fbpx 2024 Høst | Page 2 | The Oslo School of Architecture and Design

Languages

2024 Høst

70 132 GK3 Arts- and Designhistory 2

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
GK3 Kunst- og designhistorie 2
Credits: 
6
Course code: 
70 132
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Required prerequisite courses: 
70 123 G2 Design history
Required prerequisite knowledge

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Course content

"Kunst- og designhistorie 2" bygger på "Kunst- og designhistorie 1", og omfatter en bred introduksjon til designteoretiske diskurser knyttet til vår egen samtid. Emnet innledes med ulike faghistoriske streift og inn i henholdsvis skrifthistorie, drakthistorie, møbelhistorie og produktdesign historie. Deretter fortsetter vi med en samtidshistorisk gjennomgang av utviklingen fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen, samt en utvikling innenfor design – og kunstfeltet fra objekt til opplevelse. Emnet avsluttes med et fokus på film, kjønn og blikk, og den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst, design og mote.

Learning outcome

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om de ulike fagtradisjonene innenfor kunst- og designhistorien. (Drakthistorie, møbelhistorie, skrifthistorie, industridesignhistorie og immateriell design)
  • Bred innsikt i sentrale filmteoretiske diskurser, og kunnskap om den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst og design.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

 

FERDIGHETER

Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
  • På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
  • kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

 

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Working and learning activities

Lærer i kurset: Mona Pahle Bjerke fra KHIO

Kurset "Kunst- og Designhistorie 2" er formidlet:  

  • Gjennom forelesninger 2 – 3 timer hver mandag morgen i auditoriet på Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO).
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.  
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene i tillegg til en skriftlig refleksjon.

Til emnet hører et teoretisk pensum, alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver, som skal berike studentenes forståelse og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide. Semesteret avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken - i tillegg til en tekst. Det kreves av studentene at de er tilstede i undervisningen, er aktivt deltakende eller lyttende, og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist på slutten av semesteret.

Ca 30 studenter fra KHIO deltar på kurset.

Curriculum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000.

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + ”In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

 

 

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)IndividualPass / fail
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:Individual
Grading scale:Pass / fail
Comment:
Workload activityComment
Attendance A 80% attendance at lectures is expected.
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment: A 80% attendance at lectures is expected.

70 111 GK1 Introduksjon til design

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
GK1 Introduksjon til design
Credits: 
24
Course code: 
70 111
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Vera Pahle
Required prerequisite knowledge

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Course content

Semesteret inneholder en innføring i grunnleggende kunnskap om de ulike designretningene industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Studentene blir introdusert til nye måter å lære og arbeide på - gjennom kreative prosesser og verktøy, for å tilegne seg designkunnskap. Øvelser og oppgaver i tegning, formgivning og visuell formidling flettes inn i prosjektene for å bygge en forståelse for kreative prosesser, samarbeid og kultur. Semesteret inneholder moduler som gir ny innsikt om designmetoder og kreative teknikker, og ender i et større prosjekt mot slutten av semesteret. Studentene vil gradvis øves i å ta større ansvar for egen læring. Det er lagt vekt på ulike innfallsvinkler, som alle bidrar til en bred forståelse til design. Semesteret inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller. Denne verkstedmodulen må bestås for å få lov til å bruke verkstedene gjennom studiet.

Learning outcome

KUNNSKAPER
• Kunnskap om designretningene: industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign
• Kunnskap om kreative prosesser og verktøy
• Kunnskap om materialer, formgivning og visuell kommunikasjon
• Kunnskap om begreper og vokabular i designfaget
• Kunnskap om grunnleggende tegneteknikker

 

FERDIGHETER
• Kreative metoder for ideer og konseptutvikling
• Utvikle tegneferdigheter
• Verktøy- og materialforståelse fra verkstedet
• Evner til å lage prototyper og modeller
• Grunnleggende ferdigheter i relevante digitale designprogrammer
• Evner til å artikulere, reflektere og presentere designprosjekter

 GENERELL KOMPETANSE
• Tilegnet seg en grunnleggende forståelse for en designprosess, bruk av relevante teknikker og verktøy, samt en estetisk bevissthet.

Working and learning activities

Forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid, individuell- og gruppevis veiledning. Semesteret inneholder en 2 ukers obligatorisk verkstedmodul. Kombinasjon av individuelt arbeid og gruppearbeid.

Lærere på kurset:

Stein Rokseth, Hans Gerhard Meier, Mikkel Jøraandstad, Aleksandra Fischer, Anna Martine Nilsen og Nina Bjørnstad

Curriculum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste. LItteraturlisten ligger i Leganto på Moodle.

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)IndividualPass / failAlle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:Individual
Grading scale:Pass / fail
Comment:Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
Workload activityComment
Attendance
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment:

Start semester

EXFAC

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Examen facultatum - Teori og praksis for arkitektur, design og landskapsarkitektur
Credits: 
6
Course code: 
EXFAC
Level of study: 
Bachelor / Master
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Mari Hvattum
Required prerequisite knowledge

Opptak til integrert master i enten master i arkitektur, master i design eller master i landskapsarkitektur ved AHO.

Course content

Emnet er en introduksjon til AHOs kjernefag: arkitektur, design og landskapsarkitektur. Emnet er obligatorisk for alle 1.-årsstudenter ved AHO.

Du blir introdusert for fagenes egenart og praksis, deres historie, teorigrunnlag og forskningstradisjoner. Bærekraft, etikk, estetikk og samfunnsrelevans er sentrale tema gjennom hele semesteret.

Kurset består av forelesninger og skriveøvelser. Det er delt inn i fire tematiske bolker.

• Faglig egenart: hva er arkitektur, design og landskapsarkitektur?

• Praksis: hvordan arbeider arkitekter, designere og landskapsarkitekter?

• Teorigrunnlag og historie: hvordan har arkitektur- og designfagene blitt til og hva slags teoretisk rammeverk støtter de seg på?

• Forskning: hvilke forskningstradisjoner tilhører AHO-fagene, og hva slags forskning foregår på skolen i dag?

Learning outcome

Etter endt kurs skal du:

• ha grunnleggende forståelse av arkitektur- og designfagenes egenart, praksis, teorigrunnlag og forskning.

 

• kunne gjengi og drøfte sentrale trekk i arkitektur- og designfagenes teori og praksis.

• beherske grunnleggende ferdigheter i akademisk skriving, spesielt kritisk og korrekt kildebruk.

• være i stand til å sette ditt eget studium inn i en større faglig og samfunnsmessig sammenheng.

Working and learning activities

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger som holdes av fagfolk fra samtlige institutter. Til hver forelesning hører det én pensumtekst samt en kort liste med anbefalt litteratur. To ganger i løpet av semesteret skal du levere en kort tekst (ca 400 ord) over oppgitt emne (en i midten av semesteret og en ved semesterets slutt

Curriculum

Pensumlite i Leganto.

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)IndividualPass / fail
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:Individual
Grading scale:Pass / fail
Comment:

60 150 GK5 City and Architecture

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
GK5 By og arkitektur
Credits: 
20
Course code: 
60 150
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Halvor Weider Ellefsen
Required prerequisite knowledge

Du må ha bestått følgende emner: 

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

80 112 GK1 Examen philosophicum

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

40 120 GK3 Bybolig

40 140 GK4 Offentlig bygning

Course content

GK5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Emnet er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING

GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.

Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.

Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag.  Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

 

Learning outcome

Emnet skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt emne ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studioemnet oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Working and learning activities

Innholdet i emnet, inkludert semesteroppgave, studiereise og organisering av undervisning og veiledning, koordineres med emne 61 150 Fellesrom - By og landskap.

Emnet er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere. 

Parallelt med dette emnet følger studentene emne 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning, delgjennomganger og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Curriculum

Litteraturlisten er tilgjengelig i Leganto.

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Not required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Courseworks required:
Presence required:Not required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)-Pass / failHovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:-
Grading scale:Pass / fail
Comment:Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.

60 151

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
GK5 By- og byplanhistorie
Credits: 
6
Course code: 
60 151
Level of study: 
Master
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Eirik Stokke
Jonny Aspen
Required prerequisite knowledge

Du må ha bestått følgende emner:

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

80 112 GK1 Examen philosophicum

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

40 120 GK3 Bybolig

40 140 GK4 Offentlig bygning

Course content

Emnet gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Emnet tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Det undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosiokulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studioemnet 60 150 GK5 By og arkitektur gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Learning outcome

Kunnskaper:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie.

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.

Kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.
Working and learning activities

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

Curriculum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Courseworks required:
Presence required:Required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Home Examination-A-F
Vurderinger:
Form of assessment:Home Examination
Grouping:-
Grading scale:A-F
Comment:

61 110 Form: Landscape laboratory

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Form - Landskapslaboratorium
Credits: 
24
Course code: 
61 110
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Silje Kolltveit
Required prerequisite knowledge

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Course content

Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen er delt inn i tre hovedkomponenter; studioundervisning, analog tegning og digital tegning.

Undervisningen og læringen er sentrert omkring flere prosjektarbeid med mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:

  • Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
  • Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
  • Analoge tegneteknikker
  • Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
  • Bruk av skolens verksteder
  • Modellbygging
  • Grunnleggende plantekunnskap
  • Innføring i forskjellige arbeidsprosesser

Undervisningen i det første studieåret markerer starten på et sammenhengende forløp. De kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av landskapsarkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid. 

Learning outcome

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap: 

  • Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
  • Konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • Forholdet mellom rom og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut.
  • Om landskapsarkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig. 
  • Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former. 
  • Grunnleggende kartforståelse.
  • Grunnleggende kunnskap om plantenes anatomi, fysiologi og form samt ulike vegetasjonstyper. 

 

Du skal ha opparbeidet deg følgende ferdigheter: 

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt landskapsarkitekturprosjekt ved å anvende fagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid. 
  • Studenten skal kjenne og beherske grunnleggende ferdigheter i digitale tegne- og formidlingsprogrammer.
  • Studenten skal kunne bruke grunnleggende analoge representasjonsformer som tegning o modell i utviklingen av prosjekter, samt kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
  • Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer.
  • Studenten skal arbeide med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
  • Studenten skal kunne beskrive og kjenne igjen ulike vegetasjonstyper, og beskrive planters anatomi og fysiologi, samt bruke planter aktivt i formgivning og utviklingen av prosjekter.

 

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse: 

  • Studenten skal få en grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen.
  • Studenten skal få kompetanse i å kunne redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring landskapsarkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal få kompetanse i å kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig landskapsarkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal få en grunnleggende forståelse av hvordan planter kan benyttes som formgivende element inn i prosjektene. 
Working and learning activities

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider, individuelt og i gruppe.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Curriculum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)-Pass / fail
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:-
Grading scale:Pass / fail
Comment:

61 131 Landscape Media: Landscape and Terrain Forming

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Landskapsmedia: Landskaps- og terrengforming
Credits: 
6
Course code: 
61 131
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Erik Munkebye
Required prerequisite knowledge

Du må ha bestått følgende emner: 

61 110 Form - Landskapslaboratorium

61 120 Form - Parklaboratorium

Course content

Studenten introduseres for verktøy og metoder for terrengutforming.

Learning outcome

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap:

  • Kunnskap om verktøy og metoder for terrengutforming
  • Kunnskap om sentrale begreper innen terrengutforming

Du skal ha opparbeidet deg følgende ferdigheter:

  • Evne til å analysere og gjengi landskapets former/landskapsformer
  • Evne til å forme og manipulere terrenget og forstå konsekvensene av det

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse:

  • Kunne anvende forståelsen av landskapets oppbygging og form i utformingen av terreng
  • Kunne anvende verktøy og metoder til utformingen av terreng
Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, eget prosjektarbeid, modellstudier og feltarbeid. Prosjektarbeidene skal resultere i innleveringer på Moodle.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

Curriculum

Litteraturliste vil være tilgjengelig i Leganto

 

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)-A-F
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:-
Grading scale:A-F
Comment:

61 151 Urban planning history

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
By- og byplanhistorie
Credits: 
6
Course code: 
61 151
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Eirik Stokke
Jonny Aspen
Required prerequisite knowledge

Du må ha bestått følgende emner: 

61 110 Form – Landskapslaboratorium 

80 112 GK1 Examen Philosophicum

61 120 Form – Parklaboratorium 

61 121 Landskapsarkitekturens historie 

61 123 Økologi for landskapsarkitektur – økologisk form og funksjon 

61 133 Systemer – Naturlaboratorium 

61 143 Systemer – Bynaturlaboratorium

Course content

Emnet gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Emnet tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Det undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosiokulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studioemnet 61 150 Fellesrom - by og landskap gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Learning outcome

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie

Du skal ha opparbeidet følgende ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis
Working and learning activities

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Curriculum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto. 

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Courseworks required:
Presence required:Required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Home Examination-A-F
Vurderinger:
Form of assessment:Home Examination
Grouping:-
Grading scale:A-F
Comment:

61 133 Systems - Nature Laboratory

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Systemer – Naturlaboratorium
Credits: 
20
Course code: 
61 133
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Elisabeth Ulrika Sjødahl
Required prerequisite knowledge

Du må ha bestått følgende emner:

61 110 Form - Landskapslaboratorium

61 120 Form - Parklaboratorium

Course content

Emnet gir en introduksjon til landskapets fysiske oppbygging og undersøker hvordan naturlige systemer fungerer og former landskap.

Gjennom prosjektarbeid belyses sammenhenger mellom større system og stedspesifikke variasjoner, samt hvordan transformasjon av landskapet virker inn på de naturgitte forhold.

Emnet bygger videre på formgivningen fra første studieår og legger til forståelsen for større skalaer og hvordan landskapets former er blitt til. Samspillet mellom hydrologi, økologi, geomorfologi og klimatiske forhold studeres med fokus på hvordan dette påvirker, og kan benyttes, i formgivning.

Vann og økologi som kvalitet og endringselement er sentralt i emnet.

Learning outcome

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap:

  • Grunnleggende kunnskap om landskapets fysiske oppbygging, geologi, hydrologi og økologi
  • Grunnleggende kunnskap om klimatiske forhold som påvirker og former landskapet på tvers av skalaer
  • Forståelse av hvordan naturlige systemer kan brukes i formgivning
  • Grunnleggende kunnskap om utvikling og formgivning av et landskapsprosjekt       

Du skal ha opparbeidet følgende ferdigheter:

  • Bruk av landskapsanalyse til å beskrive kvaliteter og romlig oppbygging
  • Anvende forståelsen av hydrologiske og økologiske forhold i formgivning
  • Bruk av tegning, modell og digitale verktøy i karlegging, analyse og prosjektering

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse:

  • Formgivningskompetanse
  • Selvstendig undersøkende og analytisk arbeid
  • Evne til muntlig og skriftlig fremstilling
  • Grunnleggende forståelse av sammenhenger i naturlige systemer
Working and learning activities

Undervisningen foregår hovedsakelig i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning, gjennomganger og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Curriculum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Excursions Required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Excursions
Courseworks required:
Presence required:Required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)-Pass / fail
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:-
Grading scale:Pass / fail
Comment:

61 134 Ecology for landscape architecture - Ecological communities and systems

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Økologi for landskapsarkitektur – økologiske samfunn og system
Credits: 
4
Course code: 
61 134
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2024 Autumn
Assessment semester: 
2024 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2024
Person in charge
Kari Anne Bråthen
Required prerequisite knowledge

Du må ha bestått følgende emner:

61 110 Form - Landskapslaboratorium

61 120 Form - Parklaboratorium

61 123 Økologi for landskapsarkitektur - Økologisk form og funksjon

Course content

Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn, dannelsen av disse, og hvordan økologiske samfunn inngår i økosystem. Emnet gir videre en innføring i sammenhengen mellom økologiske samfunn, biodiversitet og naturtyper og viser til hvordan disse dels er definert ut fra abiotiske vilkår og dels er definert ut fra biotiske vilkår. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og romlige skalaer for abiotiske og biotiske vilkår gjennomgås.

Learning outcome

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap: 

  • Kjennskap til sammenhengen mellom biodiversitet og økologiske samfunn
  • Kjennskap til økologiske konsepter som forklarer dannelsen av og opprettholdelsen av økologiske samfunn
  • Kjennskap til sammenhengen mellom abiotiske og biotiske vilkår, romlig skala og ulike økologiske samfunn

Du skal ha opparbeidet deg følgende ferdigheter:

  • Kunne integrere biodiversitet og andre økologiske konsepter i beskrivelsen av økologiske samfunn 
  • Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og naturtyper
  • Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og økosystem

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse: 

  • Kunne relatere biodiversitet i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
  • Kunne anvende økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
  • Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen 
Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe. Anvendelse av den teoretiske kunnskapen gjøres opp mot og/eller integrert i prosjektarbeid i studioemnet.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

 

Curriculum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto. 

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)-Pass / fail
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:-
Grading scale:Pass / fail
Comment:

Pages