode:

70 123

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER
Studentene skal lære å:

Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv
På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster.

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Designhistorie 1 er formidlet:

Forelesning fra 9-12 hver mandag formiddagi auditoriet på KHIO.
Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.
Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et essay og en arbeidsbok.
Kurset holdes sammen med studenter fra KHIO og foreleser og kursansvarlig er Mona Pahle Bjerke.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000

Gunnar Hjelde: Stil og interiør: Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid.

Kirsten Røvig Håberg: Den myke historien: Om tekstiler, klær og moter.

Henny Harald Hansen: Klædesdraktens kavalkade

James Laver: Costume and Fashion

James Laver: A Concise History of Costume

Margot Lister: Costumes of Everyday Life

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning)

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: «En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.»

Adolf Loos; Ornament & Crime : Selected Essays

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord)

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + “In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det kreves av studentene at de er aktivt deltakende eller lyttende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.

Start semester

70 125 Å utforske design gjennom interaksjoner

Studiepoeng:

Full course name in English:

Å utforske design gjennom interaksjoner

Emnekode:

70 125

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Hans Gerhard Meier

Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

‘Å utforske design gjennom interaksjoner’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensesnitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. Emnet gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering.

Emnet har fokus på digitale og interaktive produkter, opplevelser og tjenester, og bygger videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskusjoner.
Studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks. innen produkt og tjeneste-utvikling.
Emnet skal gi studentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse.
Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskusjoner om bl.a. innovasjon og brukeropplevelse.

FERDIGHETER

Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å gi studentene introduksjon og øvelse i grunnleggende ferdigheter innen Interaksjonsdesign.
Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette inkluderer bl.a. prototyping, programmering, og tolkning og visualisering av data.

GENERELL KOMPETANSE
Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk og video.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

'Å utforske design gjennom interaksjoner’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Gjennom semestret skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i utvikling, prosess og resultat.

I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestret.

Øvrig lærerteam:

Nadja Lipsyc, Daniel McDermot, Felicia Nilsson, med flere.

Pensum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Start semester

61 120 Form - Parklaboratorium

Full course name in English:

Form: Park Laboratory

Studiepoeng:

Emnekode:

61 120

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Silje Kolltveit

Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering

Om emnet

Parklaboratorium omfatter park- og byromsprosjektering, studier og formgivning av byrom som inviterer til opphold og møter mellom mennesker. Grunnleggende viten om planter og jord integreres og undersøkes som premisser for landskapsarkitektonisk forming.

Studentene arbeider med landskapets rom i bymessig kontekst med fokus på eksperimenter med terreng, overflader, planter og jord som levende materialer.

Semesteret er satt sammen av flere mindre formgiving- og designprosjekter; laboratorier – med ulike fokus som kan være: mikroklima, vær, lys, geologi, jord, vegetasjon, harde overflater og vann sin betydning for landskapsarkitektur.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Kunnskap om parken som byrom
Grunnleggende kunnskap om vegetasjon som materiale
Grunnleggende kunnskap om harde overflater (betong, granitt, armering etc.)
Grunnleggende kunnskap om konsept, rom, skala og tid, og evne til å gjengi disse i tegning og modell både analogt og digitalt

Ferdigheter:

Innblikk i og erfaring med tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form
Beherske tegning og modell som representasjonsform

Kompetanse:

Grunnleggende forståelse av landskapets og vegetasjonens rolle i utformingen av byrommet
Grunleggende evne til å forme parkrommet i relasjon til en gitt kontekst

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider, digitalt eller fysisk.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Fysisk oppmøte.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Aktiv deltakelse ved semestrets gjennomganger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Studentene skal levere inn en vurderingsmappe med 2 deler: Del 1: Semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring. Del 2: Arbeidene fra tegneundervisningen. Begge delene må vurderes til bestått for å bestå emnet.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Oppmøte til undervisning er forventet. Digitalt oppmøte/deltagelse er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Individuell veiledning	Oppmøte til veiledning er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Ekskursjon	Deltakelse på ekskursjon er forventet. De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

Start semester

61 121 Landskapsarkitekturens historie

Full course name in English:

The history of landscape architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

61 121

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Eirik Stokke

Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

Emnet gir en introduksjon til landkapsarkitekturens historie.

Studentene presenteres for prosjekter av historisk betydning for landskapsarkitekturens utvikling fra de første kjente hage- og parkanlegg, til samtidens toneangivende landskapsarkitekturprosjekter.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kunnskap om og oversikt over landskapsarkitekturhistorien frem til vår tid
Kunnskap om viktige tankemessige og samfunnsideologiske strømninger med betydning for landskapsarkitekturens historiske utvikling og nåtidige virke

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, tekstgjennomganger og plenumsdiskusjoner.

Fysisk oppmøte.

Eksamen

5. juni 2023 fra kl.09:00 til 12:00.
Konteeksamen/Utsatt eksamen arrangeres i uke 32, 2023.
Les mer om eksamen her: https://aho.no/no/studenter/eksamen

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger		Ikke påkrevd	Innlevering av skissebok med skisser fra forelesningene

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	3 timer skriftlig hjemmeeksamen i WISEflow.

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Oppmøte til forelesninger (fysiske eller digitale) er forventet. Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Start semester

61 123 Økologi for landskapsarkitektur – Økologisk form og funksjon

Full course name in English:

Ecology for landscape architecture - Ecological form and function

Studiepoeng:

Emnekode:

61 123

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Eva Breitschopf

Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering

Om emnet

Emnet starter med en avgrensning mellom økologi som vitenskap og økologi som begrep, og hvorfor en slik avgrensning er viktig for hvordan økologi skal inspirere og informere landskapsarkitekturen.

Emnet gir videre en innføring i økologi, og en mer inngående innføring i økologisk form og funksjon med vekt på planter og jord. Emnet vil utdype hvordan planters karaktertrekk og former gir tilpasninger til -og betydning for -det biotiske og abiotiske miljø. Planters karaktertrekk og form vil relateres til konsepter som økologisk nisje, økologisk funksjon og økologisk samspill.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Definisjon og avgrensning av begrepene økologi/økologisk
Kjenne til vesentlige karaktertrekk og former som beskriver planter
Kjenne til hvordan jord er bygget opp
Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter

Ferdigheter

Kunne anvende planters karaktertrekk og former i beskrivelsen av planters økologiske nisje, planters funksjon og planters samspill med andre arter
Kunne beskrive hva som kjennetegner en god jord
Kunne integrere abstrakte økologiske begreper i forståelsen av hvordan planter og jord fungerer sammen i et system

Kompetanse

Kunne anvende økologiske konsepter relatert til planter og jord i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
Kunne inspireres av økologiske konsepterog økologisk forståelsei utviklingen av landskapsarkitekturen

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, feltarbeid samt gruppepresentasjoner.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Anvendelse av den teoretiske kunnskapen i prosjektarbeid som angitt ved kursets start. Det er et obligatorisk arbeidskrav å levere inn en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning til angitte frister i semesteret.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	Bestått / ikke bestått	Mappeinnlevering av alle arbeidskrav

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Aktiv deltakelse i forelesninger, på eventuelle workshops og feltstudier er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Start semester

61 143 Systemer - Bynaturlaboratorium

Full course name in English:

Systems - Urban Nature Laboratory

Studiepoeng:

Emnekode:

61 143

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Elisabeth Ulrika Sjødahl

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår, samt hele 3 semester.

Om emnet

Emnet bygger videre på GK3 (Systemer – naturlaboratorium) og legger til kunnskap om menneskeskapte systemer og hvordan disse utvikles over tid, slik som dyrket mark, mobilitet, bebygde områder og serviceinfrastruktur.

Samspill og integrasjon mellom komplekse urbane systemer og sosiale relasjoner undersøkes med fokus på hvordan naturlige systemer og naturbaserte tenkemåter kan informere design, og bidra til å strukturere landskapsprosjekter i urbane rom, større territorier og rurale landskap.

Gjennom prosjektarbeid, kartlegging og analyse diskuteres forholdet mellom natur og mennesket. Det inkluderer økologiske, sosiale, historiske, kulturelle og politiske forhold.

Formgivning i prosjektoppgaven gjøres med fokus på romlige kvaliteter og landskapets kapasitet til å håndtere vann og forbedre biodiversitet, samt mulighetene for mer komplekse økosystemer og bæredyktig byutvikling. Forståelse av det stedsspesifikke og stedets fysiske, kulturelle og historiske oppbygging, vil være sentralt i formgivningsprosessen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Grunnleggende kunnskap om menneskeskapte landskapsstrukturer
Grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom naturlige og menneskeskapte systemer
Kunnskap om formgiving av naturlige systemer i ulik skala
Kunnskap om landskapsprosjektets konstruksjon

Ferdigheter

Evne til å omsette teoretisk viten i prosjektarbeid
Anvendelse av ulike metoder for romlig analyse og beskrivelse
Anvendelse av digitale verktøy i prosjektering

Generell kompetanse

Evne til å avlese og definere stedsspesifikke kvaliteter
Kritisk lesing og kildekritikk
Evne til selvstendig arbeid

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vektlegger studioarbeid der kollektiv kunnskap og utveksling av ideer er avgjørende. Alle studentene forventes derfor å arbeide i studio på skolen.

Undervisningen består av ukentlig veiledninger og gjennomgang av prosjektarbeider. I tillegg vil det gis undervisning i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid, utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper og i plenum.

Fysisk oppmøte.

Pensum

Kursanansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: •Deltakelse på alle gjennomganger samt aktivitet (som ekskursjon, feltarbeid, eller seminar) definert som sentralt for kurset. •Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Vurderingsmappe: semestret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Deltakelse på alle gjennomganger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Start semester

61 141 Landskapsmedia - Material- og konstruksjonslære

Full course name in English:

Landscape Media: Materials and Constructions

Studiepoeng:

Emnekode:

61 141

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Erik Munkebye

Forkunnskapskrav

Om emnet

Emnet introduserer ulike materialegenskaper som styrke, elastisitet, hardhet, tetthet, bestandighet samt grunnleggende konstruksjonsprinsipper. Materialenes estetiske egenskaper utforskes.

Ulike materialer vil bli utformet og testet i målestokk 1:1.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kunnskap om materialegenskaper som styrke, stivhet, vekt og varighet
Kunnskap om materialegenskaper spesielt i kalde klimaforhold
Kunnskap om miljøbelastning av bruken av materialer både lokalt og globalt

Ferdigheter

Evne til å organisere og gjennomføre et praktisk prosjekt i gruppe
Evne til å vurdere estetiske egenskaper
Arbeidstegninger av detaljer

Generell kompetanse

Grunnleggende kompetanse i å evaluere ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv
Kompetanse i å omsette konsept til konkret prosjekt

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Fysisk oppmøte.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Ikke påkrevd	Deltakelse på alle gjennomganger og workshops. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Prosjektoppgave

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Aktiv deltakelse i løpet av semesteret er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Start semester

61 144 Samtidens landskapsarkitektur

Studiepoeng:

Full course name in English:

Contemporary Landscape Architecture

Emnekode:

61 144

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2023

Emneansvarlig

Rainer Stange

Forkunnskapskrav

Om emnet

Emnet definerer de viktigste estetiske retningene og begrepene innenfor landskapsarkitektur i dag. Emnet gir en grunnleggende innføring i landskapsarkitektur som praksis og teori, og vil videreutvikle studentenes evne til å begrepsliggjøre, og å lese og reflektere over landskapsarkitekturprosjekter. Prosjekter forstås både som estetisk utsagn og som del av en samfunnskontekst.

Studentene vil på den ene siden bli presentert for en rekke nasjonale og internasjonale eksempler på samtidige landskapspraksiser og -prosjekter, og på den andre, bli presenterte for grunnleggende begreper innenfor landskapsteori. Dette vil danne et grunnlag for å utvikle en kritisk grunnholdning, å kunne konseptualisere egne prosjekter og plassere dem i en nasjonal og internasjonal kontekst.

Læringsutbytte

Kunnskap

Grunnleggende kunnskap om landskapsarkitekturens teori og begreper
Kjennskap til sentrale, samtidige estetiske strømninger innen landskapsarkitekturen

Ferdigheter

Kunne formidle tanker om teori og prosjekter i tekst
Kunne bruke tekst som verktøy til å strukturere ideer og å utvikle egen teoriforståelse
Kunne bruke tegninger i analyse av referanseprosjekter
Kunne beskrive landskapsprosjekter og reflektere over dem

Generell kompetanse

Evne til å analysere og kritisk reflektere over aktuelle retninger og prosjekter
Evne til å redegjøre for ulike landskapsarkitektoniske inngrep i en spesifikk kontekst

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, befaringer og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Fysisk oppmøte.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Vurderingsmappe:Innleverte tegninger og tekst som analyserer og reflekterer over prosjekter og teori.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Aktiv deltakelse igjennom hele semesteret er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	Obligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Aktiv deltakelse ved semestrets gjennomganger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Innlevering av skissebok med skisser fra forelesningene

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Anvendelse av den teoretiske kunnskapen i prosjektarbeid som angitt ved kursets start. Det er et obligatorisk arbeidskrav å levere inn en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning til angitte frister i semesteret.

Språk

2023 Vår

Start semester

70 135 Å utforske design gjennom produkter

Start semester

70 142 GK4 Designteori

Start semester

70 123 GK2 Designhistorie 1 - Eldre tid

Start semester

70 125 Å utforske design gjennom interaksjoner

Start semester

61 120 Form - Parklaboratorium

Start semester

61 121 Landskapsarkitekturens historie

Start semester

61 123 Økologi for landskapsarkitektur – Økologisk form og funksjon

Start semester

61 143 Systemer - Bynaturlaboratorium

Start semester

61 141 Landskapsmedia - Material- og konstruksjonslære

Start semester

61 144 Samtidens landskapsarkitektur

Sider

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	Individuell
Karakterskala:	A-F
Kommentar:	Hver modul blir vurdert separat og får en egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de 4 modulene. Hver enkelt modul vil ha inntil tre vurderingskriterier som ligger til grunn for evalueringen. Dette kan være sluttresultat, presentasjon, produserbarhet, prosess, eller andre mer spesifikke kriterier som kvalitet på rendringer, analyser eller form utvikling.

Aktivitet:	Oppmøte
Kommentar:	Kurset har krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner. Det forventes forøvrig tilstedeværelse på sal i skoletiden.